– Styrearbeid kan ligne en Monty Python-skjetsj

Forlagsdirektør Svein Skarheim var imponert over kompetanse og engasjement, men også  i tvil om han var med i innspillingen av en Monty Python-sketsj, da han var eksternt medlem i HF-styret ut 2018.

EKSTERNT STYREMEDLEM:  Vi to som satt i styret ble litt som to eksterne gisler som skulle sørge for at styret løftet blikket, mener forlagsdirektør Svein Skarheim. Fram til januar i år, var ha eksternt medlem i fakultetsstyret for HF.

Foto: Ola Sæther

T e m a:  U i O   s e t t   u t e n f r a

Det er få eksterne representanter i styrene på universitetet. Tidligere styremedlem ved HF-fakultetet, Svein Skarheim, mener det burde vært flere eksterne og at dagens styringsmodell ikke er den beste.

Fakta om styrer ved UiO:
Universitetsstyret er det øverste organet ved Universitetet i Oslo. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Rektor er styrets leder.

Hvert av de åtte fakultetene ved UiO har også sitt styre med ni styremedlemmer, dekanen er styreleder. I fakultetsstyrene sitter det kun to eksterne styremedlemmer i hvert.

– Målet er jo at alle som sitter i et styre, skal tenke på helheten og organisasjonens overordnede interesser. Men i praksis viser dette seg ofte som en styreteoretisk tenkning. De ulike personene i et styre,  enten de er studenter, teknisk-administrativt ansatte eller midlertidig vitenskapelige ansatte, opplever nok at de har et bundet mandat fra den gruppen som valgte dem og er først og fremst fokusert på sin gruppes interesser, sier Svein Skarheim, som er forlagsdirektør i Aschehoug.

Kan gå ut over langsiktig satsing

Fram til januar i år satt Skarheim som ekstern representant i styret for det Det humanistiske fakultet (HF).  

I HF-styret er to av de elleve styremedlemmene eksterne. I UiO sitt styre er fire av elleve styremedlemmer eksterne. Med et så stort flertall av ansatte i styret tror han det kan gå ut over den langsiktige og helhetlige satsingen. Beslutninger som kanskje gjør vondt her og nå for deg og dine kan være fristende å utsette, selv om det ville ha vært det beste på lang sikt.

Gisselsituasjon

– Hvorfor er det viktig at det sitter eksterne i styrene ved UiO?

Betegnelsen ekstern styrerepresentant er i seg selv interessant. Poenget mitt er at i andre styrer er de eksterne i flertall, og en snakker om de ansattes representant. I HF-styret er det helt motsatt. Et styre trenger nødvendig avstand til daglig drift og vil dermed kunne ha et mer overordnet, analytisk perspektiv. Et styre som er sammensatt av ansatte, kan bli noe som ligner på en utvidet ledergruppe eller rådgivende forsamling, sier Skarheim.

Som ekstern har du naturlig nok et annet syn på det som skjer ved UiO, og med de rette personene så vil dette utenfra-blikket være både godt og skarpt.

 Vi to som satt i styret ble litt som to eksterne gisler som skulle sørge for at styret løftet blikket.

Konsistens, konsekvens og kontinuitet

Skarheim beskriver UiO som en høyst oppegående 207-åring, noe som tyder på at institusjonen i det store og det hele har vært godt styrt opp igjennom tidene. Men, tohundreåringen bør ikke ligge på latsiden.

Noen mener jo at universitetet burde styre seg selv, og at eksterne ikke har noe viktig å bidra med. Mulig det, men intensjonen er i hvert fall at eksterne styremedlemmer skal tilføre en annen type kompetanse og erfaring. Jeg tror at dagens styringsmodell kan bli mer profesjonell og dermed bidra til at ressursene i enda sterkere grad går dit de skal, det vil si til forskning, formidling og utdanning, sier Skarheim og fortsetter:

 Jeg har liten tro på at samme styringsmodell passer for alle typer virksomhet. Det er forskjell på styringsbehovet i et sirkus og på en oljeboringsplattform. For meg fremstår det som at universitetet fortsatt har noe å strekke seg etter når det gjelder konsistens, konsekvens og kontinuitet.

Tydeligere ansvarsfordeling

Han mener det ikke er tydelig nok hvilke beslutninger som skal tas på de ulike nivåene eller i hvilke utvalg og organer. Fakultetsstyret bærer preg av persongjennomtrekk; Skarheim tror ikke han var på to etterfølgende styremøter med lik bemanning.

– Hvordan fungerte styret på HF-fakultet kontra andre styrer du har vært med i?

 Som du sikkert har forstått, så tror jeg at universitetet vil være tjent med en tydeligere rolleavklaring mellom de ulike styringsnivåene. Og sterkere ansvarliggjøring innen nivåene. Et styre skal jo passe på og gjøre daglig leder god. Det har jeg opplevd som enklere i andre styrer hvor virksomhetens mål og mandat har vært tydeligere og mer omforent. Når den administrative leder, det vil si dekanen, også er styrets leder så gjør det noe med styrets arbeid. Styret kan for eksempel ikke si opp den administrative lederen selv om de måtte mene at vedkommende er inkompetent.

UiO bør evaluere styringsmodellen

– Som ferskt ekstern styremedlem, hva var førsteinntrykket ditt av måten universitetet styres på?

 Jeg var godt kjent med universitetet og akademisk kultur, så noen store overraskelser var det ikke. Arbeidet i styret var derfor som forventet preget av ytterpunktene: Fra at man blir virkelig imponert over kompetanse og engasjement, til prosesser der man blir i tvil om man er med i innspillingen av en Monty Python-sketsj.

Skarheim understreker flere ganger viktigheten av en styringsmodell som gjør at ressursene går til hovedoppdraget som er forskning, utdanning og formidling. Og han spør seg; er dagens modell den rette?

Det er ikke noen fasit, det meste har sine pluss- og minussider. Diskusjonen om styring og ledelse ved universitetene er så viktig at vi ikke må gå trøtt eller feige unna. Vi må være mer enn villige til å diskutere og evaluere den styringsmodellen vi har i dag.

Av Lisbet Jære
Publisert 22. mai 2019 16:20 - Sist endret 23. mai 2019 12:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere