HF-fakultetets nåværende handlingsplan for likestilling og mangfold løper ut året, og arbeidet med å lage en ny for perioden 2020 - 2023 er godt i gang.
Fredag er «Strategi for mangfold og likestilling ved HF» diskusjonssak i fakultetsstyret. Et utkast til ny handlingsplan har vært på høring, og et nytt forslag er allerede sydd sammen før styrets diskusjon.
Dekanatets ønske er ifølge sakspapirene «en mer offensiv handlingsplan for likestilling og mangfold som favner bredere, og som vil bidra til at fakultetet bedre gjenspeiler den byen og det samfunnet vi er en del av».
HF med ny handlingsplan for likestilling og mangfold
* HF-fakultetet er i ferd med å lage Handlingsplan for likestilling og mangfold for perioden 2020-2023.
* Et foreløpig utkast har vært på høring på fakultetet, og et nytt utkast blir diskusjonssak i fredagens møte i fakultetsstyret.
* Handlingsplanen er satt opp som vedtakssak den 25. oktober.
Ytringsfrihet har fått eget punkt
En av de sterkeste reaksjonene på høringsutkastet kom fra et helt annet fakultet. «Er det humanistiske fakultet en pøl av hatprat som det må handles mot?» spurte biologiprofessor Kristian Gundersen i et debattinnlegg i Aftenposten forrige uke. Ifølge professoren var den faglige ytringsfriheten åpenlyst svekket i HF-forslaget.
Flere av punktene i handlingsplanen Gundersen reagerte på, er nå endret.
Eksempelvis heter det ikke lenger i et hovedpunkt at «HF skal være et sted med ytringsfrihet og samtidig ha et trygt og inkluderende sosialt miljø for alle». Nå heter det i stedet i to ulike punkter at «HF skal være et sted med ytringsfrihet» og at «HF skal ha et godt og inkluderende sosialt miljø for alle».
Dermed har ytringsfrihet fått sitt eget punkt blant seks kulepunkter som kommer helt først i den fire sider lange handlingsplanen.
Både Gundersens innlegg og HF-dekanatets tilsvar er vedlagt fredagens styrepapirer.
Hva menes med sosial bakgrunn?
Også internt på HF har mange benyttet anledningen til å gi fakultetsledelsen innspill til handlingsplanen. Til sammen utgjør innspillene fra institutter, sentre, administrative seksjoner, studentutvalget HFSU og en rekke enkeltpersoner et 43 sider langt dokument.
- Les alle høringssvarene (PDF)
Innspillene viser at det er komplisert å lage handlingsplan for likestilling og mangfold.
- Hva betyr egentlig ønsket om å rekruttere personer med «underrepresentert sosial bakgrunn»? Hvem er det? Hvordan identifiserer man dem?
- Og «samfunnet», hva er det? Oslo? Norge?
- Hvordan passer henvisningen til at HF skal speile «samfunnet» med at de ansatte i stor grad rekrutteres fra utlandet?
- Har HF forskning som underbygger påstanden om at kvaliteten på forskningen blir bedre av å ha en «ansatt- og studentgruppe med ulik bakgrunn»?
- Kan mangfold i rekrutteringen gå utover kvalifikasjonsprinsippet?
- Bør man åpne for anonyme jobbsøkerprosesser for å hindre diskriminering av søkere med innvandrerbakgrunn?
- Kanskje det er nødvendig med økt bevissthet rundt utfordringer ufrivillig barnløse møter i arbeidshverdagen?
- Hva ligger det i språkkravet om å beherske norsk innen to år?
- Er det fra nå av mangfold og likestilling som definerer et godt pensum?
– Kosmetiske endringer
Blant enkeltpersonene som har sendt inn høringssvar, er professor i filosofi Jens Saugstad. I likhet med Kristian Gundersen er han urolig for ytringsfrihetens kår på universitetene.
– Handlingsplanen framstår som et forferdelig prosjekt, egnet til å skape et utidig press på ytringsfriheten. Jeg er ekstremt bekymret for framtiden til norske universiteter, oppsummerer Saugstad overfor Uniforum.
At det opprinnelige kulepunktet «HF skal være et sted med ytringsfrihet og samtidig ha et trygt og inkluderende sosialt miljø for alle» nå er delt i to slik at ytringsfrihet står alene, er han ikke særlig imponert over.
– Det anser jeg som en kosmetisk endring. Problemet er fortsatt at ytringsfriheten vil kunne bli begrenset av hensynet til et trygt og inkluderende sosialt miljø. Det som bekymrer meg, er den nye krenkelseskulturen, som kan karakteriseres med universitetsdirektørens ord i Nedkvitne-saken: Når noen føler seg krenket er det overtrådt en grense, argumenterer Saugstad.
«Amerikanske tilstander»
Herfra er veien kort til «amerikanske tilstander», frykter filosofiprofessoren. I høringssvaret skriver han det på denne måten, sammen med kollega Geir Brændvik:
«Det er ikke bare i USA vi har sett en oppblomstring av saker der representanter for minoritetsgrupper føler seg krenket av og anmelder språkbruk som er saklig begrunnet i tema for undervisningen; det skjedde også nylig ved Københavns universitet. Det er bekymringsfullt at HF ikke gjør mer for å hindre en slik utvikling her, men tvert om synes å åpne for den.»
– Det er skremmende det som skjer ved amerikanske universiteter, konstaterer Saugstad.
– Men er det sånn i Norge og på HF?
– Jeg ser opptakten til det også her. Det er en del av den identitetspolitikken som ligger til grunn for kravet om avkolonisering av akademia som ble diskutert i fjor, og nå kravet om kjønnsbalanse på pensum. Her er HF nødt til å kjenne sitt ansvar, slår professoren fast.
Dette er hovedpunktene i det nyeste utkastet:
* Mangfold på HF er en ressurs, som gjør fakultetet bedre. Å ha en ansatt- og studentgruppe med sammensatt bakgrunn er riktig og viktig for kvaliteten på arbeidet som gjøres ved fakultetet.
* HF ser hele mennesket og er opptatt av menneskeverd. Fakultetet erkjenner at det i noen sammenhenger er behov for et ekstra fokus på enkelte grupper.
*HF skal være et sted med ytringsfrihet.
* HF skal ha et godt og inkluderende sosialt miljø for alle.
* Arbeid med likestilling og mangfold skal være forankret på alle nivåer i organisasjonen.
* Dette ansvaret går fra ledernivået og ned til den enkelte ansatte og student.
Kritisk til SiFra
– Har du funnet noe positivt i utkastet til handlingsplan?
– Det er selvsagt bra å slå ned på seksuelle krenkelser og overgrep. Men dessverre bruker handlingsplanen seksuell trakassering som påskudd for å kneble ytringsfriheten, beklager filosofiprofessoren.
Dette er ikke en tendens han bare ser på HF. Bekymringen gjelder også UiOs varslingssystem Si Fra:
– Den varslingskulturen universitetet dyrker fram , med dette «Si Fra» på rød, gul og grønn linje, den åpner for en ekkel angiverkultur. Jeg mener det skal være vanskelige å varsle. Man skal ikke inviteres til å «varsle» om alt man tenker på, argumenterer Saugstad.
Han er selv ikke ukjent med å få negative tilbakemeldinger:
– Det er vanskelig nok fra før for folk med upopulære standpunkt. Jeg har undervist i dyrevern i alle år, og har opplevd store problemer med klager fra dyrevernaktivister, forteller filosofiprofessoren.
Dekanatet: To sider av samme sak
I sitt tilsvar til Kristian Gundersen i Aftenposten presiserer dekan Frode Helland og prodekan Gunn Enli at mangfold og ytringsfrihet er to sider av samme sak.
Ytringsfrihet er nevnt i planen av to grunner, skriver de to i Aftenposten 17.9:
«For det første understrekes ytringsfrihet, takhøyde og faglig diskusjon fordi dette er sentrale verdier for HF. Disse verdiene skal forsvares og styrkes. Ytringsfriheten er altså nevnt i handlingsplanen nettopp for å sikre den. Videre er det nevnt for å understreke at noe av poenget med en handlingsplan for mangfold er nettopp å jobbe for økt mangfold, også i form av ytringsmangfold.»
.jpg?alt=listing)
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere