Tove Strand ønsker ansettelse av rektor og dekaner

– Flere eksterne styremedlemmer og mer satsing på god undervisning. Det tror Tove Strand kunne gjort UiO til et bedre universitet.

LETTERE: – Fordelen med flere eksterne styremedlemmer er at det er lettere for dem å ta opp kontroversielle spørsmål, komme med alternative forslag til de prioriteringene universiteett gjør, og være uavhengige.Det er konklusjonen til Tove Strand etter å ha sittet som eksternt medlem i styret for Det medisinske fakultet.

Foto: Ola Sæther

 T e m a:  U i O   s e t t   u t e n f r a

Fram til januar i år satt Tove Strand som ekstern representant i styret ved Det medisinske fakultet. Strand har solid ledererfaring, hun har både vært administrerende direktør for Ullevål universitetssykehus, direktør for Forskningsrådet, sosialminister og arbeids- og administrasjonsminister. Nå har hun tatt på seg en helt annen hatt, nemlig som student i litteraturvitenskap på UiO.


Fakta om styrer ved UiO:

Universitetsstyret er det øverste organet ved Universitetet i Oslo. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Rektor er styrets leder.

Hvert av de åtte fakultetene ved UiO har også sitt styre med ni styremedlemmer, dekanen er styreleder. I hvert av fakultetsstyrene sitter det kun to eksterne styremedlemmer.

– Som pensjonist har jeg tid til å studere, jeg nyter det å kunne å lese alt fra klassikere som Iliaden og Don Quijote, til tekster om kristendommens utbredelse. Det er en dannelsesreise jeg burde tatt 50 år tilbake i tid, sier Strand. Hun planlegger å ha sin bachelor på plass i løpet av året.


Bør satse mer på og verdsette undervisning

Det første hun svarer på spørsmålet «hvilke tre ting bør UiO satse på?», er undervisning.

– Det kalles forskningsfri og undervisningsplikt, ordlyden sier alt om hva som har status, og hva det legges mest vekt på: Forskning sees på som lystbetont, mens undervisning betraktes som en plikt. Men mange trives med undervisning og er særlig gode til det. Det bør derfor legges opp til en karrierevei for de som ønsker å satse spesielt på utdanning, sier Strand, og legger til:
– Dernest bør studentene følges opp bedre. Det er lett å føle seg utenfor på store UiO.

Eksterne kan lettere ta opp kontroversielle spørsmål

Så til det tredje punktet, som også er det hun snakker mest om. Strand argumenter for at UiO bør endre styresammensetning og at rektor og dekaner bør ansettes, ikke velges.

Hun ønsker seg også et flertall av eksterne styrerepresentanter, i tråd med slik det er i de fleste andre styrer. I fakultetsstyret er kun to av ni representanter eksterne.

– Fordelen med flere eksterne styremedlemmer er at det er lettere for dem å ta opp kontroversielle spørsmål, komme med alternative forslag til de prioriteringene universitet gjør, og være uavhengige. Alle de andre som sitter rundt bordet i styret har en kobling til fakultetet, og det er lett for at de kjenner seg bundet til å være et talerør for interessene til instituttet sitt, sier Strand.

Ville ha ekstern styreleder

Styret ved Det medisinske fakultet har kommet til enighet om at de foretrakk en ekstern styreleder, og spurte om de kunne få prøve det ut. Men svaret de fikk fra universitetsledelsen var nei.

– Jeg har sittet som direktør selv, og har alltid syntes det har vært nyttig å ha en styreleder som diskusjonspartner og rådgiver. I stort sett alle styrer er jo styreleder og leder to forskjellige personer, mens ved UiO er rektor og dekaner i tillegg også styreledere. Jeg ser ikke noen fordeler ved det.

Systemet med valg mener hun ikke fungerer etter hensikten. Det er for lav oppslutning om valgene, og for få kandidater som stiller, til at det kan kalles demokratisk.

– Det er ikke en kritikk av de som sitter i ledelsen i dag, men jeg tror en annerledes styringsform er mer framtidsrettet. Sentralt kunne de vært mer rause og latt Det medisinske fakultet prøve uten alternative modeller. Tanken bak var å prøve ut modeller som kan styrke hele organisasjonen, og det er skuffende at de er så lite åpne for det, sier Strand.

Tillitsfull tone i styret

Hun understreker at det var det er en god og tillitsfull tone i styret, og raushet i forhold til ulike meninger, så det var gode og lærerike år de to periodene hun satt i styret .

Og når det gjelder UiO-kulturen, hvordan vil hun beskrive den?
– Jeg opplever at det gjennomgående er en stolthet over det å jobbe på UIO. Det er også et fellestrekk at folk har ambisjoner på vegne av institusjonen. Men kulturen varierer selvsagt fra fakultet til fakultet og også fra institutt til institutt. Jeg har jobbet i flere departementer og både på Ullevål og Rikshospitalet, og kulturene var ulike selv om det var mange fellestrekk i roller og ansvar. Det gjør det også så spennende, sier Strand.  

Hun synes det kunne vært interessant med forskning på hvordan den gjeldende styringsstrukturen ved UiO fungerer sammenliknet med f.eks. den styringsmodellen de har hatt i Trondheim i mange år.

Emneord: Universitetspolitikk, Forskningspolitikk Av Lisbet Jære
Publisert 24. mai 2019 04:00 - Sist endra 24. mai 2019 10:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere