Blindern rundt på halvannen time

Et 50-talls forventningsfulle mennesker står klare på Frederikkeplassen. De er kommet for å være med på omvisning på Blindern.

OPPMØTE PÅ FREDERIKKEPLASSEN: Informatikkstudenten Philip Havig leder omvisningen som snart starter på Frederikkeplassen. Høyblokka til Høyre er Lucy Smiths hus hvor du blant annet finner Knutepunktet, infosenteret for søkere og studenter ved UiO.

– Hvor mange av dere forstår norsk? spør Philip Havig, som i tillegg til å være studentambassadør for UiO, har påtatt seg jobben som omviser på Blindern. En kjapp håndsopprekning viser at halvparten av de frammøtte er utenlandske. Havig bestemmer seg derfor for å gjennomføre omvisningen på engelsk.

Blant utlendingene er nederlandske Bente Knops, som er kommet til Oslo for å ta en bachelor i britisk litteratur.

– Dette er mitt første besøk på campus, røper hun.

INTERNASJONALE STUDENTER: Erasmus-studentene Simon Cavallo og Carmen Long og er masterstudenter i henholdsvis internasjonal helse og psykologi, mens Bente Knop (til høyre) er kommet til Oslo for å ta en bachelor i engelsk litteratur.

Norges eldste universitet

Omvisningen starter med litt historie. Universitetet i Oslo er Norges eldste og ble grunnlagt i 1811. Det har i dag nesten 30 000 studenter og ca. 7000 ansatte, men har ikke lenger statusen som Norges største universitet. NTNU har etter de siste sammenslåingene i universitetssektoren gått forbi UiO i antall studenter og ansatte.

GEORG SVERDRUPS HUS: UiOs største bibliotek stod ferdig i 1999. Bygningens fasade er dekket med Norges nasjonalstein larvikitt.  

Fra Frederikkeplassen er veien kort til UiOs største bibliotek, oppkalt etter eidsvollsmannen og universitetsbibliotekaren Georg Sverdrup, med over to millioner trykte bøker. Her finner du også lesesalsplasser, café, grupperom og Blinderns største auditorium.

På veien videre mot nedre Blindern stanser vi opp for å ta en titt gjennom vinduet til studenthybelen som Studentsamskipnaden SIO har stilt ut foran biblioteket.

– Sjekk hvordan en typisk norsk student bor, oppfordrer Havik.

UiOs yngste fakultet

Neste stopp er utenfor Helga Enghs hus, bygningen til UiOs yngste fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Her utdannes lektorer, pedagoger og spesialpedagoger.

– Under studiestart arrangeres det lektordåp hvor nye studenter blir døpt i krittvann, røper Havig, før vi vandrer videre til en av de eldste bygningene på Blindern, Fysikkbygningen som stod ferdig i 1934.

MONUMENTAL KUNST I FYSIKKBYGNINGEN: Vitenskapenes grenseløshet er temaet i Per Kroghs veggmalerier fra 1930-tallet.

– På den tiden bestod Blindern stort sett bare av gårdsbruk og småskog, sier Havik, som har satt av litt ekstra tid til kunsten inne i bygningens vestibyle. De monumentale veggutsmykningene er laget av Per Krogh og er nesten like gamle som bygningen.

Pendelen som henger ned fra taket er en gjenskapning av et gammelt fysikkeksperiment, Focaults pendel.

– Hadde dere stått her lenge nok, ville dere sett at pendelens svingningsbane roterer rundt sirkelen under den. Pendelen er drevet av en bitteliten motor, men det er kun jordens rotasjon som får pendelen til å rotere, forklarer guiden vår.

Tidlig funkis

Neste post på programmet er Farmasibygningen, som også stod ferdig tidlig på 30-tallet, men som likevel ser helt annerledes ut.

– Farmasibygningen er formet som en terning, og den har ikke søyler, buete vegger og ornamenter som var vanlige på den tiden. Bygningen er i funkisstil og var veldig kontroversiell da den ble oppført, kan Havig fortelle.

 Også innvendig skiller den seg ut med sterke farger og spennende arkitektoniske detaljer.

På nedre Blindern finner du også Kjemibygningen, Svein Rosselands hus, Geologibygningen og ZEB-bygningen som blant annet huser Institutt for musikkvitenskap.

Svein Rosselands hus, oppført på begynnelsen av 30-tallet ved hjelp av en donasjon fra Rockefeller fondation, er høyborgen til teoretisk astrofysikk.

Tar du en titt inn i Geologibygningen finner du Blinderns vakreste gulv. Gulvmosaikken i inngangspartiet er laget av 139 ulike steinsorter og ble i sin tid finansiert og brukt som utstillingsvindu av den norske steinindustrien. 

Norges første kvinnelige professor

Men det er ikke mulig å rekke over alt i løpet av halvannen time. Vi vandrer i stedet videre til Kristine Bonnevies hus, bygningen til Institutt for biovitenskap, oppkalt etter Norges første kvinnelige professor.

Havik benytter anledningen til å reklamere litt for Bikuben, instituttets nye læringssenter.

– Det er et virkelig kult sted, konstaterer han, før vi tar turen tilbake til Frederikke plassen og inn i UiOs store mat og servicesenter Frederikkebygningen.

– Dette er en av våre viktigste bygninger. Her finner du blant annet et bakeri, frisør, matbutikk og restauranter, sier Havik. Han forteller at SIO har en app som viser dagens menyer og priser på de ulike spisestedene.

UTENFOR FREDERIKKEBYGNINGEN: – Det juridiske fakultet har lokaler i sentrum. Dette er en fin mulighet til å bli kjent på Blindern, sier jusstudenten Elsa Maleva. Venninnen Victoria Egebretsen vil søke seg til UiO om et år.

UiOs hovedkafeteria

I første etasje passerer vi også et karrieresenter og inngangen til et av UiOs treningssentre, før vi blir geleidet opp i andre etasje til UiOs hovedkafeteria som også har fått navnet Frederikke.

Mange av bordene har lamper og stikkontakt.

– Her kan dere sitte og jobbe også uten å bestille mat, opplyser Havig.

Neste post på programmet er bygningene til Det matematisk naturvitenskapelige fakultet på motsatt side av Frederikkeplassen. Havig trekker spesielt fram Realfagsbiblioteket, UiOs nest største bibliotek.

– Dette er et av UiOs kuleste biblioteker. Det har en av Norges største science-fiction-samlinger og i tillegg til bøker kan du låne Playstation 4, byggesett, bærbar PC, nettbrett, mobilladere og mye annet, forteller han.

Landets største fakulteter

I nordenden av campus har Det samfunnsvitenskapelige fakultetet lokaler på østsiden av plassen, dvs. på samme side som universitetsbiblioteket, mens bygningene på motsatt side av plassen tilhører Det humanistiske fakultet.

Vi stanser så vidt opp foran Eilert Sunds hus, høyblokka hvor det undervises og forskes i samfunnsvitenskap.

– Fakultetet ble grunnlagt i 1963 og er Norges største fakultet for samfunnsvitenskap og økonomi, forteller Havig, før han vender seg mot Det Humanistiske fakultet som med sine 7000 studenter også er landets største i sitt slag.

Det humanistiske fakultet er et av de fire opprinnelige fakultetene som ble grunnlagt i 1811, den gang som Det filosofiske fakultet. 1861 ble det delt mellom Det historisk-filosofiske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Dagens navn fikk fakultetet i 2005.

AVSLUTNING I FORSKNINGSPARKEN: Omvisningen avsluttes ved Ole Johans Dahls hus, bygningen til Institutt for informatikk.

UiOs mest jordskjelvsikre bygning

Vår guide avslutter omvisningen i Forskningsparken ved Ole Johan Dahls hus, den store sorte bygningen som stod ferdig i 2011, og som huser Institutt for informatikk.

Som informatikkstudent er dette en bygning Philip Havig kjenner godt.

– Bygningen står på støtdempere og er universitetets mest jordskjelvsikre hus, kan han blant annet fortelle.

Han peker også ut den store tomta mellom Forskningsparken og Domus Athletica, studentenes treningshall, hvor grunnarbeidene til et nytt Livsvitenskapssenter så vidt er i gang.

I forskningsparken finner du forøvrig flere teknologibedrifter. Litt lenger opp i veien ligger dessuten Psykologisk institutt, mens medisinstudentene holder til oppe ved Rikshospitalet. Men det rekker vi heller ikke over denne gang.

Fra en til femti

De siste minuttene bruker Havig til å svare på spørsmål. En dame lurer på hvor man skal henvende seg dersom man som utlending ønsker å studere i Norge, og blir rådet til å oppsøke informasjonssenteret Knutepunktet i Lucy Smith hus, vis-á-vis Frederikke.

– Mange har spørsmål om opptak, forteller Havig til Uniforum etter omvisningen.

Dette var den siste i en rekke av omvisninger i løpet av sommeren. Han er godt fornøyd med oppmøtet denne gang. På den første omvisningen i juni møtte det opp én jente som fikk en eksklusiv omvisning helt alene, men siden har antallet økt jevnt og trutt.

Omvisningene har først og fremst vært rettet mot nye studenter, men også turister og andre interesserte har fått anledning til å delta.

De fleste nye studenter får også tilbud om omvisninger i forbindelse med studiestart, men litteraturstudenten Bente Knops synes det det er fint å ha fått et lite forsprang.

– Nå har jeg litt mer oversikt, sier hun.  

 

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 9. aug. 2019 13:26 - Sist endra 21. aug. 2019 14:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere