Tråkk på et kunstverk

Blinderns vakreste gulv finner du i Geologibygningen. Bildet viser et utsnitt av gulvet som er laget av 139 ulike steinsorter. Verket ble i sin tid finansiert av den norske steinindustrien.

Foto: Ståle Skogstad

- Det meste av natursteinen som benyttes i Norge, enten det gjelder bygningsstein eller dekorstein, importeres fra utlandet. I dag er det stort sett bare larvikitt og skifer som utnyttes i kommersielt øyemed, sier professor emeritus Nils Spjeldnæs ved Institutt for geologi.

Slik var det ikke da gulvet i Geologibygningen ble til på 50-tallet. På den tiden ble det utvunnet stein ved en rekke større og mindre brudd rundt omkring i landet. - Gulvet i Geologibygningen ble finansiert av den norske steinindustrien, og meningen var at arkitekter og andre skulle kunne komme og se hvordan ulike steiner så ut, forteller Spjeldnæs.

Kart og nøkkel

Gulvet er laget etter et mønster tegnet av arkitekten Finn Bryn. På veggen i inngangshallen henger det et kart over gulvet med overskriften Norsk bygningsstein. De ulike steinsortene er merket med nummer, og nøkkelen under kartet gir steinenes handelsnavn og deres geologiske navn dersom dette er forskjellig fra handelsnavn. Den forteller også hvor steinen kommer fra og hvorvidt steinene er polerte, slepne eller naturflater.

Vi oppsøkte Spjeldnæs for å få litt ekstra informasjon om kunstverket. - Gulvet er like vakkert etter nesten et halvt århundre med daglig tråkk, forsikrer han, og er absolutt rette mann til å uttale seg, for han var selv til stede under åpningen av bygningen i 1957.

- Ved å sammenlikne en stein midt på gulvet med samme steinsort i et felt langs veggen, ser du hvordan daglig ferdsel påvirker steinsortens overflate, påpeker han. Noen steiner er blitt vakrere med årene, andre har ikke tålt slitasjen like godt.

Norges nasjonalstein

Hele 139 forskjellige typer stein finner du i gulvet i Geologibygningen; en rekke ulike varianter av marmor, skifer, kleberstein, gneis og granitt. Her er steiner i alle slags farger; grønn serpentin fra Modum, grønn valdres-skifer, blå valdres-skifer og rød skifer fra Voss og fra Haugesund. Vi merker oss spesielt et lite stykke turkis amasonitt fra Tørdal i Telemark, en svært sjelden stein ifølge Spjeldnæs. Den rosa thulitten fra Leksvik i Trøndelag stikker seg også fram. - Thulitt er Norges nasjonalstein og utendørs blir den sjokkrosa, forteller han.

Kjøtt og flesk

Vi beundrer gul sitronmarmor fra Nordmøre, grønn mosjø-marmor og rosa brêche rosé, den sistnevnte populært kalt "kjøtt og flesk", fordi den ble brukt som benkeplate i alle finere slakterforretninger. Den lyse rosa fargen i marmoren fikk kjøttet til å se ekstra rødt og friskt ut.

Her er steiner i alle slags mønstre, med striper, med bølger, med spetter og flekker og prikker. Den grå foncé-marmoren fra Fauske har en overflate som minner om ull. Den gråsorte larvikitten som kalles mørk labrador, har himmelblå og kobbergrønne flekker. Engelskmennene kaller steinen labrador emerald pearl. Fasadene til Universitetsbiblioteket på Blindern er dekket med mørk labrador, og ser du nøye etter, legger du merke til "smaragdperlene".

Har du byggeprosjekter på gang, kan et besøk i Geologibygningen gi inspirasjon og ideer, enten det dreier seg om heller til hagen eller fliser på badet. Ønsker du benkeplate i naturstein, er både mørk og blå labrador lekkert, og ottaskifer kan også være et alternativ. I Geologibygningen kan du beskue steinene på nært hold. Og uansett er de 139 vakre steinsortene i seg selv vel verdt et besøk!

Av Grethe Tidemann
Publisert 8. mai 2002 11:18 - Sist endret 10. des. 2008 15:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere