Honours-programmet blant de tre mest populære studiene ved UiO

UiOs nye, tverrfaglige studieprogram, Honours-programmet, er blant de tre mest attraktive studiene.

Foto: Ola Sæther

10 877 dyktige søkere har fått tilbud om studieplass ved UiO i 2019. Det er tre førstevalgssøkere per studieplass. 

–Det er alltid like inspirerende å tilby studieplasser til nye, engasjerte og motiverte studenter! Jeg er glad for at UiO også i år har mange av landets mest populære utdanninger, og jeg er spesielt fornøyd med at så mange godt kvalifiserte studenter ønsker seg til vårt nye bachelorprogram, honours-programmet, sier rektor Svein Stølen i en pressemelding fra UiO.

Tverrfaglighet for de store utfordringene

Honours-programmet er det første av sitt slag i Norge, og tilbys for første gang høsten 2019.

Studentene kan velge fordypning innen realfag eller humaniora, og programmet retter seg mot særlig motiverte og ambisiøse studenter. Studentene tar 10 studiepoeng mer hvert år enn på et vanlig bachelorprogram. Gjennom en bachelor i honours-programmet vil studentene få en solid faglig plattform innen realfag eller humaniora, samtidig som de får erfaring med å jobbe i tverrfaglige team og prosjekter. For kullet som starter i 2019 er fellestemaet kunstig intelligens.

– Det er svært gledelig å se at nye og fremtidsrettede studietilbud slår an. Skal vi møte og løse samfunnets utfordringer som for eksempel beskrevet i bærekraftsmålene, må vi evne å tenke på tvers av tradisjonelle fagdisipliner, slik dette studieprogrammet gjør. Vi vet at studenter som søker seg til UiO ønsker å bidra til noe større enn seg selv, til å forandre verden til det bedre. Honours-programmet er et godt sted å begynne for det, sier rektor Svein Stølen.

Les mer i Uniforum: -Unorsk, men verdt å prøva ut

De mest populære studieprogrammene

Også den nye årsenheten i informatikkble tatt svært godt imot og er blant UiOs ti mest populære studietilbud. Totalt var det 370 førstevalgssøkere til de femti studieplassene på årsenheten. Informatikk-utdanninger ved UiO er svært attraktive og har totalt 1472 kvalifiserte søkere. UiO er opptatt av å styrke koblingen mellom forskning og utdanning og har svært sterke forskningsmiljøer i informatikk, flere av dem helt i verdenstoppen.

–Vi ser at vi også her har truffet et behov hos våre søkere, og jeg er godt fornøyd med at UiO på denne måten bidrar til å utdanne flere innen IKT. Det er i tråd med signaler fra både regjering og arbeidsgivere, sier Stølen.

Profesjonsstudier innen helse, som medisin, odontologi og psykologi, er fortsatt blant de studieprogrammene med høyest poenggrense.

Rettsvitenskap ved UiO er landets mest populære studium, målt i antall førstevalgssøkere for høst og vår. 

–Nå gleder jeg meg til å ta imot de nye studentene på selveste Universitetsplassen mandag 12. august! Studentene kan se frem til å møte engasjerte forelesere, fremragende forskere og våre dedikerte studentfaddere som skal hjelpe dem med overgangen til studentlivet. Vi er glade og stolte over at så mange velger å studere ved Norges beste universitet, avslutter Stølen.

Nøkkeltall for UiO:

  • 18 011 førstevalgssøkere til studietilbud ved UiO
  • 10 877 har fått tilbud om plass
  • UiO er det lærestedet med flest søknadsalternativer med poenggrense over 60 poeng i ordinær kvote (13 studieprogrammer).

UiOs mest populære studieprogrammer (etter poenggrense)

 

Ordinær kvote

Kvote for førstegangsvitnemål

Medisin, høst

68,5

60,7

Medisin, vår

67,5

59,1

Honours-programmet, studieretning realfag

66,6

61,1

Psykologi, høst

66,6

57,1

Psykologi, vår

65,7

55,7

Odontologi

65,6

56,3

Informatikk, årsenhet

63,9

43,4

Jus, høst

62,2

54,8

Digital økonomi og ledelse

61,7

53,5

Jus, vår

60,8

53,2

Honours-programmet, studieretning humaniora

60,6

56,6

Psykologi årsenhet

60,5

53,7

Klinisk ernæring

60,0

50,6

 
Publisert 23. juli 2019 13:45 - Sist endra 23. juli 2019 13:46

Det nye honours-programmet ved UIO handler om vår tids behov for å klassifisere, evaluere, hierarkisere, og det vitner om en forvirrende tid. Man søker å bli stadig bedre, stadig mer fremragende, men å bli mer prestisjefremmende betyr ikke nødvendigvis å bli «bedre.»

Fenomenet «eliteuniversitet» kommer fra USA. Harvard, Yale og Princton har fremragende akademisk undervisning, men også en sosial elitisme. Vi ser videre et skille mellom private og offentlige skoler, og det koster å studere i USA. Mange studenter starter sin karriere med en svimlende gjeld.  

Samme system har vi i England, og Tyskland har nå kastet seg på den «fremragende utdanningsbølgen» Konkurransen i akademia er sterk, og med slike systemer følger man et seleksjonsprinsipp. Trylleformelen til prestisjeuniversitetene er omdømmet som kan tiltrekke seg de flinkeste studenter, forskere og forelesere.

 

Seleksjonsprinsippet hos Darwin handlet om noe langt mer enn å bli «best»; det dreier seg å fremme kvalitetene som er mest gunstig. Forbedringen og seleksjonen av potetene handler eksempelvis om å skape nye varianter på grunnlag av eksisterende mangfold. Man blander en sort potet med en helt annen sort for å skape en ny variant. Variasjon og mangfold er altså det mest gunstige for overlevelse og tilpasning, ikke å dyrke/avle fram en sort, en egenskap, en type elev/ student, et fag, et program. Her kan vi legge merke til hvilken gudommelig ånd som kan leses og avkodes i tanken om variasjon. Darwin hadde en Gudstro selv om hans teorier kom på kant med dogmene i sin tid.  Man bør spørre om «kunstig intelligens» som er en fordypning i «Honours-programmet» overhodet er gunstig for menneskeheten.

Det er fullt mulig, og langt mer hensiktsmessig å utvikle universitetene, programmene og studentene innenfor de systemer som finnes. Dette fungerer også godt i lavere utdanningsinstitusjoner, og de som har spesielle begavelser i et fag, får mulighet til å utvikle disse. Mennesket har en drivkraft i seg i å få fram det mest gunstige.  En venninne av meg som var særdeles flink i tysk, og som hadde rektoren i faget, ble bedt om å sette seg helt fram i klasserommet. Det betød at de andre elevene måtte trekke bakover. Det var svært uheldig for henne, og ikke godt for miljøet.

Heidi Thorp Stakset

heist@webid.uio.no - 31. juli 2019 17:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere