Forskningstorget: Forskerne er igjen klare til å vise seg fram i byen

Fredag og lørdag er Universitetsplassen nok en gang arena for forskningsformidling i stor skala.

RIGGER OPP TORG: Universitetsplassen forvandles i noen dager til en torgplass til akademiske boder.

Snart er 33 boder med ulike forskningstemaer fra 19 forskjellige forskningsmiljøer klare til å ta imot tusenvis av nysgjerrige skolebarn og andre vitenskapsinteresserte Oslofolk. 

– Vi inviterer forskningsmiljøer i Oslo og Akershus til å vise alt som foregår av forskning i byen. Her kan man virkelig komme nært inn på forskningen, sier prosjektleder Kristin Storbæk, ved UiO, og legger til:

– Det vi ønsker å oppnå med dette er jo å redusere avstanden mellom forskere og  allmennheten, og formidle hva forskning og dens resultater betyr for oss i dagliglivet. Med torget håper vi at vi kan bidra til nysgjerrighet rundt forskning.  

På fredag kommer det et stort innrykk av skoleklasser fra Oslo og Akershus, men Storbæk mener at torget er like mye for voksne, som for barnefamilier.

– Vi håper alle som er interesserte i forskning tar en tur innom oss fredag eller lørdag, sier hun.

Årets røde tråd er grønn

Forskningstorget er det største enkeltarrangementet i forskningsdagene, som fra 18 til 29 september skal ha miljø som tema. Omtrent halvparten av bodene vil ha miljørelatert innhold, men det er likevel et stort spenn i tematikk. Institutt for biovitenskap skal vise hvordan innholdet i sjampoen vi bruker kan ende opp i en isbjørn i Arktis, og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning stiller med en mordgåte.

Selv om hun syns det er vanskelig å trekke fram noe spesifikt, innrømmer Storbæk at hun gleder seg til å se et bidrag om antibiotikaresistens med instruktørtannlege Morten Hanstad ved Institutt for klinisk odontologi.

– UiO har noen veldig gode formidlere og han er en av dem. Han når virkelig ut til tilhørerne, sier hun. 

Selve torget er et samarbeidsprosjekt mellom UiO, NMBU og OsloMet. Institusjonene deler på prosjektlederansvaret, og årets forskningstorg er nummer to av tre i regi av UiO, før stafettpinnen sendes videre.

Inspirert av skottene

Det er ikke fullstendig enighet om når universitetsplassen først fikk sitt forskningstorg, men Forskningsdagene begynte i 1995. Ideen kom etter at noen kommunikasjonsdirektører i sektoren hadde vært sammen på Edinburgh Science Festival, Europas første vitenskapsfestival. 

– Paal Alme, Informasjonsdirektør i Forskningsrådet, var med på turen, og tok initiativet til å starte opp i Norge, forteller seniorrådgiver i forskningsrådet, Emmy Gram Lauvanger.

Festivalformatet var ukjent i universitetsmiljøer, og det var ikke alle som var like forelsket i ideen.

– Da vi begynte var responsen fra forskerne «Vi kan ikke gå rundt og snakke med Hvermannsen om dette, de kommer ikke til å forstå det». Dagens forskere har en helt annen holdning. Flere har vært kjempebegeistret for det de har fått tilbake fra publikum. Det er ikke bare enveiskommunikasjon lenger, sier Lauvanger.

Endringene i holdninger til publikum og formidling mener hun også kommer alle som vil besøke forskningstorget til gode:

– Vi har sett en utvikling og kvalitetsheving på torget de siste årene. Fra en forsker bak en benk med poster i bakgrunnen, har det nå blitt mye mer interaksjon. Vi får ta, føle og spørre.

 

 
 

Emneord: Forskningstorget, Forskningsformidling Av Margrethe Gustavsen
Publisert 19. sep. 2019 10:54 - Sist endra 23. sep. 2019 10:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere