Forskarforbundet: Uryddig og kritikkverdig vedtak om arbeidsrelevans

Arbeidsrelevans vert truleg ein av faktorane  i det nye finansieringssystemet for universitet og høgskular. Forskarforbundet kallar avtalen mellom Ap, Sp og FrP for ein hestehandel.

KRITISERER VEDTAK OM ARBEIDSRELEVANS: – Kunnskapspolitikken må vera kunnskapsbasert. Det er ein grunn til at ein gjennomfører opne prosessar, med høyringsinnspel og grundige utgreiingar, seier Forskarforbundets leiar Guro Elisabeth Lind.

Foto: Ola Sæther

Det var i tysdag ettermiddag Stortingets utdannings– og forskingskomité hadde klart tilrådingane sine til stortingsmeldinga om kompetanse  «Læra helie livet». Og den uvanlege alliansen av Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet har klart å overleva sonderingane og forhandlingane i komiteen, og står fast på forslaget om at arbeidsrelevans for studia skal vera ein viktig faktor i eit nytt finansieringssystem for universitet og høgskular. Sosialistisk Venstrepartis representant går i komiteen sterk imot dette kravet saman med regjeringspartia Høgre og Kristeleg Folkeparti

Dette er regjeringas stortingsmelding om kompetanse Læra heile livet:

- Byggjer mellom anna på rapporten om livslang læring som blei lagt fram av utvalsleiar Simen Markussen frå Frischsenteret ved UiO 4. juni 2019.

Viktige forslag:

Universiteta og høgskulane skal få høve til å selja undervisningstilboda sine til både næringslivet og til det offentlege. 

Gjennom å endra finansieringsordninga skal det stimulerast til at universiteta og høgskulane kan tilby kortare studium enn i dag.

Stridssak I komiteen under handaminga av meldinga:

Forslaget om at arbeidsrelevans skal vera ein faktor i finansieringa av universitet og høgskular samla eit fleirtal av Ap, FrP og Sp.   Universitets- og høgskulesektoren har kritisert forslaget.

Andre tilrådingar:

Det skal bli gitt realkompetanse til personar utan vidaregåande utdanning

Det skal opprettast 1000 nye studieplassar i fagskulane i år på permanent basis, og så skal det opprettast 1000 nye plassar i året i fem år.

Innstillinga frå komiteen skal handsamast og røystast over i Stortinget måndag 15. juni.

(Kjelder: Uniforum og Stortinget)

– Torpederer den demokratiske prosessen

Forskarforbundets leiar Guro Elisabeth Lind er hard i kritikken av dei tre partia som har funne kvarandre i kravet om at studia må ha arbeidsrelevans.

– Stortingsfleritallet trer ei løysing ned over hovuda våre som verken er ynskt eller utgreidd, seier ho i ei pressemelding. Der går det fram at ho er oppgitt over styringsiveren til dei tre partia.

– Me står framfor ein brei gjennomgang av styringspolitikken innanfor høgare utdanning, der finansieringssystemet er ein viktig del av heilskapen. I staden for å venta på denne gjennomgangen, gjer Ap, Sp og Frp ei brå hestehandel som torpederer den demokratiske prosessen. Det er uryddig og kritikkverdig, meiner Lind.

Ho meiner vedtaket vil gi ein dårlegare prosess og ei dårlegare løysing.

– Kunnskapspolitikken må vera kunnskapsbasert. Det er ein grunn til at ein gjennomfører opne prosessar, med høyringsinnspel og grundige utgreiingar. Det gir betre løysingar. I staden vel stortingsfleirtalet å konkludera først, og greia ut etterpå, seier Lind.

Det er dermed berre Høgre, Kristeleg Folkeparti og SV som slepp unna kritikken frå Guro Elisabeth Lind.

–Treng politikarar som gir oss tillit

Sidan fleirtalet i komiteen også har fleirtalet i  Stortinget , må UiO–rektor Svein Stølen også bita i det sure eplet og godta at regjeringa vil utforma eit finansieringssystem der ein av faktorane for eit studium, er at det er arbeidsrelevant etter endt studium og har arbeidsrelevans i studiet.

– Det må eg berre ta til vitande, seier han til Uniforum.

– Kvifor er det så viktig for deg og dei andre rektorane ikkje å ha med arbeidsrelevans som ein faktor i finansieringssystemet? 

– Me er svært opptatt av å utdanna kandidatar som er attraktive på arbeidsmarknaden, og som bidrar til å byggja og utvikla samfunnet. Det jobbar me for kvar einaste dag heile året. Me meiner ein enkel finansieringsmodell er effektiv og at styringa av sektoren må skje i det store og ikkje i det små. Me treng politikarar som gir oss tillit, og ansvar og myndigheit som inspirerer oss. Ikkje byråkratiske og dyre ordningar som vil ha minimal effekt på UiO, svarar han Uniforum i ein epost.

– Eit kontrollregime

Svein Stølen peikar på at arbeidsmarknaden ynskjer arbeidstakarar som har gått på Universitetet i Oslo.

UKLOK: – Eg meiner dette er ei uklok avgjerd, men er opptatt av at arbeidslivet skal få sterke kandidatar. Det får dei frå UiO i dag, slår UiO-rektor Svein Stølen fast. (Arkivfoto: Ola Sæther)

– Kandidatane våre er svært attraktive på arbeidsmarknaden, og me utviklar porteføljen vår av studieprogram kontinuerleg. Så blir det jo interessant at byråkratar og politikarar skal definera kva som er relevant arbeid. Deretter vert det konstruert eit kontrollregime som skal finna eit tal som omtalar arbeidslivsrelevansen vår. Eg meiner dette er ei uklok avgjerd, men er opptatt av at arbeidslivet skal få sterke kandidatar. Det får dei frå UiO i dag, slår han fast.

Avviser at studentar ikkje får relevante jobbar

– Det er jo mange som har tatt ein master i eit fag på UiO og andre universitet, og til slutt endar opp med å bli ufaglærte tilsette i skule– eller helsesektoren?

– Kva datagrunnlag refererer du til her? Kor stor del av UiOs studentar kjem i den kategorien? Eg har ikkje sett eit faktagrunnlag som underbyggjer den påstanden.

– Er det ikkje difor eit rimeleg krav dei tre partia AP, SP og FrP kjem med i denne tilrådinga?

– Me er svært opptekne av å utdanna kandidatar som er attraktive på arbeidsmarknaden, og som bidrar til å byggja og utvikla samfunnet, og kandidatane våre er i stor grad raskt i arbeid. Det er eit rimeleg krav at dei tre partia held seg til det, meiner han.

Ber Stortinget omfamna utviklingsavtalane

No vert truleg innstillinga frå komiteen inkludert kravet om arbeidsrelevans vedtatt av Stortinget når saka kjem opp til votering. UiO–rektor Svein Stølen har likevel ikkje gitt opp å finna ubyråkratiske løysingar på den framtidige styringa av universiteta og høgskulane.

– Me vil sjølvsagt halda fram med det politiske arbeidet vårt og sjå etter løysingar som er ubyråkratiske og billege, og ikkje minst peika på at ein sektor med mangfald krev styring med mangfald. Utviklingsavtalane er ein god reiskap. Der har Stortinget ei løysing dei bør omfamna, synest Svein Stølen.

– Skuffa over Ap og Sp

Innstillinga frå Stortingets utdannings– og forskingskomité handlar også om meir enn arbeidsrelevans i studia som faktor i eit nytt finansieringsystem for sektoren.  Men akkurat i det spørsmålet var altså SV på parti med regjeringspartia Høgre og Kristeleg Folkeparti.

Mona Fagerås er SVs einaste representant i komiteen. Ho er mest lei seg for at Ap og Sp også vil ha arbeidsrelevans som ein faktor i finansieringa av universitet og høgskular.

– Eg er svært skuffa over at Ap og Sp er blitt med på dette forslaget. Trudde FrP stod åleine om å meina dette, skriv ho i ein epost til Uniforum. Ho viser til at Arbeidarpartiet står fast på forslaget trass i at ein tydeleg sektor har håpa at partia skulle snu.

Fryktar kutt for humaniora

Når forslaget blir realisert trur ho det får svært alvorlege konsekensar for mellom anna humaniora.

– Forslaget vil innebera kutt for humaniora som allereie er råka hardt på grunn av krav til fullførte gradar. Desse faga er ofte brukte og kopla opp mot andre utdanningar og fag. Dette synest me i SV er bra. Spesielt i eit breitt kunnskapsperspektiv vil SV framheva at desse faga har stor relevans. Utdanning er aldri bortkasta, understrekar ho.

 Mona Fagerås meiner også at dette vil kunna råka privat sektor.

– Men også for dei faga som er retta inn mot privat sektor, som FrP ofte hevdar dei er opptekne av, vil dette få uheldige konsekvensar. Privat sektor har ein meir svingande arbeidsmarknad enn det offentlege, peikar ho på.

Fagerås viser til at partiet hennar har eit betre alternativ.

– SV vil i staden for å innføra fleire teljekantar i sektoren auka basisfinansieringa. Dette vil gi meir tillit til sektoren, noko eg trudde i alle fall Ap var opptatt av, seier ho.

– Sv vil også satsa meir på rådgiving og karriererettleiing. Meir samarbeid mellom sektoren og arbeidslivet ville også vore med på å løysa utfordringar knytte til dette, trur ho.

SV stod heilt åleine om å gå imot eigne bransjeprogram for olje–og gassindustrien og maritim sektor.

– I staden for små, lausrivne bransjeprogram må det etter SVs oppfatning etablerast eit større trepartssamarbeid for kompetanse som strekkjer seg over ulike sektorar og bransjar, seier ho.

Vil ha auka satsing på fagskulane

SV står skulder ved skulder med Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Framstegspartiet når det gjeld to andre tilrådingar frå komiteen. Det gjeld punktet om at Stortinget ber regjeringa setja ned eit partssamansett utval for å greia ut korleis arbeidstakarar kan opparbeida seg rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet, og sikra at tillitsvalde vert tekne med i drøftingar om kva kompetanseutvikling verksemda treng. SV støttar også Ap, FrP og Sp, når det gjeld oppfordringa frå Stortinget om at regjeringa bør oppretta inntil 1000 nye studieplassar innan høgare fagleg yrkesutdanning frå hausten 2020. Dei ynskjer også at dei 1000 nye studieplassane til fagskulane, som regjeringa varsla om i revidert budsjett skal bli permanente, samtidig som det skal opprettast ein forpliktande opptrappingsplan med 1000 plassar årleg over fem år.

Ein samla komité ber regjeringa om å greia ut ei ny insentivordning «Kompetansefunn Digital» for at små og mellomstore bedrifter skal investera i auka digital og teknologisk kompetanse for dei tilsette. Alle medlemane i komiteen står også bak oppfordringa til regjeringa om å koma tilbake med eit forslag om å utvida retten til realkompetansevurdering til også å gjelda vaksne utan rett til vidaregåande opplæring.

– Glade for brei politisk oppslutnad

Nina Sandberg er utdannings- og forskingspolitisk talsperson for Arbeidarpartiet og saman med representantane for FrP og Sp, utgjer Ap fleirtalet i komiteen som ber regjeringa om at arbeidsrelevans må inn som ein faktor i eit nytt finansieringssystem for universiteta og høgskulane. Ho har ingen problem med å forsvara dette kravet.

HØVE TIL Å BLI HØYRT: – Det skal bli rikeleg høve til å bli høyrt, og me skal fylgja nøye med på kva sektoren meiner, lovar Arbeidarpartiets Nina Sandberg når det gjeld vedtaket om at arbeidsrelevans skal inn som ein faktor i finansieringa av universitet og høgskular. (Arkiv: Bent Sønvisen/Arbeidarpartiet)

– Arbeidarpartiet har lenge vilja ha ei heilskapleg gjennomgang av finansieringssystemet i høgare utdanning, og me er glade for at det no er brei politisk oppslutnad om dette på Stortinget, svarar ho Uniforum i ein epost.

Sandberg understrekar at Stortinget ikkje utformar finansieringssystemet, men legg føringar på kva regjeringa sitt forslag skal omhandla.

– No skal regjeringa greia ut og leggja fram eit forslag til ny modell i samband med stortingsmeldinga om styringspolitikk, våren 2021. Arbeidarpartiet har understreka at dette skal skje saman med sektoren og arbeidslivet. Det skal bli rikeleg høve til å bli høyrt, og me skal fylgja nøye med på kva sektoren meiner, lovar Nina Sandberg.

– Må lønna seg å tilby etter– og vidareutdanning

Ho trekkjer også fram at dette vil også bli positivt for studentane.

– Arbeidarpartiet vil at alle studentar, uansett fag, skal vera trygge på at dei vert utdanna til det samfunns– og arbeidslivet dei skal inn i, seier ho. Og så har partiet også eit anna mål med dette tiltaket.

– Arbeidarpartiet meiner det må lønna seg for universitet og høgskular å tilby etter– og vidareutdanning, og å halda stabilt auge med korleis det går med eigne kandidatar på arbeidsmarknaden, fortel ho.


Nina Sandberg er ikkje lei seg for kritikken ho og Arbeidarpartiet får frå sektoren fordi dei har alliert seg med FrP og Sp i denne saka. Derimot viser ho til korleis partiet alltid har stått på sektoren si side i andre viktige saker.

– Mei vil stansa avbyråkratiserings– og effektiviseringskutta,, som rammar undervisning og forsking, og erstatta mål– og resultatstyringa i akademia med ei tillitsreform. Me avviste regjeringen sitt forslag om å omgjera universitet og høgskular til føretak, og sa nei då regjeringa ville fråta universiteta råderett over eigne bygg, listar ho opp.

– Uklokt

Høgres utdanningspolitiske talsperson Mathilde Tybring–Gjedde har vore saksordførar for handsaminga av stortingsmeldinga  om kompetanse  «Læra heile livet»  i komiteen. Ho kjøper ikkje argumenta til Ap, Sp og FrP om kvifor det er viktig å ha med arbeidsrelevans som ein faktor i finansieringa av universiteta og høgskulane.

– Eg meiner det er uklokt å vedta at «relevant arbeid etter endt utdanning» skal vera ein eigen faktor. For korleis måler me relevans?, spør ho i ein epost til Uniforum. Ho svarar sjølv på spørsmålet.

– I motsetning til jusstudentar, lærarstudentar og medisinstudentar, kan det vera vanskeleg å vita kva som er relevant arbeid for ein utdanna kjemikar, statsvitar eller ein biolog. Det er også urimeleg dersom studium i reiseliv eller som sivilingeniør skulle straffast økonomisk fordi det er nedgangstider og ferdigutdanna studentar i større grad slit med å få seg relevant jobb i ein periode. Tilbakemeldingane frå UH–sektoren er at dette ikkje er ei god løysing, og eg meiner ein burde lytta til dei, seier ho.

Einige om bransjeprogram for olje- og gassindustrien

Men når det gjeld å oppretta eit eige bransjeprogram for olje– og gassindustrien er Mathilde Tybring–Gjedde (H) og Nina Sandberg (Ap) heilt einige.

– Nettopp på grunn av klimakrisa, bør også dei tilsette i olje- og gassnæringa få kompetansepåfyll. I framtida er me avhengige av at den opparbeidde kompetansen i olje– og gassnæringa kan takast i bruk i fornybarsatsingar og til å utvikla miljøvennleg teknologi. Daå må me investera i menneske, argumenterer Mathilde Tybring–Gjedde.

Og Nina Sandberg er like sikker på at dette er ei rett satsing.

– Me meiner at bransjeprogram for olje- og gassbransjen og maritim sektor er nødvendige både for kompetanseutvikling og bransjen og for å oppretthalda leverandørindustrien, som igjen er vesentleg både for framtidig velferdsstat og levedyktige lokalsamfunn, seier Nina Sandberg.

I Stortingets utdannings- og forskingskomite er det ingen medlemar frå Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Dei har så få representantar at dei heller ikkje vil utgjera tunga på vektskåla når tilrådinga frå komiteen skal røystast over i Stortinget. Det skjer på måndag får Uniforum opplyst av Stortingets pressevakt, Ida Helene Andersen. Då blir tilrådingane frå komiteen med dei ulike fleirtala, sannsynlegvis vedtatt.

 

Av Martin Toft
Publisert 11. juni 2020 15:18 - Sist endra 11. juni 2020 15:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere