Det medisinske fakultet kan miste 25 millioner til grunnforskning

UiO mener avviklingen av gaveforsterkningsordningen ikke bør gjelde for tidligere donasjoner. – Ordningen har hele tiden hatt en klausul om at utbetalinger vil bli gjennomført med forbehold om framtidig statlig finansiering, påpeker områdedirektør Jesper W. Simonsen i Forskningsrådet.

VIL TA OPP SAKEN MED FORSKNINGSRÅDET: – At avviklingen av  gaveforsterkningsordningen får tilbakevirkende kraft, er urimelig både overfor forskergruppene som har lagt pengene inn i sine budsjettplaner, og overfor giverne, mener rektor Svein Stølen ved UiO.

Foto: Ola Gamst Sæther

Gaveforsterkningsordningen for forskning som ble innført i 2006, har med unntak av årene 2012 og 2013, utløst et tillegg fra staten på 25 prosent på private gaver på minst tre millioner kroner gitt til langsiktig, grunnleggende forskning.

På Universitetet i Oslo er det først og fremst Det medisinske fakultet som har nytt godt av ordningen, som ble avviklet i desember 2020.

Fakultetet har ifølge økonomisk leder Gaute Frøisland de siste årene mottatt i snitt 60 millioner kroner årlig i donasjoner til grunnleggende, langsiktig forskning. Dette betyr at fakultetet er blitt tildelt i snitt 15 millioner kroner årlig i gaveforsterkningsmidler.

– Disse pengene er utrolig viktige for oss av flere årsaker, understrekte dekan Ivar Prydz Gladhaug i intervju med Uniforum i mars

Gladhaug la vekt på ordningens betydning som et insentiv til å donere penger til prosjekter innenfor langsiktig grunnforskning. Han viste også til at gaveforsterkningsmidlene er blitt brukt til å dekke driftsutgifter i tilfeller hvor givere har krevd at pengene skal gå direkte til forskning.

– Avviklingen av gaveforsterkningsordningen vil kort og godt føre til at det blir utført mindre grunnleggende, langsiktig forskning, slo dekanen fast.

25 millioner kroner utestående

For forskningsmiljøene på Det medisinske fakultet handlet det imidlertid ikke utelukkende om donasjoner gitt etter at ordningen ble avviklet i desember 2020.

Fakultetet ber om å få utbetalt 25 millioner kroner i gaveforsterkningsmidler på donasjoner som kom før ordningen ble avviklet. Brorparten av disse pengene er utløst av donasjoner til Institutt for klinisk medisin.

Årsaken til at disse pengene ikke er blitt utbetalt er at søknadene om gaveforsterkningsmidler de siste årene har utgjort et større samlet beløp enn rådet har hatt bevilgninger til å dekke. Det har derfor vært en køordning hvor søknader er blitt overført til neste budsjettår.

Forventer at midlene vil bli bevilget

I januar i år kom imidlertid beskjeden fra Forskningsrådet om at søknader som ikke fikk utbetalt gaveforsterkningsmidler for 2020, vil bli avslått.

– For forskningsgruppene som har regnet med disse pengene i sine budsjetter, er denne beskjeden dramatisk. Fakultetet mener og vil argumentere for at avviklingen av gaveforsterkningsordningen ikke kan gjelde donasjoner til forskningsprosjekter som ble startet opp før ordningen ble avviklet, understrekte dekan Ivar Prydz Gladhaug overfor Uniforum.

Fakultetsdirektør Unn-Hilde Grasmo-Wendler fortalte om en anstrengt stemning på fakultetet.

– Vi er svært skuffet over at gaveforsterkningsordningen ikke videreføres, men vi har fortsatt en forventning om at millionene vi har utestående, vil bli bevilget, uttalte hun til Uniforum.

Smålig forslag

Sammen med de daværende rektorene ved NTNU og ved universitetene i Tromsø og Bergen oppfordret UiO-rektor Svein Stølen regjeringen om å trekke forslaget om å avvikle ordningen i sitt utkast til statsbudsjett for 2021. Oppfordringen kom i et debattinnlegg i Khrono i november 2020 under tittelen «Smålig kutt i støtte til private gaver til forskning». 

"Sammenlignet med mange andre land har vi lite privat finansiering av forskning i Norge, og argumentene som ble brukt da ordningen ble innført (og gjeninnført), gjelder fremdeles," poengterte de fire rektorene.

"Det er umulig å vite eksakt hvilke økonomiske konsekvenser dette kuttet vil få på sikt. Private givere vi har vært i kontakt med, har understreket at statens forsterking er en forutsetning for gaven. Med dette siste kuttet vil staten kutte bevilgningene til grunnforsking med ca. en halv milliard kroner i perioden 2020-2030. Hverken vi eller regjeringen kan vite sikkert, men vi tror at dette kuttet minst kan bli doblet om effekten av reduserte insentiv til private givere regnes med," var spådommen til rektorene ved landets største universiteter.

Jobber for å få ordningen tilbake

I desember 2020 kom likevel beskjeden om at gaveforsterkningsordningen for langsiktig, grunnleggende forskning ville bli opphevet, etterfulgt av en kunngjøring fra forskningsrådet i januar 2021 om at det ikke ville bli bevilget mer penger til ordningen.

Gaveforsterkningsordningen er viktig for oss, og vi jobber med å få den tilbake, sier rektor Svein Stølen til Uniforum.

At Det medisinske fakultet har 25 millioner kroner utestående fra 2019 og 2020, kjente han ikke til, da Uniforum tok kontakt.

– Jeg var ikke klar over at denne endringen også fikk tilbakevirkende kraft.  Dette er urimelig både overfor forskergruppene som har lagt disse pengene inn i sine budsjettplaner, og overfor giverne, understreker Stølen.

– Dette vil vi ta opp i vår dialog med Forskningsrådet, presiserer han.

FORSKNINGSRÅDET HAR INGEN PENGER Å DELE UT: – Vår rolle har vært å forvalte gaveforsterkningsordningen, og vi har ingen penger vi kan bruke til dette formålet etter at ordningen ble avviklet, presiserer områdedirektør Jesper W. Simonsen.

Hele tiden forbehold om framtidig finansiering

Områdedirektør Jesper W. Simonsen i Norges forskningsråd har hatt gaveforsterkningsordningen som et av sine ansvarsområder.

– Hensikten med denne ordningen har vært å stimulere private donasjoner til grunnleggende, langsiktig forskning. Forskningsrådets oppgave har vært å forvalte denne ordningen ut fra regler fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Vi har ikke laget noen regler, påpeker han.

– Jeg har forståelse for at mange kan ha gjort disposisjoner som gjør at de nå kommer dårligere ut, og jeg skjønner at mange er skuffet over at disse pengene ikke blir utbetalt.  Men slik reglene for ordningen var, har søknader blitt innvilget med forbehold om at retten til utbetalinger forutsetter at pengene blir bevilget av Stortinget. I våre tilsagnsbrev har vi tatt med at utbetalinger utenfor inneværende år ville bli gjennomført med forbehold om dette, understreker Simonsen.

Usikkerhet rundt ordningen i mange år

Gaveforsterkningsmidlene som faller bort, er for donasjoner helt tilbake til 2019. Ser du at noen givere kan oppleve at staten har brutt sin del av avtalen?

Premissene for ordningen mener jeg har vært tydelige, men jeg forstår at dette oppleves som uheldig også for giverne.  Gaveforsterkningsordningen har vært en stimuleringsordning og en påskjønnelse til personer og organisasjoner som har donert penger til forskning, men det har vært usikkerhet og diskusjoner rundt denne ordningen i mange år. Et av spørsmålene som er blitt stilt, er om det har vært riktig å båndlegge offentlige midler basert på private donasjoner.

Ledelsen ved UiO vil ta spørsmålet om gaveforsterkningsmidlene som Det medisinske fakultet mener å ha utestående, opp med Forskningsrådet. Kan Forskningsrådet bidra til å finne en løsning?

Vi har ingen myndighet i denne saken. Vår rolle har som sagt vært å forvalte ordningen, og vi har ingen penger vi kan bruke til dette formålet, etter at ordningen ble avviklet, presiserer Jesper W. Simonsen

Har gaveforsterkningsordningen bidratt til større private donasjoner til langsiktig, grunnleggende forskning?

– Det er vanskelig å si om ordningen har hatt utløsende effekt for nye givere og større gaver til forskning. Dette har vi ikke grunnlag for å si noe om, svarer Forskningsrådets representant.

 

 

Emneord: Forskningspolitikk, Forskning Av Grethe Tidemann
Publisert 6. mai 2021 05:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere