Paneldiskusjon om raseteori: – Norge er veldig hvitt

– Man vil at rasediskusjonen til slutt skal komme til en slags konklusjon, at nå vi ferdig – men det gjør den ikke, sier Federico Settler, som deltok i en diskusjon om raseperspektiver onsdag. 

Et portrett av en mann

EN SLAGS KONKLUSJON: – Man vil at rasediskusjonen til slutt skal komme til en slags konklusjon, at nå er den ferdig – men det gjør den ikke, sa førsteamanuensis Federico Settler fra University KwaZulu-Natal under en digital paneldebatt arrangert av Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved  UiO. 

Foto: University of KwaZulu-Natal

Kritisk raseteori er et litterært rammeverk som utforsker hvordan spørsmål tilknyttet rase og etnisitet – og da spesielt rasisme – har vært med på å forme samfunnet opp gjennom årene, og fortsatt gjør det i dag.

Onsdag arrangerte Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS), sammen med African Students Association, et webinar der disse teoriene ble diskutert. Konferansier for webinaret var Rebecca Scherr, professor i engelskspråklig litteratur ved ILOS, som også deltok i fjorårets «Black Lives Matter»-diskusjon på HumSam-biblioteket.

Kritisk raseteori har skapt stor debatt i USA denne våren, hvor de fire delstatene Idaho, Iowa, Oklahoma og Tennessee har innført lovverk som legger sterke begrensninger på hvordan det er tillatt å undervise om rase og etnisitet i klasserommene. EdWeek skriver at de som uttrykker støtte for lovforslagene forteller at det er nettopp for å få skoler til å slutte å undervise kritisk raseteori, som belyser hvordan ulike strukturer i samfunnet forsterker rasistiske holdninger, lovverk og standarder.

Vil fremme andre perspektiver

Critical Race Theory (CRT)

Critical Race Theory er et rammeverk som tilbyr en rase-bevisst tilnærming til å forstå utdanningsulikhet og strukturell rasisme, for å finne løsninger som fører til større rettferdighet. 

Ved å plassere rase i sentrum av analyse, undersøker forskere som benytter Kritisk raseteori blant annet lovverk og generelle samfunnstrender for å avdekke de synlige og mindre synlige måtene rasistiske ideologier, strukturer og institusjoner skaper og opprettholder ulikhet mellom personer av ulike etnisiteter.

Kilde: Oxford Research Encyclopedia

Panelistene besto av Kristina Iversen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, kjønnsforsker Elisabeth Stubberud fra NTNU i Trondheim, Neel Ahluja fra Universitetet i California, og Federico Settler fra University of KwaZulu-Natal i Sør-Afrika.

Settler, som har vært gjesteforsker ved UiO, og som er vokst opp som svart i Sør-Afrika, fortalte at han var opptatt av å bruke perspektivene til å belyse virkeligheten til personer som ham selv i sitt akademiske arbeid. 

– Den opplevde virkeligheten til marginaliserte mennesker. Det er en hvit normativ virkelighet som  ellers alltid er i forgrunnen, forklarte Settler, blant annet med henvisning til den vestlige forskningslitteraturens kanon. 

– Man vil at rasediskusjonen til slutt skal komme til en slags konklusjon, at nå er den ferdig – men det gjør den ikke, sa Settler. 

Han mener at det i lang tid var en antirasistisk agenda som dominerte i kulturen, men så avtok dette på et tidspunkt.

– Så nådde man et punkt der man kanskje følte at "ok, nå går det bedre". Det (rasisme) blir et slags ubehag som mange helst foretrekker å ignorere, la han til.

Og så kom den høyrepopulistiske bølgen, hvor man så nye tendenser til økt fremmedfiendtlighet i en rekke land rundt om i verden.

Neel Ahuja fra universitetet i California (UC) fortalte at kritisk raseteori er spesielt viktig i dag, blant annet sett i sammenheng med den høyrepopulistiske og nasjonalistiske bølgen flere deler av verden har opplevd, både på nett og i mange lands politiske sfærer. Han viste til valget av Donald Trump og den konservative utviklingen i en rekke europeiske land som eksempler på dette. 

Ahuja tror at mange i Vesten kanskje føler seg truet av en kultur som har endret seg mye de siste tiårene, og trakk fram migrasjonsbølgen som en katalysator for de politiske endringene. Relevant for rasismedebatten er selvfølgelig også diskusjonen om avkolonisering av akademia som har gått de siste årene. Ahuja mener at heller ikke universitetene og kunnskapsproduksjonen derfra har operert i et vakuum.

– Universitetet er ikke en objektiv institusjon, men er sterkt knyttet til samfunnet den er en del av. Studier på etnisitet har stilt spørsmål ved selve grunnlaget for hvordan kunnskapsproduksjonen ved verdens universiteter faktisk foregår, sa han, med tanke på hvorfor debattene om rasisme og avkolonisering har vært så opphetede de siste årene.

– Alt som bringer en form for raserelatert kritikk blir i disse dager presentert som en slags ny radikal diskurs som skaper sjåvinisme mot hvite, sa Ahuja, og hevdet at «kritisk raseteori er interessant fordi den tilbyr perspektiver på hvorfor denne globale politiske baksmellen har kommet». 

– Norge er veldig hvitt

Stubberud og Iversen fortalte begge litt om den kritiske raseteoriens plass i Norge, og hvordan de selv forsøker å implementere elementer fra den i sin egen forskning og undervisning. Stubberud forklarte hvordan hun har en særlig interesse for hvordan undertrykking videreføres gjennom eksisterende lovverk, og de mer strukturelle faktorene. Iversen, hvis doktorgrad handler om «hvithet og kolonialitet i skandinavisk samtidspoesi», fortalte at hun jobber mye med undervisning, og vedgår at en utfordring er at 

– I Norge er det jo veldig hvitt, sa Iversen, og fortsatte: 

– Jeg er hvit, studentene er for det meste hvite, de fleste av mine kolleger er hvite, sa hun, og fortalte om viktigheten og utfordringene med hvordan å få inn andre perspektiver i auditoriene og i forskningen.

Hun tok også opp at en av de sentrale diskusjonene omkring dette temaet i Norge har vært den langvarige undertrykkingen av samene, og fortalte at det er noe hun mener er viktig å diskutere med studentene.

Emneord: rasisme, Litteratur, Forskning, Forskningsformidling, forskningsetikk Av Knut Anders Finnset
Publisert 4. juni 2021 08:52 - Sist endra 4. juni 2021 08:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere