Dekanen tar grep: Tett på Nils-Henrik M. von der Fehr

Nils-Henrik M. von der Fehr var en tjukkas med elendig kondisjon, men så tok han grep. Som dekan på Det samfunnsvitenskapelige fakultet har han tatt noen feilsteg. Nå går han gjennom hele virksomheten for å sikre at alt er på stell. 

SV-dekan Nils-Henrik von der Fehr i treningstøy utenfor gymnastikkbygningen på Blindern

LØPER I ARBEIDSTIDEN: – Løpegruppas viktigste regel er vel at det ikke er lov å referere fra samtalene, røper SV-dekan Nils-Henrik M. von der Fehr.

Foto: Ola Sæther

Det hender at dekanen på Det samfunnsvitenskapelige fakultet tar av seg jakka på kontoret, men stort sett er Nils Henrik M. von der Fehr ulastelig kledd i dress og slips på jobben. Unntaket er når han trener sammen med løpegruppa. For tiden er de seks stykker, og i prinsippet løper de sammen hver dag.

– Er jeg på Blindern, blir jeg som regel med. I snitt blir det vel tre ganger i uka, anslår han.

Treningskameratene kan bekrefte at von der Fehr er i utmerket form, men sånn har det ikke alltid vært.

–  Jeg var ganske aktiv som barn. Jeg spilte fotball og seilte om sommeren, og jeg gikk på ski om vinteren, men jeg har i liten grad drevet med organisert idrett, forteller han. Kanskje er det årsaken til at han som voksen ikke prioriterte trening. At han lot formen dale og vekta stige.

Vendepunktet kom på en etter sigende fuktig guttetur til Tyskland for 15 år siden.

- Jeg våknet opp ganske sliten søndag morgen og tok meg en titt i speilet. Det var ikke et vakkert syn, innrømmer dekanen som der og da bestemte seg for å innlede en slankekur.

Løpegruppe med lang historie

At han også måtte begynne å trene, skjønte han litt senere.

– Jeg løp noen meter for å rekke en trikk og ble så andpusten at jeg ikke klarte å snakke til konduktøren.

Etter et år med egentrening fikk han innpass i løpegruppa som ifølge von der Fehr alltid har bestått av en blanding av samfunnsvitere og mat-natere. Økonomiprofessor Kalle Moene har vært med helt siden starten for rundt 30 år siden. For tiden er de flest samfunnsvitere i tillegg til Apollon-redaktør Trine Nickelsen, som de siste årene har vært det eneste kvinnelige innslaget.

– Vi har noen regler. Den viktigste er vel at det ikke er lov å referere fra samtalene i løpegruppa, forteller von der Fehr.

Virvlet opp grums

For dekanen har kanskje behovet for et sted hvor han kan lufte problemer vært ekstra stort de to siste årene. Nils Henrik M. von der Fehr er blitt sterkt kritisert for sitt forslag om å legge ARENA Senter for europaforskning under Institutt for statsvitenskap og TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur under Sosialantropologisk institutt.

Forslaget om å flytte voksenklinikken ved Psykologisk institutt til Lovisenberg Diakonale Sykehus i 2017 møtte også motstand. I år har von der Fehr dessuten høstet skarp kritikk for sitt valg av medlemmer til tankesmien Tunge trender.

- Når det gjelder ARENA og TIK-senteret, innser jeg at timingen var feil. Jeg forestilte meg at det ville være lettere å få til endring i gode tider, men det er gode grunner til at ting er som de er. Det var ikke mulig å synliggjøre at det var mye å vinne på en omorganisering.

– Jeg er også lei meg for at jeg bidro til å virvle opp en del grums mellom disse miljøene. Bortsett fra å skape mye støy, ledet ikke denne prosessen til noe som helst, slår han fast.

Manglet oversikt

– Striden rundt klinikken på Psykogisk institutt var ikke morsom for noen av de involverte, konstaterer von der Fehr.

– Forslaget kom fra instituttledelsen. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å bidra til en god prosess, men jeg spilte ikke selv en aktiv rolle, sier han.

I prosessen ble det imidlertid avdekket flere uregelmessigheter rundt driften av klinikken, noe som førte til midlertidig stans i virksomheten.

– Nå er ting på stell. Instituttet har beholdt klinikken, som har fått nye lokaler og nye ansatte som sørger for at alt er som det skal være, forsikrer dekanen.

Han beskriver uregelmessighetene som ble avdekket, som en vekker.

– Jeg innså at jeg ikke hadde god nok oversikt. Vi har derfor satt i gang en prosess hvor vi går systematisk gjennom alle deler av virksomheten for å sikre at alt er som det bør være, forteller han og trekker fram personvern som et eksempel på et område hvor mye bør gjøres.

VIL HA ALT PÅ STELL: – Jeg er blitt veldig glad i internrevisjon, forteller SV-dekan Nils-Henrik M. von der Fehr.

Uventet kritikk

– Kritikken mot sammensetningen av medlemmene i tankesmien Tunge trender så jeg ikke komme, røper han.

– I utgangspunktet ønsket jeg å ha et medlem fra hvert fakultet, men så fikk jeg høre at det ville være lurt å ta med noen utenfra. Det endte med at jeg plukket ut folk jeg visste var interessert i emnet, og jeg tenkte at en tidligere minister, en teknolog, en direktør for folkehelseinstituttet og en professor ved Det humanistiske fakultet ville være en fin blanding. Vi hadde en god kjønnsbalanse, og politisk tror jeg vi sprikte i alle retninger.

– At sammensetningen ble kritisert for å være elitistisk, kom som en overraskelse på meg. Jeg hadde helt ærlig ikke trodd mange ville komme til å interessere seg for dette, og hadde ikke tenkt i de baner i det hele tatt, sier han.

Ordet tankesmie og tittelen Tunge trender var det for øvrig ikke von der Fehr som stod bak. Oppgaven han fikk fra universitetsledelsen, var å beskrive trender i samfunnet som vil påvirke Universitetet i Oslo. Rapporten som ble lagt fram i mars, har så langt ikke ført til noen store overskrifter.

– Jeg har ikke hørt noe. Personlig har jeg imidlertid hatt stort utbytte av arbeidet med rapporten, sier han.

– På hvilket område tror du universitetet vil endre seg mest i de neste årene?

– Universitetet i Oslo er ikke en institusjon som forandrer seg så mye, bemerker von der Fehr.

– Undervisningstilbudene våre, undervisningsmetodene og måten vi jobber sammen på, vil endre seg, ikke minst fordi teknologien gir nye muligheter som vi ennå ikke har lært oss å utnytte.

Møttes som nyfødte

Von der Fehr ble født 22. juli i 1960 og vokste opp i et akademikerhjem i Asker. Hans far er professor emeritus i odontologi, kjent ikke minst for sin forskning på fluor som kariesforebyggende middel. Moren, som døde i 2017, studerte arkeologi, etnologi og historie i voksen alder og fikk jobb som vit.ass. på Oldsaksamlingen ved Kulturhistorisk museum, en jobb hun ifølge von der Fehr skjøttet med stort engasjement til hun gikk av med pensjon.

I Budstikka kunne du i 2015 lese om ekteparet som møttes som nyfødte på samme fødestue i 1930, lekte sammen i barndommen og ble kjærester som 16-åringer.

- Vi trives fremdeles veldig godt i hverandres selskap, fortalte foreldrene hans til avisen nesten 70 år senere.

Nils Henrik von der Fehr giftet seg som 23-åring. Seks år senere kom eldstedatteren Sigrunn Marie til verden. Da var han i gang med en doktorgrad i økonomi. Sønnen Nils Sebastian ble født i 1992, samme år som han fikk fast stilling som førsteamanuensis på Økonomisk institutt. Tre år senere kom yngstedatteren Anna Katinka.

Det store huset i skogen

På denne tiden bodde familien i en leilighet i Asker.

– Jeg er ikke så glad i forandring og trodde ikke det var mulig å ha det bra andre steder.

Men så ble han, etter eget utsagn, overtalt til å reise på utveksling. Von der Fehr tok med familien til England hvor han arbeidet ett og et halvt år som «Visiting Fellow» på universitetet i Oxford.

– Det åpnet øynene våre for at det er mulig å leve andre steder enn i Oslo, sier han.

At det ble akkurat Hurdal, var tilfeldig.

– Jeg er en mann som tar beslutninger etter nøye overveielse, men de virkelig store avgjørelsene i livet har jeg tatt på impuls, hevder han.

Familien ønsket seg større plass, og ekteparet skjønte at de måtte et stykke ut av Oslo for å få råd til huset de ønsket seg.

Så ble huset i Hurdal lagt ut for salg.

– Vi dro på visning og forelsket oss i det store huset som lå ved et tjern langt inne i skogen. Folk trodde vi var gale.

Eiendommen var opprinnelig et lite småbruk. Etter 30 år er bolighuset omsider ferdig oppusset.

– Det har kostet meg en liten formue, konstaterer von der Fehr. Etter at ungene flyttet ut og han og kona skilte lag for noen år siden, bor han der alene.

– Jeg kan ikke tenke meg å bo noe annet sted, kommenterer han.

Ulv på tomta

Om vinteren spenner han på seg skiene rett utenfor døra. Om sommeren bader han i tjernet som ligger hundre meter fra husveggen. I skogen rundt huset er det et rikt dyreliv.

­– Det første året hadde vi ulv på tomta to ganger, Andre gangen ulven passerte, strøk naboens katt med, forteller han. Noen elghistorier har han også på lager.

Hjemme i Hurdal finner han roen. Etter en lang arbeidsdag er det ofte godt å sette seg ned foran TVen.

– Jeg har nettopp jobbet meg gjennom fire sesonger av den franske serien Le bureau. Spennende, fascinerende og fantastisk godt skuespill, kommenterer han.

Ellers går det mye i fotball, noen ganger vel mye fotball.

– Jeg har kjøpt meg et premier league-abonnement, og det har nesten ødelagt livet mitt, spøker han.

I fritiden er han også glad i å lytte til musikk, og han går gjerne på konsert. Den absolutte favorittartisten er Frank Zappa. Det går også mye i rock, jazz og blues. Von der Fehr beskriver Notodden bluesfestival som et årlig høydepunkt.

– Jeg går også i Operaen. Det er vel bare rap og hip hop jeg kan styre meg for, sier han.

Gammelordføreren i Hurdal

I Hurdal er von der Fehr etter hvert blitt en kjent person. Det skyldes først og fremst at han satt som ordfører for Høyre i perioden 1999-2003.

– Det er sånn på små steder. Du trenger bare å rekke opp hånda, og så blir du valgt, humrer han.

Ordførerjobben utgjorde en 20-prosent stilling. Von der Fehr beskriver perioden som utrolig lærerik.

– For meg som ikke er så sosial, var det fint å få trening i å omgås alle slags folk, og jeg fikk god innsikt i hvordan offentlig sektor og politikk fungerer.

 I lokalpressen omtales han som gammelordføreren. I år er han tilbake på Høyres liste.

–  Som sjettemann på lista kommer jeg garantert ikke inn, men det var stas å bli spurt. 

Problemer med å fylle tiden sin har Nils Henrik M. von der Fehr uansett ikke. Listen over råd og utvalg han sitter eller har sittet i, er lang.

Han ledet inntil nylig Statistikklovutvalget. For tiden er han leder av Byggkvalitetsutvalget. Han er særskilt oppnevnt mekler hos Riksmekleren og medlem i Stortingets lønnskommisjon. Han er også med i European Energy Institute og i redaksjonsrådet for tidsskriftet Economics of Energy & Environmental Policy.


AV KJØPMANNSSLEKT: Navnet von der Fehr betyr ved fergen. Navnet kom med to tyske brødre til Bergen på 1700-tallet.

Nytt på nytt

– Jeg kan en del om hvordan offentlig myndighet gjennom lover og regler kan tilrettelegge for god virksomhet, konstaterer han.

Vervet som medlem av Stortingets lønnskommisjon resulterte til hans barns fornøyelse, i et innslag i TV-programmet Nytt på nytt for noen år siden.

– Kommisjonen hadde anbefalt lønnsøkning og Michael von Tetzschner hadde bifalt forslaget fra Stortingets talerstol. I Nytt på nytt - redaksjonen ble det konstatert at det i hvert fall er to personer med von i navnet sitt som synes at høyere lønn til stortingsrepresentantene er en god idé.

– Ikke alt er like krevende, svarer von der Fehr på spørsmål om hvordan han rekker over alle sine verv. Han trekker fram sitt medlemskap i fagrådet i den liberale tankesmien Civita som eksempel. Det dreier seg kun om et par møter i året.

Vervet som særskilt oppnevnt mekler hos riksmekleren er heller ikke så fryktelig tidkrevende, ifølge dekanen. Dette gjør han kun et par dager i året. Han ble spurt om å påta seg oppgaven av tidligere riksmekler Kari Gjesteby i 2012, og har ikke tenkt å gi seg med det første.

– Jeg lærer masse om norsk arbeidsliv og norske institusjoner og treffer mange interessante mennesker.

Sammen med riksmekleren meklet han i mai mellom helseforetakene og de sykehusansatte.

– Det er selvfølgelig frustrerende at vi ikke klarte å få dette i havn, men vi visste at dette ville bli krevende, og som mekler må du være tålmodig. Meklerens oppgave er å tilrettelegge for gode forhandlinger.

Leder seg selv

Å tilrettelegge er også den viktigste oppgaven han har som dekan, mener von der Fehr.

–  Universitetet består av en masse dyktige mennesker som stort sett leder seg selv. Min oppgave har vært å legge forholdene til rette. Jeg har vært opptatt av at støttefunksjonene skal være på plass. Vi har effektivisert administrasjonen, forbedret budsjettmodellene og bidratt til ryddige ansettelses- og opprykksprosesser, er svaret han gir, når Uniforum ber han beskrive hva han har oppnådd siden han ble innsatt i 2016.

Som professor i samfunnsøkonomi er særområdene hans energisektoren og konkurransepolitikk. Han har ikke mistet kontakten med forskningsmiljøene helt.

– Jeg forsker litt på si, røper han.

Til høsten skal fakultetet gjennomføre et nytt dekanvalg. Om Von der Fehr velger å stille til gjenvalg, er fortsatt uvisst.

– Dersom jeg blir spurt, vil jeg overveie det, sier han.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 20. juni 2019 14:23 - Sist endra 20. juni 2019 19:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere