ARENA-direktør Erik Oddvar Eriksen: – Går vi ut av EØS, får vi revolusjon

ARENA fyller 25 år – men forskning på EU er like aktuelt nå som i 1994.  

Erik Oddvar Eriksen sitter foran en hvit vegg.

Erik Oddvar Eriksen mener at det norske folk ikke vet hvor mye EU påvirker livene våre.

Foto: Ola Gamst Sæther

– NAV-skandalen lærte oss at nordmenn tror de stadig lever i ‘splendid isolation’, at det mangler EU-kompetanse både i forvaltning og rettsvesen. De fire friheter betyr at også trygder – og arbeidsavklaringspenger – ikke kjenner landegrenser.

Det er vanskelig å motsi Erik Oddvar Eriksen den dagen arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie må forklare seg i Stortinget. Den avtroppende lederen for ARENA – senter for europaforskning, ser på saken som nok et utslag av hvor lite nordmenn vet om EU, på tross av forsknings- og opplysningsarbeidet senteret har gjort de siste 25 årene.

– Integrasjonen har gått under radaren til folk, som vi ser i Storbritannia, med brexit nå. Enda de har jo vært med på å lage systemet, påpeker han.

Erik Oddvar Eriksen går av som leder for ARENA – senter for europaforsning til nyttår, etter 12 år som leder. Han fortsetter som forsker ved senteret.

Eriksen kom til ARENA fra Universitetet i Bergen, og har tidligere vært professor ved Universitetet i Tromsø.

Eriksens blogg.

En usynlig vev

Eriksen mener at vi tar EU for gitt, og ikke ser hvor mye vi påvirkes av den gigantiske unionen vi ikke er medlemmer av.

– Skulle vi gått ut av EØS, får vi revolusjon, vi måtte skrive så mange av lovene på nytt. Vi er så tett knyttet sammen at vår såkalte suverenitet er lite å snakke om, hevder han.

ARENA ble opprettet i 1994 etter at det kom fram i debatten opp mot folkeavstemningen at kunnskapsnivået om EU var for lavt i Norge. Nå er det 25-årsjubileum, og på jubileumskonferansen 18. november kommer utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Det syns Eriksen er både veldig hyggelig, og litt ironisk.

– Hun snakker pent om oss. Utenriksdepartementet er de eneste som bidrar med finansiering. I Norge tror vi nemlig EU er utenrikspolitikk. Sannheten er at ethvert departement er medlem av EU, sier Eriksen strengt.

Lite interessert

ARENA har hatt høyt publiseringstrykk siden oppstarten i 1994: tidsskriftsartikler, rapporter og en rikholdig bokproduksjon. Likevel har de som mange i akademia, slitt med å nå ut.

– Problemet er jo å få kunnskapen ut til både det store publikumet og til beslutningstakere. Det er ikke så mange som leser forskningsrapporter og denne type sakprosabøker. Pressen bruker våre folk som kilder, men det blir jo på deres premisser, sier han.

Og det viktigste premisset er ofte umiddelbar nyhetsaktualitet. Nå for tida ringer telefonen ustanselig, bare timen vi sitter sammen, er det to journalister i dagspressen som vil ha tak i Eriksen.

– Vi skrev jo en bok i 2014, kalt Det norske paradoks der vi framholdt at Norge de facto er EU-medlem, at vi er nødt til å overholde alle rettsakter som gjelder det indre marked (og mye mer). Boka ble ikke lagt mye merke til, den ble dog trukket fram i Klassekampen og også i Nordlys nylig, sier Eriksen.

Unik organisasjon

EU blir av mange holdt fram som et helt unikt prosjekt. Det er også en komplisert struktur i stadig endring. Eriksen føler seg på langt nær ferdig med unionen som han har studert i 25 år. 

–  Faglig er det fantastisk interessant. Med den europeiske integreringen lages noe helt nytt. Det finnes ikke noe forbilde. Å følge hvordan det går, er spennende. Hva er grunnen til at det består og er så robust som det er? spør han.

For å gi et eksempel på robustheten kommer Eriksen nok en gang tilbake til Brexit. Han tror mange, også høyt oppe i politikken, undervurderte den institusjonelle stabiliteten i EU.

– Folk som Boris Johnson trodde at EU bare var et konglomerat av stater, hvor man kunne forhandle med hvert enkelt land, og så ville EU gå i oppløsning. Men det kunne de ikke. EU-landene står sammen, og forhandler som en blokk, påpeker han.

Erik Oddvar Eriksen sitter foran en bokhylle
Erik Oddvar Eriksen er svært fornøyd med de nye lokalene til ARENA i Gaustadalléen.

Internasjonalt senter

Erik Oddvar Eriksen kom til ARENA i 1998 fra Universitetet i Bergen. Dit kom han til gamle kolleger, som hadde startet opp senteret under ledelse av nestor i offentlig politikk og administrasjon, Johan P. Olsen. Selv om ARENA er en del av SV-fakultetet, er kanskje dette en av grunnene til at ARENA er et så internasjonalt orientert senter, med mye internasjonalt samarbeid.  

– Akkurat nå har vi prosjekter sammen med for eksempel Oxford, Berlin, Paris, Tübingen, Roma, Brussel, Krakow. Vi jobber veldig internasjonalt, nå også med Brasil, Sør-Afrika, India, Russland og Kina. Vi initierer og koordinerer prosjektene herfra, og har masse partnere. Vi er jo et internasjonalt senter, som kanskje er mer kjent utaskjærs enn her hjemme, innrømmer han. 

I disse dager skriver Eriksen på en artikkel om EUs bidrag til global rettferdighet.

– Global rettferdighet interesserer meg sterkt. Det er derfor vi jobber med partnerne i BRICS-landene, med prosjektet Reconsidering European Contributions to Global Justice, ledet av Helene Sjursen. 

Nå er han også i ferd med å starte et prosjekt med kollega John Erik Fossum hvor de ser på de mulige formene for tilknytning til EU som kan vokse fram etter britenes avtale med EU. Her samarbeider de med prestisjefylte institusjoner som Universitetet i Oxford og Sciences Po.

Selvfinansiert 

Det er ikke bare faglig ARENA orienterer seg ut fra UiO, men også økonomisk. Senteret begynte som et program under Forskningsrådet, med bevilgninger derfra.  Siden 2002 har de vært «på markedet», som Eriksen kaller det.

– Vi har en forskningsagenda, og alt som blir gjort her, er relatert til den. Så håper vi noen vil betale for det. Vi springer ikke etter penger for pengenes skyld, men har noen problemstillinger som vi gjerne skulle ha undersøkt, sier Eriksen.

ARENA har hatt suksess med mange av sine søknader til både forskningsrådet og EU-programmene. Likevel er det en utfordring å drive uten økonomisk sikkerhetsnett. 

– Det er jo oppoverbakke. Vi hadde en ekstern styreleder som sa at han aldri hadde vært et sted hvor det var så stor diskrepans i hvor mye midler noen hadde til rådighet, og hvor mye de klarte å produsere, sier Eriksen.

Han er stolt av alt de har fått til på egen hånd, utenfor de vante rammene. I en evaluering av norsk samfunnsforskning utført av Norges Forskningsråd i fjor, ble ARENA definert som et «Centre of Exellence».

– Det er interessant at vi klarte det uten å ha noen grunnbevilgning. Vi har bygget dette på egenhånd, med eksterne midler, og vi bidrar med mye til fakultetet. Vi opprettholder et grunnforskningsmiljø av høy kvalitet, med lave kostnader. Der andre får 10-15 millioner årlig for å nå det målet, har vi fått det til i hard internasjonal konkurranse, sier Eriksen. 

Erik Oddvar Eriksen foran pappesker
ARENA er midt i både flytting, jubileum, og ansettelse av ny leder for senteret.

Trenger nye generasjoner EU-forskere

Etter 25 år er det klart at det er nødvendig med en styrking av kollegiet med noen yngre krefter.

– Vi er jo få, og sårbare. Vi trenger å få noen flere på plass. En del av oss har ikke så mye mer enn fem-seks år igjen i arbeidslivet, forteller Eriksen. 

Nå er han også ferdig som leder på ARENA etter tre åremålsperioder. Senteret er allerede godt i gang med å finne hans etterfølger. På nyåret blir Eriksen derfor igjen forsker på fulltid. Da håper han at han kan få ferdig noen prosjekter som har gått saktere på grunn av lederpliktene.

– Jeg har jo noen år igjen til aldersgrensa. Så nå skal jeg skrive de artiklene jeg kom fra Bergen for å skrive. Jeg har fått gjort en del altså. Du må jo publisere en del for å nå fram med søknader og, så jeg har publisert jevnt. En 20-30 bøker og masse artikler har det blitt.

Han er spent på hvordan ny ledelse vil forme senteret han har vært en del av de siste 21 årene. 

– Jeg kan jo ikke peke ut min egen leder, men jeg er jo spent på hvem som søker. Det må jo være en som tar Europaforskningen på alvor. Det er ikke enkelt å forstå EU.

Av Margrethe Gustavsen
Publisert 14. nov. 2019 04:30 - Sist endra 14. nov. 2019 15:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere