Statsministeren: Vi trenger et mer fleksibelt utdanningssystem

Norge er i omstilling uavhengig av koronasituasjonen, understreket statsminister Erna Solberg og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim under presentasjonen av stortingsmeldingen «Kompetansereformen – Lære hele livet»

UAVHENGIG AV KORONASITUASJONEN: Kompetansereformen er noe av det viktigste vi holder på med, poengterte statsminister Erna Solberg og og forskings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim på pressekonferansen 22. april.

Foto: Statsministerens kontor/Flickr

– Vi trenger flere ben å stå på, og vi trenger å inkludere flere i arbeidslivet om vi skal opprettholde vårt kostnadsnivå og vår velferd, slo statsminister Erna Solberg fast på pressekonferansen onsdag 22. april.

Sammen med forskings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim la hun fram hovedtrekkene i stortingsmeldingen «Kompetansereformen – Lære hele livet».

To hovedmål

– Kompetansereformen har som mål at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse. Vi må tette gapet mellom kompetansen arbeidslivet trenger og den kompetansen arbeidslivet har, uttalte Solberg. Hun viste i denne forbindelse til en sterk vekst i andel bedrifter som har udekte kompetansebehov, samtidig som deltakelsen på etterutdanning og kurs ikke går opp.

Personer med lav utdanning og svake grunnleggende ferdigheter skal ha førsteprioritet når tiltak skal settes i verk, men statsministeren poengterte at regjeringen ser for seg en vifte av tiltak for folk i ulike livssituasjoner.

Målet er et utdanningssystem som er mer tilpasset arbeidslivets og arbeidstakernes behov.

Uavhengig av koronasituasjonen

– I en krisesituasjon er det enda viktigere å bevare og styrke befolkningens kompetanse, påpekte forskings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Han understreket samtidig at den langsiktige utviklingen i arbeidslivet som danner grunnlaget for kompetansereformen, er uavhengig av koronakrisen.

Han viste til endringer i næringslivet og i samfunnet som fører til at arbeidsoppgaver endres og forsvinner. 

– Men kriser kan vise at vi har evne og vilje til omstilling, kommenterte statsråden og pekte på at Norge i løpet av et par uker er blitt nærmest heldigitalisert.

Tilpasser regelverk 

Skal vi tette gapet mellom kompetansen arbeidslivet har, og behovet for kompetanse, trenger vi ifølge statsråden et speiselag mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Det handler også om å gjøre regelverket mer fleksibelt blant annet ved å myke opp kriteriene for støtte fra Lånekassen.

Asheim understreket også behovet for omstilling i utdanningssektoren.

– Norge har en fantastisk sektor for høyere utdanning, men denne er for lite tilgjengelig for deg og meg, sa Asheim. Han etterlyste tilbud om etterutdanning som i større grad lar seg forene med voksenlivets krav. Universiteter og høgskoler må øke kapasiteten og bli mer fleksible, slik at de i større grad imøtekommer arbeidslivets behov, mente statsråden.

Åpner for mer egenbetaling

Asheim fortalte at regjeringen ønsker å åpne for mer bruk av egenbetaling i etter- og videreutdanning, men understreket at gratisprinsippet for ordinær utdanning skal stå fast.

På spørsmål om hva som er de viktigste suksesskriteriene for kompetansereformen, svarte Asheim et fleksibelt utdanningssystem som raskt kan skaleres opp og ned etter behov. Han trakk også fram målsettingen om at færrest mulig skal falle utenfor arbeidslivet, som et viktig kriterium for suksess.

Tiltak som er foreslått 

Kunnskapsdepartementet presenterer i en pressemelding en oversikt over tiltakene som regjeringen foreslår i stortingsmeldingen «Kompetansereformen – Lære hele livet».

* Tillate fagskoler å tilby kortere tilbud – regjeringen foreslår å fjerne begrensningen på 30 studiepoeng i minstelengde på fagskoleutdanningene, slik at fagskolene får anledning til å lage kortere tilbud som arbeidslivet etterspør.

* Legge frem en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning i 2021 og ha som ambisjon å øke kapasiteten

* Trappe opp tildelingen til økt studiekapasitet ved universiteter og høyskoler gjennom Diku.

* Gjennomgå regelverket for egenbetaling i høyere utdanning – gratisprinsippet for ordinære utdanninger skal ligge fast, men regjeringen vil gjennomgå og tydeliggjøre regelverket om egenbetaling, spesielt vurdere behovet for endringer slik at vi kan få for utdanninger som er særlig tilpasset personer i arbeid.

* Videreutvikle Kompetanseprogrammet – det er et virkemiddel for at vi raskt skal kunne skape flere nye fleksible tilbud, og raskt prøve ut tiltak. Programmet forvaltes av Kompetanse Norge.

* Ta initiativ til å utvikle en digital kompetanseplattform – denne skal gjøre det enklere for de som tilbyr kurs og opplæring å få oversikt over hva bedrifter og enkeltpersoner trenger, og enklere for arbeidsgiver og arbeidstaker å finne relevante tilbud.

* Lovfeste en plikt for fylkeskommunene til å tilby karriereveiledning for alle uansett hvor i landet de bor.

* Videreutvikle trepartssamarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet

Tiltak som er gjennomført

I pressemeldingen gir departementet også en oversikt over tiltak som er gjennomført i inneværende periode.

* Etablert en ordning med tilskudd til fleksible videreutdanningstilbud. Ordningen gir mulighet for fagskoler, universiteter og høyskoler til å søke om tilskudd til å utvikle nye, fleksible videreutdanningstilbud i samarbeid med arbeidslivet. I 2019 ble det det tildelt 65 millioner kroner til fleksible tilbud innenfor digitalisering.

* Etablert treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling: Staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer. I 2019 etablerte regjeringen og partene i arbeidslivet bransjeprogram for kommunal helse- og omsorgssektor og et for industri- og byggenæringen. I 2020 utvides ordningen til seks nye bransjer. Bransjene er varehandelen, reiselivsnæringen, frisørnæringen, mat- og drikkevareindustrien, anleggsbransjen og elektro, automasjon, fornybar og kraftnæringen.

* Lyst ut midler til utvikling og drift av fleksible studietilbud, inkludert videreutdanninger. Diku lyste ut 91 millioner kroner til dette i 2019.

Les mer i Uniforum: Utval føreslår: Livslang læring kan betalast frå potten til universitet og høgskular

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 22. apr. 2020 15:25 - Sist endra 22. apr. 2020 15:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere