Instituttleder: Nedskalerer i Athen på tynt grunnlag

Instituttleder på Det norske institutt i Athen mener at påstander om lav aktivitet bygger på misforståelser. Hun advarer Universitetet i Bergen mot å selge unna eiendom og kvitte seg med faglig ledelse.

Fremvisning ved Det norske institutt i Athen

Fremvisning ved Det norske institutt i Athen

Foto: Carlos Hernandez Garces

– Jeg kjenner meg slett ikke igjen i beskrivelsen av instituttet, sier Jorunn Økland, professor på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, og leder av instituttet i Athen.
Øklands hovedoppgave da hun fikk jobben for tre år siden var å få aktiviteten opp, etter at rapporter over flere år hadde konkludert med at instituttet ble for lite brukt. Nå mener hun at det ikke lenger er grunnlag for påstanden om at aktiviteten er for lav. 

Eksempler hun trekker fram er blant annet at antallet studieemner som undervises i har økt fra en til tre. Et etterutdanningskurs for lærere i videregående skole er gjenopprettet. Instituttet har et samarbeid med to forskningsskoler. Ett på Teologisk fakultet ved UiO og et ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved UiO. Det arrangeres også enkeltstående doktorgradskurs. Alt dette kommer i tillegg til utgravingsprosjektene.

Instituttet har mye utadrettet aktivitet, med foredrag både fra norske gjesteforelesere og fra internasjonale deltakere på graveprosjektene til instituttet. 

Jorunn Økland. FOTO: Ola Gamst Sæther

– Vi har det tetteste foredragsprogrammet av noen av de utenlandske skolene, sier Økland, og understreker at de ikke har overkapasitet på de faglige ressursene.

– Kutter de så mye som en halv stilling kan vi ikke opprettholde den aktiviteten vi har i dag, sier hun.

Flere hevder at aktiviteten har økt vesentlig

– Allerede etter ett år sa en administrativ representant fra UiB at «her har det skjedd mye». I miljøet her nede sier folk at instituttet ikke er til å kjenne igjen, utdyper Økland. 

Det norske instituttet i Athen ble opprettet i 1989, i samarbeid med Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Tromsø.


Som siste samarbeidspartner trakk Universitetet i Oslo seg ut i fjor. Avtalen har to års oppsigelse, og UiOs økonomiske forpliktelse varer derfor ut 2020. All eiendom overdras dermed til Universitetet i Bergen, som blir eneansvarlig for drift.


Torsdag 21 februar vedtok Universitetet i Bergen å nedskalere virksomheten ved Det norske instituttet i Athen. Dette innebærer å selge eiendom, hente hjem faglig ledelse, og beholde det aller nødvendigste av infrastruktur for midlertidig oppbevaring av arkeologiske gjenstander. Dette er for å beholde gravetillatelsen som instituttet har fått fra greske myndigheter.

Tidligere styreleder og flere ansatte på Universitetet i Bergen som benytter seg av instituttet, gir instituttlederen støtte i kommentarfeltet  til universitetsavisa På Høyden til påstanden om at det ikke er så lav aktivitet ved instituttet som styret har fått beskjed om.

«Det er stor interesse for og høy aktivitet ved instituttet. Men man velger i stedet å forholde seg til foreldet informasjon.» skriver for eksempel Ingvar Mæle, førsteamanuensis ved UiB. Han skal ned til instituttet for å holde et historieemne i disse dager.
 

Påstår rektor ikke får med seg hva som skjer på egen institusjon

Påstanden om for lav aktivitet var eneste begrunnelse for å skalere ned virksomheten. Ingen i universitetssyremøtet i Bergen 21. februar uttrykte seg negativt om instituttets virkeområde eller arbeid. Derfor er det så viktig for de som fortsatt ønsker å beholde instituttet, å formidle det de gjør.

– Hovedbekymringen min, og dette er jo en historie som har gått over mange år, er at vi ikke har greid å skape aktivitet. At vi ikke har greid å finne faglig virksomhet, sa rektor ved Universitetet i Bergen(UiB), Dag Rune Olsen, i diskusjonene om forslaget.

Olsen sa i møtet at han har vært i kontakt med utenlandske forskere som ønsker å benytte seg av instituttet, og at han lurer på om det er noe strukturelt som hindrer dette i å skje i dag. Dette har også fått førsteamanuensis, arkeolog og tidligere leder av instituttet, Knut Ødegård til å reagere. Han har selv hatt et graveprosjekt over flere år på Naxos i samarbeid med universitetene i Newcastle og Edinburgh.

«Om man hadde tatt seg bryet med å lese Athen-instituttets årsrapporter, ville man se at de aller fleste arkeologiske prosjektene de siste 10 årene ved Athen-instituttet har hatt slik internasjonal deltagelse og interesse.», skriver han i På Høydens kommentarfelt.

Dårlig kommunikasjon med ledelsen

Grunnen til den sprikende virkelighetsforståelsen tillegger Økland blant annet avgjørelsen om å legge ned styret ved instituttet for ett år siden. 

– Vi mistet styret vårt for et år siden, og har etter det ikke hatt noen som kan fungere som bro mellom oss og eieruniversitetene. Vi syns det er rart å si at det ikke skjer noe, samtidig som man har fjernet kommunikasjonskanalen, sier hun. 

Underlagsmaterialet for avgjørelsen har blant annet vært basert på to rapporter, forteller instituttlederen. Den første hadde 20 sider med korrigeringer, som ikke har kommet med i behandlingen i denne runden. Den andre rapporten er Økland mer positiv til, men den ble ifølge henne brukt på feil måte. 

– Den siste rapporten hadde et begrenset mandat, og skulle bare omhandle de rettslige og moralske forpliktelsene man hadde på grunn av gravetillatelsen og det nordiske biblioteket. Derfor er det uheldig at den rapporten skal bli stående som fasit på hele bredden av aktiviteter her. Det er bare en liten del. Den skulle aldri bli lest på den måten, sier hun. 


Nye universiteter bruker instituttet mest

En annen åpenbar feilkilde, mener hun, er at eieruniversitetene på langt nær har vært de mest ivrige brukerne av instituttet. Avgjørelsen om å markedsføre seg mot de nye universitetene, sier hun var avklart med styret før hun tok over lederjobben.

– Nå er mange av brukerne de nye universitetene, og etter min oppfatning har de hatt en mye mer kreativ måte å bruke oss på. De har sett mer av mangfoldet i hva vi kan brukes til. Mandatet vårt har aldri vært begrenset til arkeologi eller klassiske fag, sier hun.
Økland påpeker at instituttet er godt plassert for de som forsker på, eller studerer, migrasjon, politikk, og økonomi, bare for å nevne noe. 

– Dette instituttet har bred relevans for mange samfunns- og humaniorafag, i tillegg til noen profesjonsutdanninger, sier hun, og påpeker at hun ikke har fått noe drahjelp fra eiersiden til få det til.

– Jeg skulle ønske at de ville invitere de nye universitetene inn, så de ikke måtte ta det første skrittet. 

Galgenfrist 

Nedskaleringen som ble vedtatt i forrige uke kom med en dårlig skjult trussel om nedleggelse, når UiO ikke lenger er med på spleiselaget fra 2021. 

– Det betyr at vi går for en overdragelse av eiendommene, og nedskalering av aktiviteten. Så ser vi om det er noen strategisk interesse faglig sett, for å ha noe gående der, og hvis det ikke er det, så er svaret avvikling, var oppsummeringen til rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, etter møtet.

En nedleggelse vil likevel legges fram for styret på nytt, så det er ingen automatikk i at instituttet blir nedlagt selv om vurderingen av aktiviteten er den samme om et par år. Flere gav også uttrykk for at de i neste omgang ønsker å ha med dekanen på Det humanistiske fakultet, vertsfakultetet på UiB, for å diskutere saken.


Kan miste tilgang til et stort fagmiljø 

Økland ser et lite håp for instituttet med de nye planene, men er redd for at man skalerer ned så mye at det ikke vil være mulig å opprettholde aktiviteten som i dag. Hun advarer mot å selge unna for mye, og mener at det i hvert fall må være en professor 2-stilling, om man ikke lenger skal ha en leder på stedet. Hun mener også at det er viktig at et nytt styre kommer på plass.

– Å opprettholde aktiviteten kan ikke la seg gjøre uten et minimum av faglig ledelse, sier hun.

Hun legger til at instituttet og de fasilitetene man tilbyr, også er en inngangsbillett til det sterke fagmiljøet de er en del av. 

– Her er vi ett av omtrent 20 institutter. Det er nordmenn som tar ph.d.-er på andre institutter, og forskere fra andre land som kommer hit. Det norske instituttet er en inngangsbillett til et stort, generøst fagmiljø. Hvis vi bare har «gravetillatelsen», sier vi nei til å bidra i dette fagmiljøet, selv om vi får høste fordeler av det. 
 


 
 

Av Margrethe Gustavsen
Publisert 27. feb. 2019 14:02 - Sist endret 1. mars 2019 16:08

Jorunn Økland og de andre ildsjelene ved instituttet gjør en viktig faglig og kulturpolitisk jobb. Det er svært uheldig å trappe ned virksomheten nå når instituttet brukes som aldri før og det er viktigere enn noensinne å fortsette kontakten mellom Norge og Hellas. Vi som har fulgt instituttet fra Universitetet i Agder og vårt studiested Metochi på Lesbos, håper inderlig at gode krefter kan finne hverandre og redde arbeidet i Athen. Paul Leer- Salvesen

paulls@uia.no - 27. feb. 2019 17:03

Det virker uforståelig at man trekker seg ut av/legger ned utenlandssentre og samtidig har internasjonalisering som et av de høyest prioriterte målene for universitetene.

Harriet Bjerrum Nielsen

Harriet Bjerrum Nielsen - 27. feb. 2019 18:49

I fjor på denne tiden arrangerte jeg en internasjonal workshop ved Det norske institutt i Athen sammen med en amerikansk kollega. Det var av vesentlig betydning at workshopen fant sted nettopp i Athen, for temaet vi diskuterte var knyttet til arkeologisk og kunsthistorisk materiale som befinner seg der. Temaet for workshopen var cutting edge, og det var viktige aspekter ved det greske materialet som vi ikke ville blitt gjort oppmerksomme på, dersom det ikke hadde kommet tilhørere med lokalkunnskap om materialet. Blant disse var det både greske doktorander og forskere, og representanter fra de andre internasjonale instituttene i Athen. Jorunn Økland var aktivt tilstede og bidro med viktige innspill, og de andre ansatte var effektive og rutinerte. Det er faglig revitaliserende å få møte forskere og kolleger fra andre miljøer på en slik arena, som er mye mer enn et seminarrom. Det skaper kreativitet og produktivitet, og det er fryktelig trist hvis boken vår, som bygger på workshop-innleggene, blir et av de siste bindene instituttet utgir.  

Marina Prusac Lindhagen - 1. mars 2019 18:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere