Radar utviklet av UiO-professor lander på Mars på torsdag

– Dette er en historisk uke i norsk teknologi- og romfartshistorie, sier direktør John-Mikal Størdal ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i en pressemelding. 

Torsdag kl. 21.45 lander Nasas nyeste Mars-ekspedisjon. Kjøretøyet Perseverance skal samle inn prøver fra overflaten og lete etter tidligere liv.

Ett av de vitenskapelige instrumentene om bord er laget i Norge, hos FFI. Georadaren Rimfax skal se ned i berggrunnen og lete etter spor etter vannet vi vet fantes på Mars-overflaten tidligere. Spørsmålet er om det noen gang utviklet seg liv i vannet. Perseverance skal ta minst 20 prøver av overflaten som skal samles inn av en senere ekspedisjon og sendes tilbake til jorden for analyser.

Styres fra UiO-institutt

Utviklingen av instrumentet er blitt ledet av professor Svein-Erik Hamran, som inntil nylig var sjefsforsker ved FFI, og som er professor ved Institutt for teknologisystemer. Det videre arbeidet med Rimfax er nå overført fra FFI til Universitetet i Oslo og det nyoppstartede Centre for Space Sensors and Systems (CENSSS), som ligger ved instituttet på Kjeller. Senterleder Hamran og kolleger skal operere radaren og forske videre på data den sender tilbake.

De første bildene fra overflaten er ventet kun noen minutter etter landing. Målingene med radaren kan komme i gang to uker etter landingen.

Mars 2020 er første trinn i programmet Mars Sample Return, som er et samarbeid mellom Nasa og Den europeiske romfartsorganisasjon ESA. Kjøretøyet skal også eksperimentere med å utvinne oksygen fra atmosfæren, for å legge til rette for fremtidige bemannede Mars-ferder.

Forbereder bemannede Mars-reiser

Det norske laget ble plukket ut i konkurranse med ingeniører og vitenskapsfolk fra hele verden.

Det er FFIs forskning og utvikling på radarteknologi gjennom flere tiår som har lagt grunnlaget for at Norge fikk oppdraget. Instrumentet er utviklet av FFI i samarbeid med Norsk Romsenter og de norske bedriftene Comrod, Kongsberg Norspace AS og Inventas (Bitvis.no). Universitetet i Oslo, Norsk Polarinstitutt og Vestfonna Geophysical har også bidratt vitenskapelig til prosjektet.

– Det er inspirerende å tenke på at norsk teknologi skal brukes på en annen planet. Forskningen på dataene fra radaren vil pågå i årevis, og vil gi oss ny kunnskap om geologien på Mars. Samtidig er instrumentet en del av et mye større bilde, sier Størdal.

– Denne ekspedisjonen er ett av stegene på veien til menneskehetens første bemannede ekspedisjon til en annen planet. Det er vi stolte av å være med på.

– Hvis Mars2020 kan bidra til å bevise at det har vært liv på en annen planet vil det være en av de virkelig store oppdagelsene i menneskets historie, sier FFI-direktøren.