ꟷ Nå må myndighetene vurdere hva de vil med Det medisinske fakultet på UiO

Da Stortinget avviklet gaveforsterkningsordningen, stoppet også utbetalinger til prosjekter med startdato opptil to år før ordningen forsvant. Inntektstapet kommer på toppen av store kutt i basisbevilgningene til Det medisinske fakultet.  Mindre forskning og dårligere undervisning kan bli konsekvensene av innstrammingene.

­KREVER UTESTÅENDE MIDLER: Gaveforsterkningsordningen for forskning ble avviklet i desember 2020, men stansen i utbetalinger kan ikke gjelde donasjoner som ble gitt før vedtaket, argumenterer ledelsen ved Det medisinske fakultet.

Foto: Øystein Horgmo Medisin UiO

Gaveforsterkningsordningen ble innført i 2006, og har med unntak av årene 2012 og 2013, innebåret at instituttene ved Det medisinske fakultet har fått 25 prosent ekstra på toppen av private gaver.

ꟷ Forutsetningen har vært at pengene skal brukes på prosjekter innenfor langsiktig, grunnleggende forskning, opplyser Unn-Hilde Grasmo-Wendler, fakultetsdirektør ved Det medisinske fakultet.  Hun møter Uniforum sammen med økonomileder Gaute Frøisland og dekan Ivar Prydz Gladhaug.

Gaveforsterkningsordningen

Private gaver på minst tre millioner kroner gitt til langsiktig, grunnleggende forskning har utløst et tillegg fra staten på 25 prosent av gavebeløpet, såkalt gaveforsterkning.

Universiteter, høgskoler med doktorgradsrett, Forskningsrådet, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Det Norske Videnskaps-Akademi kunne søke innenfor denne ordningen.

Giveren måtte være en enkeltperson eller et annet privat rettssubjekt.

Forskningsrådet har forvaltet gaveforsterkningsordningen på vegne av Kunnskapsdepartementet.

Insentiv til private givere

Blant fakultetets største givere er for eksempel Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norske kvinners sanitetsforening

ꟷ Disse pengene er utrolig viktige for oss av flere årsaker, forteller Prydz Gladhaug.

ꟷ Vi er i en konkurransesituasjon med sykehusene som driver med klinisk forskning. For mange private givere har gaveforsterkningsordningen vært et ekstra insentiv til å donere penger til prosjekter innenfor langsiktig grunnforskning, understreker han.

Han forteller at en del givere stiller betingelser om at donasjonene ikke skal brukes til å dekke driftsutgifter knyttet til forskningen. Eksempler på slike driftsutgifter kan være tilpasninger av lokaler, husleie, strømutgifter, generelle administrasjonskostnader og transportutgifter og annet i forbindelse med datainnsamling.

ꟷ I tilfeller hvor givere har krevd at pengene skal gå direkte til forskningen, har vi kunnet bruke pengene fra gaveforsterkningsordningen til å dekke driftsutgifter, poengterer Prydz Gladhaug

Uventet og nedslående

Da Stortinget i desember 2020 vedtok å avvikle gaveforsterkningsordningen, kom dette overraskende på fakultetet.

Gaute Frøisland forteller at fakultetet de siste årene har mottatt i snitt 60 millioner kroner hvert år i donasjoner til grunnleggende, langsiktig forskning. Dette har utløst 15 millioner kroner årlig i gaveforsterkningsmidler.

ꟷ Når denne ordningen uten forvarsel og med et pennestrøk ble fjernet i desember, kom dette som en svært uventet og svært nedslående nyhet, konstaterer fakultetsdirektør Unn-Hilde Grasmo-Wendler.

ꟷ Vi kan heller ikke se at det er blitt gitt noen ordentlig forklaring på hvorfor regjeringen har valgt å fjerne denne type gaveforsterkning, legger hun til.

Dette er penger instituttene har lagt inn i sine budsjettplaner, supplerer dekan Ivar Prydz Gladhaug og peker på at fakultetets forskningsprosjekter typisk har en planleggingshorisont på tre til fem år.

– Konsekvensen av at gaveforsterkningsmidlene faller bort er at mange prosjekter nå må nedtrappes.

Rammer særlig medisinsk forskning

Dekanen forteller om sterke reaksjoner både i forskningsmiljøene og blant givere og trekker fram uttalelser fra nobelprisvinner Edward Moser og assisterende generalsekretær i Kreftforeningen Ole Alexander Opdalshei i tidsskriftet Dagens Medisin.

– Dette rammer uforholdsmessig mye medisinsk forskning, påpekte Moser i januar. I intervjuet fortalte han om konsekvensene av avviklingen av gaveforsterkningsordningen for K. G. Jebsen-senteret for Alzheimers sykdom.

– Det blir en reduksjon, enten i antall stillinger eller i utstyr. Det blir nedskalert aktivitet, som gjør at det vil ta lenger tid å nå målene våre, konkluderte han.

Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen Ole Alexander Opdalshei kritiserte denne måneden beslutningen om å avvikle gaveforsterkningsordningen.

– Det gir en uheldig signaleffekt. Vil man satse på forskning så er det et stort behov for private gaver og stimulering til det, argumenterte Opdalshei.

– Dette er synspunkter vi slutter oss til, sier Prydz Gladhaug.

– Avviklingen av gaveforsterkningsordningen vil kort og godt føre til at det blir utført mindre grunnleggende, langsiktig forskning.

25 millioner kroner utestående

For forskningsmiljøene på Det medisinske fakultet handler det ikke utelukkende om donasjoner gitt etter at ordningen ble avviklet i desember.

Økonomisk leder ved fakultetet Gaute Frøisland forteller at fakultetet har 25 millioner kroner utestående i gaveforsterkningsmidler hos Norges forskningsråd. Brorparten av disse pengene er utløst av donasjoner til Institutt for klinisk medisin

– Forskningsrådet har hatt ansvaret for å forvalte ordningen på vegne av Kunnskapsdepartementet. De siste årene har søknadene om gaveforsterkningsmidler utgjort et større samlet beløp enn rådet har hatt bevilgninger til å dekke. Det har derfor vært en køordning hvor søknader er blitt overført til neste budsjettår, forklarer han.

–  Men dette er forsinkelser vi har visst om, og penger vi har regnet med i våre framtidig budsjettplaner.

BEKYMRET FAKULTETSLEDELSE: – Vi har allerede skåret ned administrasjonen til beinet. Nå nærmer vi oss et punkt hvor innsparingene vil ramme forskning og undervisning, slår økonomileder Gaute Frøisland, fakultetsdirektør Unn-Hilde Grasmo-Wendler og dekan Ivar Prydz Gladhaug fast. Foto fra zoom-møte: Grethe Tidemann

Kan ikke ha tilbakevirkende kraft

I januar kom imidlertid beskjeden fra Forskningsrådet om at søknader som ikke fikk utbetalt gaveforsterkningsmidler for 2020, og som ligger i kø for å få utbetalt penger, vil bli avslått.

Begrunnelsen som blir gitt på Forskningsrådets nettsider, er at alle midlene som ble bevilget for 2020 er fordelt, og at det ikke vil bli bevilget midler til ordningen i 2021. 

– For forskningsgruppene som har regnet med disse pengene i sine budsjetter, er denne beskjeden dramatisk, konstaterer dekan Ivar Prydz Gladhaug.

– For oss er det vanskelig å forstå denne beslutningen. Fakultetet mener og vil argumentere for at avviklingen av gaveforsterkningsordningen ikke kan gjelde donasjoner til forskningsprosjekter som ble startet opp før ordningen ble avviklet, understreker han.

ABE-reformen

Regjeringen innførte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) i 2015, og har siden kuttet budsjettet til alle statlige virksomheter med 0,5-0,7 prosent årlig.

Ved å kutte driftsutgiftene til statlige virksomheter og fordele kuttene til politisk prioriterte områder, ville regjeringen gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for å finansiere satsninger.

På toppen av andre kutt

Fakultetsdirektør Unn-Hilde Grasmo-Wendler peker på at tapet av gaveforsterkningsmidlene kommer i en situasjon hvor fakultetet gjennom flere år er blitt pålagt å spare penger gjennom såkalte ABE-kutt og rammekutt.

– Siden 2015 har vi kuttet til sammen 177 millioner kroner i administrasjon. Nå nærmer vi oss et punkt hvor økonomisk logikk tilsier at fakultetet ikke har kapasitet til å akkumulere ytterligere kutt.  Administrasjonen har hele tiden hatt et sterkt fokus på å jobbe mest mulig effektivt. Det er rett og slett ikke rom for ytterligere effektivisering, presiserer fakultetsdirektøren.

Overskudd vil bli til underskudd

Det medisinske fakultet hadde et akkumulert overskudd på sitt basisbudsjett på ca. 90 millioner kroner ved utgangen av 2020. Denne reserven betyr imidlertid ikke at fakultetet kan glemme økonomiske bekymringer de kommende årene.

– Det er feil å si at dette er ubundne midler. Det meste av disse pengene er bundet opp til kommende prosjekter og forpliktelser, understreker Gaute Frøisland.

– Hittil har vi klart å bufre kuttene via eksterne midler, sier han og omtaler gaveforsterkningsmidlene som en del av dette regnestykket.

– Nå ser vi at vi er kommet til et punkt hvor det vil bli svært krevende å opprettholde økonomisk balanse de kommende årene.

Vil ramme den faglige aktiviteten

– Vi kan ikke fortsette å kutte kostnader uten at det går ut over vår faglige aktivitet, konstaterer fakultetsdirektøren.

– Skal vi opprettholde økonomisk balanse slik situasjonen er nå, må vi trappe ned forskningen og legge om deler av profesjonsutdanningen fra undervisning i små grupper til undervisning som store forelesninger, sier hun og legger til at dette er en situasjon hverken fakultetsledelsen eller studentene ønsker. En slik omlegging av undervisning vil heller ikke være i tråd med kravene til hva en medisinstudent skal lære. 

– Kravet myndighetene stiller til oss er at vi skal ha mer og ikke mindre teambasert læring, påpeker dekanen.

Unn-Hilde Grasmo-Wendler forteller om en anstrengt stemning på fakultetet.

– Vi er svært skuffet over at gaveforsterkningsordningen ikke videreføres, men vi har fortsatt en forventning om at millionene vi har utestående, vil bli bevilget, tilføyer hun. 

Nå frykter fakultetsledelsen at myndighetene også vil videreføre ABE-kuttene og det generelle rammekuttet.

– Vi må tilpasse oss en hverdag med strammere budsjetter, men skal vi kutte mer nå, må departementet vurdere hva de vil med virksomheten vår.

 

 


 
Av Grethe Tidemann
Publisert 29. mars 2021 12:44 - Sist endra 29. mars 2021 12:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere