ꟷ Foreløpig har jeg brukt det meste av tiden har på å sette meg inn i senterets virksomhet, røper professor Daniel Naurin. Første oktober overtok han stillingen som senterleder for ARENA Senter for europaforsking.
Ledererfaring fra Gøteborgs universitet
Den europeiske unionen har stått sentralt i forskningen hans helt siden studietiden ved Göteborgs universitet. Da han disputerte i 2004, var temaet lobbyvirksomhet i Sverige og EU. Som postdoktor og deretter som førsteamanuensis og professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet, fortsatte han å forske på interessegrupper og lobbyvirksomhet. Han har også forsket på spørsmål om transparens og offentlighet i politiske prosesser og på spørsmål knyttet til internasjonale forhandlinger, koalisjonsbygging og internasjonale domstoler. I perioden 2009 til 2011 ledet han dessuten Centre for European Studies og deretter Centre for European Research ved det universitetet.
Da posisjonen som koordinator for PluriCourts, et senter for fremragende forskning ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, ble utlyst, grep Daniel Naurin muligheten.
ꟷ Jeg hadde begynt å studere internasjonale domstolers beslutninger og deres mulighet til å påvirke staters politikk, og dette var midt i blinken for meg, sier han.
Dessuten var de to barna hans blitt så store at han ikke lengre trengte å ta like mye hensyn til dem i valg av bosted.
Slått av kronprinsen
Daniel Naurin forteller at han stortrives i Oslo.
ꟷ Du har både marka og sjøen så himla nær, og du trenger bare ta en kort biltur for å komme til et spennende fjellmiljø, påpeker han.
ꟷ Nærheten til naturen betyr enormt mye for livskvaliteten min, slår Daniel Naurin fast.
Han er glad i å løpe og glad i å gå på ski. I de senere årene har vonde knær imidlertid gjort at det har blitt litt mindre løping og stadig mer langrenn.
Naurin deltar i opptil flere løp i året. I Sverige har han gått nesten samtlige, både Ulricehamnsloppet, Ymerloppet, Västgötaloppet, Lövhultsloppet, Billingens Långlopp, Stråkenloppet, Norrbärke Skimaraton og ikke minst det ni mil lange Vasaloppet.
Etter at han flyttet til Norge, har også Birkebeinerrennet fått en plass på kalenderen, og han er slett ikke blant de tregeste mosjonistene. I 2017 gikk han det 54 km lange rennet på 4 timer og 5 minutter. Det er bare noen minutter mer enn kronprins Haakon som kom inn på tiden 3.59, har han merket seg.
ꟷ Det er annerledes å gå skirenn i Norge enn i Sverige, sier han og peker på at riktignok er Vasaloppet langt, men løpet går i et terreng som er nesten helt flatt.
ꟷ I Norge tar oppoverbakkene aldri slutt, spøker han.
Professor i Göteborg og Oslo
I sommerhalvåret tar han seg gjerne en løpetur langs Akerselva eller på St. Hanshaugen som ligger bare noen minutter fra leiligheten på Evald Ryghs plass hvor han bor sammen med kjæresten Katja.
Sommerferiene tilbringer han nesten alltid i Jämtland i den lille byen Vedjeøn hvor hans farmor vokste opp. Der er livet lett å leve. Ofte er lykken å sitte med et fiskesnøre ved et fjellvann.
Selv er han oppvokst i Göteborg. Spør du ham hva han savner mest i Sverige er det familien og vennekretsen.
Naurin har beholdt en tilknytning til sin tidligere arbeidsgiver, Göteborgs universitet, som professor 2 i forskningsprosjektet «Judicial independence under pressure? Building an infrastructure for multidisciplinary research of the Court of Justice of the European Union».
ꟷ Stillingen i Gøteborg inkluderer også litt undervisning, forteller Naurin som nødig vil gi slipp på muligheten til å veilede og undervise studenter.
ꟷ Kontakten med studentene er morsom, og den gjør det hele mer virkelig. Du blir tvunget til å forklare det du holder på med på en annen måte, presiserer han.
Tilbakelagt konflikt
Daniel Naurin vil også fortsette å arbeide som professor ved Pluricourt så lenge senteret eksisterer, det vil si til det legges ned i mars 2023.
ꟷ Stillingen som senterleder for ARENA er en halvtidsstilling, forklarer han og legger til at han også vil ha en tilknytning til Institutt for statsvitenskap.
Da tidligere dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet professor Nils-Henrik M. von der Fehr i 2018 foreslo å legge ARENA inn under Institutt for statsvitenskap, møtte dette sterk motstand i begge miljøene. Institutt for statsvitenskap kom i sitt høringssvar med sterk kritikk mot ARENA, og nedleggelse av senteret ble trukket fram som en mulig løsning.
Daniel Naurin beskriver den anspente stemningen som rådet i denne perioden som et tilbakelagt stadium, men han ser også et behov for å skape sterkere bånd til miljøer på UiO.
ꟷ ARENA har lyktes i å bygge opp et stort internasjonalt kontaktnett. Kanskje bør vi nå legge inn litt ekstra innsats for å bygge opp sterke allianser internt på UiO, sier han, og presiserer at han ønsker mer samarbeid med miljøer både på Det juridiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
ꟷ Målsettingen vår bør være å bidra til å bygge opp et sterkt europaforskningsmiljø på UiO.
Finansieringsutfordringer og generasjonsskifte
ARENAS sterke avhengighet av ekstern finansiering er også blant utfordringene i jobben som senterleder.
ꟷ Det er klart at behovet for å skaffe finansiering kan føles som et press, men dette er noe ARENA har drevet med i mange år med stor suksess. Å søke om finansiering fra EU og andre eksterne kilder er et enormt krevende arbeid, men vi har en fantastisk administrasjon med stor kompetanse innenfor dette feltet, understreker han.
Blant utfordringene trekker Naurin også fram et kommende generasjonsskifte.
ꟷ Vi har en del ansatte som nærmer seg pensjonsalder. I de neste årene blir det derfor viktig at vi lykkes i å få prosjekter som er interessante for fremragende forskere.
ARENA Senter for europaforskning
Forskingsprogrammet ARENA (Advanced Research on the Europeanisation of the Nation-State) ble etablert i 1994 etter initiativ fra professor Johan P. Olsen.
ARENA ble i 2004 en del av Universitetet i Oslo som et senter under Det samfunnsvitenskapelige fakultetet.
ARENA har lokaler i Gaustadalléen 30. i Oslo
ARENA ble i en evaluering utført av Norges Forskningsråd i 2018 definert som et «Centre of Exellence».
Om lag 70 prosent av virksomheten ved ARENA er eksternt finansiert.
ARENA har for tiden 38 medarbeidere inkludert 28 vitenskapelige tilsatte, 3 gjesteforskere, 3 vitenskapelige assistenter og 4 administrative tilsatte. Elleve nasjonaliteter er representert ved senteret.
Et senter uten sluttdato
At ARENA er en senter uten sluttdato, ble beskrevet som et problem da forslaget om å legge senteret inn under Institutt for statsvitenskap kom opp.
ꟷ Hvilken tidshorisont forholder du deg til?
ꟷ ARENA har ingen sluttdato, slår Daniel Naurin fast.
ꟷ Norges forhold til den politiske utviklingen i Europa har heller ikke noen sluttdato, legger han til.
ꟷ Skal vi i Norge forstå vår plass i verden, må vi forstå den politiske utviklingen i Europa. Viktige spørsmål i vår tid som migrasjon, demokrati, domstolenes stilling, klimapolitikk og rettsikkerhet avgjøres i Europa.
ꟷ Rettsvesenet er under press i mange europeiske land, påpeker Naurin og trekker fram Ungarn som et eksempel på et europeisk land som ikke lenger blir regnet som et demokrati. Også i Polen er demokratiet under press. Brexit er et annet spørsmål som vil påvirke norsk politikk de neste årene.
ꟷ NAV-skandalen har gitt oss en viktig påminnelse om hvor viktig det er å ha kunnskap om det europeiske regelverket. Også dommene mot norsk barnevern i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, er et eksempel på hvor viktig det er å komme fram til et regelverk som fungerer på tvers av landegrenser.
ꟷ Vi står utenfor EU, men vi er ikke desto mindre svært avhengige av Europa. Vi trenger ARENA for å kunne forstå og navigere i det europeiske landskapet, slår Naurin fast.
Kjernen i godt forskningshåndverk
ꟷ Hva er bakgrunnen for din store interesse for EU og europeisk integrasjon?
ꟷ For statsvitere er Den europeiske unionen et fascinerende politisk eksperiment. EU er verken en stat eller en internasjonal organisasjon av vanlig type, og unionen utfordrer derfor tradisjonelle statsvitenskapelige teorier om nasjonal og internasjonal politikk, svarer Naurin.
Han beskriver Arena som en utrolig interessant plattform for å forske på spørsmål knyttet til europeisk politikk.
ꟷ Vi skal forske på spørsmål som er viktige for oss og for studentene våre, for de politiske aktørene og for den norske allmennheten. Vår oppgave er å gi interessante svar på disse spørsmålene. Det vil si svar som er underbygget med et troverdig forskningsdesign som binder sammen det empiriske og det teoretiske. Den koblingen er kjernen i godt forskningshåndverk.
Les også:
SV-dekanen: Ikke meningen å uroe folk
ARENA om høringssvar: – Fullt av usakligheter, faktafeil og følelsesutbrudd
Intervju med tidligere ARENA-direktør Erik Oddvar Eriksen:
– Går vi ut av EØS, får vi revolusjon
.jpg?alt=listing)
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere