Åpen tilgang: Nye avtaler gir kvoterordning på vitenskapelig publisering

Avtalene mellom Unit og de fire store vitenskapelige tidsskriftforlagene legger opp til publiseringsnivå på høyde med tidligere år. Dersom en ønsker å publisere mer enn tidligere kan det føre til ekstrautgifter for forfatter eller institusjon.

Vitenskapelige tidsskrifter står i hyller etter hverandre

ET TAK: De nye avtalene med de fire største forlagene har et tak på hvor mange artikler hver institusjon kan publisere åpent uten å eventuelt måtte betale ekstra. 

Foto: Tor H. Monsen /Universitetsavisa

– I de fire avtalene har vi et visst antall artikler som kan publiseres åpent per år, et antall som tilsvarer det som normalt er blitt publisert hos forlaget. Det varierer litt for de fire avtalene om disse kvotene er på hundre prosent av tidligere antall årlige publikasjoner fra dag en, eller om det er en opptrapping, sier Tore Nilsen, seniorrådgiver i Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit) til Universitetsavisa.

De har forhandlet med forlagene på vegne av norske forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner.

– De enkelte institusjonene som er med i avtalene betaler sin andel av disse, som tidligere. Dette har vært tradisjonelle abonnementsavtaler med kun lesing som nå også inneholder muligheten for å publisere artikler åpent. Det vil si at den enkelte forfatter kan publisere åpent uten å betale publiseringsavgift.

Tre muligheter om kvoten fylles

Men selv om institusjonene har betalt for at vitenskapelige artikler skal publiseres åpent gjelder ikke det alle artikler uansett. For en kvote er en kvote, og de har som kjent et tak.

- Dersom vi skulle komme i en situasjon hvor vi publiserer utover denne kvoten har vi som utgangspunkt tre alternativer. Enten sendes det faktura fra forlaget til den enkelte institusjon for publisering utover kvoten, den enkelte forfatter må selv betale publiseringsavgiften utover årlig kvote eller det stenges for åpen publisering resten av året. Dette er noe vi vil diskutere med institusjonene dersom en slik situasjon kunne oppstå, sier Nilsen.

Lange forhandlinger

Da avtalene med tidsskriftforlagene Elsevier, Springer Nature, Tayolr & Francis og Wiley gikk ut ved nyttår, ble det klart at Unit måtte forhandle på overtid for å berge tilgangen til de vitenskapelige tidsskriftene.

To og en halv måned på etterskudd ble Wiley det første forlaget Unit fikk signert en avtale med. En drøy måned senere fulgte Elsevier etter. Først nå i starten på oktober, ti måneder etter at den forrige avtalen gikk ut, ble en ny avtale med Taylor & Francis signert.

Det siste av de fire store forlagene, Springer Nature, er det fortsatt ikke signert en endelig avtale med, til tross for at Unit i slutten av juni kunne fortelle at de hadde signert en intensjonsavtale med forlaget. Intensjonsavtalen sier at norske forskningsinstitusjoner fra og med 2020 vil få tilbud om en avtale som oppfyller kravene til åpen publisering.

Fra 2020 skal Unit også forhandle frem nye avtaler med følgende forlag: Association for Computing Machinery, American Chemical Society, Cambridge University Press, Idunn, Oxford University Press og Sage Publishing.

Emneord: Forskningsformidling, Forskningspolitikk Av Espen Halvorsen Bjørgan /Universitetsavisa
Publisert 15. okt. 2019 12:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere