Dei lovar betre IT-tenester for forsking og utdanning på UiO

IT-tenestene for både forsking og utdanning skal bli betre. Det lovar UV-dekan Sten Ludvigsen og IT-direktør  Lars Oftedal vil skje etter at tiltaka i masterplanen for IT er sette i verk.

IT-direktør Lars Oftedal og UV-dekan Sten Ludvigsen kjem ut av svingdøra i Helga Engs hus

NAUDSYNTE TILTAK: Både IT-direktør Lars Oftedal og UV-dekan Sten Ludvigsen er einige i at det vert sett i verk naudsynte tiltak for å gi betre IT-støtte og IT-tenester for forsking og utdanning på UiO.  

Foto: Ola Sæther

Onsdag 19. juni skal oppfylginga av framlegga i masterplanen for universitetet sin IT handsamast i universitetstyret. Arbeidsgruppa som leverte rapporten sin til UiO-leiinga tidleg i april, rådde mellom anna til at USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi) og lokal IT skal slåast saman  til ein felles organisasjon. 

Fakta om arbeidsgruppa bak Masterplan for universitetets IT: 

  • Leiar av arbeidsgruppa: Dekan Sten Ludvigsen, Det utdanningsvitskaplege fakultetet
  • Representantar for utdanning:
    • Studiedekan Erling Hjelmeng, Det juridiske fakultetet
    • Studiedekan Solveig Kristensen, Det matematisk-naturvitskaplege fakultetet
  • Representantar for forsking:
    • Leiar av Fagråd for e-Infrastruktur Lex Nederbragt
    • Nestleiar av RITMO Alexander Refsum Jensenius
  • Representant for innovasjon:
    • Visedekan Kristin Vinje, Det matematisk-naturvitskaplege fakultetet
  • Representant for Universitetsbiblioteket:
    • Håvard Kolle Riis, UB Digitale tenester
  • Representant for IT-leiarnettverket:
    • Willy Syvertsen, IT-leiar v/Det samfunnsvitenskaplege fakultetet
  • Representant for studentane:
    • Johannes Saastad, Studentparlamentet
  • Konsultativt medlem:
    • IT-direktør Joakim Nejdeby, Universitetet i Linkøping

Rektoratet oppretta fylgjande styringsgruppe for arbeidet:

  • Viserektor Per Morten Sandset
  • Assisterande universitetsdirektør Tove Kristin Karlsen
  • Leiar av arbeidsgruppa Sten Ludvigsen

IT-direktør Lars Oftedal og strategisk systemeigar Johannes Falk Paulsen med støtte frå USIT er sekretariat for både arbeidsgruppa og styringsgruppa.

(Kjelde: UiO)

Den gruppa blei leia av UV-dekan Sten Ludvigsen.  IT-direktør Lars Oftedal, som var med i sekretariatet til arbeidsgruppa, stiller seg bak eit vidare utarbeidd forslag frå universitetsdirektøren som han ber styret om å vedta.

– Eg støttar framlegget frå universitetsdirektøren om at me startar eit prosjekt for å sjå på korleis me skal organisera IT ved UiO for å støtta opp om det behovet masterplanen for IT peikar på, betre fagnær IT-støtte til forsking, og utdanning og optimalisering (best mogleg utnytting/red.,merknad) av dei IT-ressursane UiO brukar på grunnleggjande IT-tenester. Det er viktig med ein sterk  IT-organisasjon. Nokre les det som sentralisering, men det er ikkje intensjonen. Me ser det tvert imot som eit tiltak for å betra IT-tenestene for tilsette både i forsking og utdanning på UiO, slår han fast. 

Også leiar for arbeidsgruppa, UV-dekan ser dette arbeidet som svært viktig.

– Me har kartlagt bruken av IT-tenestene og sett på  om folk er nøgde eller ikkje. Både IT-leveransane og organiseringa av IT på UiO må endrast for å vera klare for dei endringane som kjem utanfrå og  innanfrå faga, anten det gjeld effektiviserings- og digitialiseringskrav og nye  måtar å bruka IT på, understrekar han overfor Uniforum.

Tilrådingar

Arbeidsgruppa kjem med fleire tilrådingar om korleis IT-arbeidet ved UiO kan bli endå betre i framtida på fylgjande område:

  • Strategisk innretting av IT-verksemda
  • IT-kompetanse og utvikling av kunnskap om bruk av IT (ferdighetsutvikling)
  • Fag/domenenær IT-støtte og plattformer for forsking og utdanning
  • Koordinerings- og prioriteringsorgan for IT-verksemda ved UiO
  • Organisering av IT ved UiO
  • Finansiering av IT ved UiO

Foreslår fleire koordineringsgrupper for IT

I dag skal styret ta stilling til eit forslag frå universitetsdirektør Arne Benjaminsen og IT-direktør Lars Oftedal der styret ber universitetsdirektøren om å koordinera arbeidet med oppfylginga av masterplanen for universitetet sin IT og halda styret orientert om korleis arbeidet går. I forslaget heiter det at styret avgjer at det skal etablerast ein struktur for koordinering, prioritering og porteføljestyring av IT-verksemda ved UiO. Den skal vera sett saman av

  • strategisk koordineringsgruppe for all IT (SK-IT)
  • strategiske koordineringsgrupper for IT i forsking, IT i utdanning og administrativ IT

Alle gruppene skal få nye mandat og vera rådgjevande for universitetsleiinga. Samtidig blir det føreslått at det skal opprettast eit prosjekt for organisasjonsutvikling og vurdering av framtidig organisering av IT-verksemda, og det inkluderer ei sterk vekt på behova i forsking og utdanning. I dette prosjektet skal også fordelar og ulemper med dagens organisering både vurderast og risikovurderast sett i samanheng med målsetjingane i masterplanen. Også behov for kompetansetiltak og endringar i prosessar som arbeid blir utført på, skal det også bli kika nærare på.

Det siste punktet handlar om forslag til prinsipp for finansiering av IT som kan setjast i verk frå og med budsjettåret 2021. Det kjem truleg mellom anna til å handla om samfinansiering og brukarfinansiering av IT-tenester.

 – Dagens situasjon ikkje haldbar over tid

Både IT-direktør Lars Oftedal og UV-dekan Sten Ludvigsen meiner at alt dette er naudsynte tiltak for at Universitetet i Oslo skal ha ei så god IT-teneste som mogleg også i åra framover.

- Me har kartlagt bruken av IT-tenestene og sett på  om folk er nøgde eller ikkje. Både IT-leveransane og organiseringa av IT på UiO må endrast for å vera klare for dei endringane som kjem utanfrå og innanfrå faga, anten det gjeld effektiviserings- og digitialiseringskrav og nye  måtar å bruka IT på. Konklusjonen vår er at dagens situasjon ikkje er haldbar over tid og at den krev for mange ressursar. Den er heller ikkje god nok for forsking og utdanning, Det er derfor me må ta grep no for å gjera noko med dagens IT-tenester på UiO, seier Sten Ludvigsen.  

Og for Lars Oftedal er dette også svært viktig for at universitetet skal oppnå hovudmålet sitt.

 – Det er jo å vera eit topp europeisk universitet. Og då er forsking og utdanning viktig. Nettopp derfor må me finna ut kva kompetanse med vil trengja for å nå ambisjonane våre, understrekar han.

Ynskjer å løfta IT-tenester og IT-støtte

Oftedal er klar over at kvaliteten på IT-støtte og  IT-tenester til forskinga ved UiO er varierande.

– UiO er supergode på IT-støtte til noka forsking, medan for  anna forsking kan støtta vera heller fråverande.. Heller ikkje når me snakkar om IT-støtte og –tenester til utdanning står det bra nok til. Det er dette masterplanen for universitetet sin IT no ynskjer å lyfta, meiner han.

Alle fagmiljøa har likevel ein ting til felles.

 – Både studentane og dei tilsette ved UiO treng meir kompetanse på IT. Derfor er det fint at universitetsleiarane våre har vore gode førebilete og tatt opplæring om digitalisering og leiing, slår han fast. Sten Ludvigsen fylgjer opp og peikar på at at UiO skal vera gode på alle område av IT.

Tungvekts- og lettvekts-IT

– Det handlar om tungvekts-IT og lettvekts-IT. Mange fagmiljø som til dømes astrofysikk, er svært gode på tungvekts-IT. Men UiO har ikkje vore god nok til å tilby enkle løysingar til studentar. Då tenkjer eg mellom anna på til dømes ein app for opptak av undervisning, som kan liggja innanfor det eg vil kalla for lettvekts-IT, greier Sten Ludvigsen ut.

Etter hans meining finst det i dag eit klart A-lag og eit klart B-lag når det gjeld bruk av IT på UiO.

 – Nokre fagmiljø klarer å skaffa seg pengar til IT-infrastruktur gjennom EU og Forskingsrådet. Derfor er det viktig med ein heilskapleg strategi for IT, er han overtydd om. Sjølv er han nøgd med at dei nettopp har fått fordelt 5 millionar kroner til fagmiljø på heile universitetet.

– For desse pengane skal dei utvikla nye digitale læringsmiljø for studentar i og på tvers av fakulteta, fortel han. Samtidig er det behov  for nye tiltak som til dømes læringsanalyse der me skal sjå nærare på læringsressursar som studentane brukar. Slike analysar kan brukast til å betre undervisninga, seier han og viser til fagmiljøet som har status som senter for framifrå undervisning; Computing in Science Education.

Sten Ludvigsen peikar på at andre fakultet enn MN-fakultetet no også er på bana i bruken av digitale læremiddel. – Det juridiske fakultetet fekk nyleg pengar frå DIKU til digitalisering. Også SV-fakultetet prøver ut  koding som ein del av undervisninga. Det kan brukast i til dømes for at studentane skal kunna klara å samla inn endå meir data enn det dei har gjort tidlegare, seier han. Dei viser til at Det medisinske fakultetet har satsa systematisk på dette i mange år. 

Har inga tru på å lagra alt i skya

Mange meiner at i framtida vil mykje data bli lagra i skya og at det derfor ikkje vil vera behov for å ha ein sterk IT-organisasjon som i dag. Det er verken Sten Ludvigsen eller Lars Oftedal einige i. – Ingen av dei” tusen” beste universiteta i verda har vore inne på ein slik tanke. Å lagra alt i skya, eller i Irland, har me inga tru på, seier Sten Ludvigsen.  Saman har me skaffa oss informasjon om korleis andre  universitet både i Europa og i USA har organisert IT-tenestene sine. – Københavns Universitetet gav faktisk UiO honnør for den måten me har organisert tenestene våre på overfor forskarane, seier Lars Oftedal.

Samtidig peikar han på eit anna viktig område som UiO sjølv må ha full kontroll med.

– Me har Tenesta for sensitive data (TSD). Der må alle dataene lagrast på våre eigne datatenarar, slik at forskarane og andre som brukar desse tenestene kan få tilgang til desse datane på både ein raskast mogleg og ein tryggast mogleg måte, presiserer han.

Ein ting lærte dei også ved University of Michigan som dei ynskjer å innføra ved UiO.

– Ja, ved University of Michigan har dei inngått ein kontrakt med studentane om kva data dei får tilgang til skal brukast til. Ein slik kontrakt bør også UiO ha til dømes når det gjeld undervisning i eit UIO-godkjent system, meiner Sten Ludvigsen.

Vil ha samfunnsnyttige studentar

Hovudmålet for endringane i IT-tenestene ved UiO gir begge eit klart svar på.

- Det er at studentane på UiO skal halda fylgja med tida og ha god digital kompetanse og vera samfunnsnyttige. I dag er det også noko som  mange bedrifter og offentlege institusjonar spør etter  når dei skal ha nye medarbeidarar. Me må dreia kompetansen til studentane, minner dei om.

Om alt går etter planen, vil fleire av tiltaka kunna starta opp frå hausten 2019,  medan endringar i tenestene vil ta lengre tid. UiO vil også starta eit organisasjonsprosjekt som skal skapa vilkår for ei utvikling og betring av IT-tenestene ved UiO.

Møtet i universitetsstyret begynner klokka 12.45, og du kan få med deg heile direkteoverføringa om du går inn på desse nettsidene.

• Les heile saklista til møtet i universitetsstyret 19. juni 2019

 

 

Emneord: IT, Universitetspolitikk, Arbeidsforhold Av Martin Toft
Publisert 19. juni 2019 14:27 - Sist endra 19. juni 2019 14:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere