Nye retningslinjer skal beskytte jusstudentene mot seksuell trakassering

– Det er ingen hemmelighet at #metoo traff det juridiske fakultetet i Oslo på en tydelig måte I 2017. Samtidig hadde det juridiske fakultet en viktig prosess med en rapport om kjønn og kvinner i akademia som også omtalte studenter, og vi fikk presseoppslag med studenter som hadde opplevd #metoo-situasjoner  og upassende adferd. Dette var en vekker for oss alle, innledet dekan på juridisk fakultet i Oslo, Dag Michalsen, signeringen av de nye retningslinjene.

Studenter på de juridiske fakultetene har mye kontakt med advokatfirmaene gjennom studiene. For mange er den kontakten en integrert del av studiehverdagen, og kanskje en vei inn i arbeidslivet. Tidligere har ikke den mer uformelle kontakten med næringslivet hatt noen retningslinjer, da disse anledningene verken er omfattet av reglene som omhandler praksis, eller er i regi av universitetene.

Stolt over studentenes initiativ

Det er studentene selv som har tatt initiativet til de nye retningslinjene. Det er også hovedsaklig studentene som har ført det i pennen, og de ble behørig takket av alle talere i kollegieværelset i Domus Academica i ettermiddag.

– Det har tatt over et år å gjøre dette, men det har vært verdt det. Nå kjenner studentforeningene at dette er virkelig deres. Resultatet er gjennomarbeidet og gjennomtenkt, sier Michalsen, og legger til at det ikke minst er veldig enkelt å bruke i praksis.

– Jeg er veldig stolt av studentforeningene for at de har tatt et sånt ansvar, og lent seg på oss når de har trengt det. Dette er studentenes verk, og det syns jeg er veldig stilig, sier han til Uniforum.

Viktig med Juristforbundets og Advokatforeningens tilslutning

– Jeg er glad for at dette en sånn kollektiv handling, med de tre juridiske fakultetene, Juristforbundet og Advokatforeningen. Ikke minst alle studentforeningene. Denne kollektive handlingen og forankringen er det viktigste, sier Michalsen.

Dekan Lena Bendiksen ved Universitetet i Tromsø mente også at det var helt sentralt at juristene i arbeidslivet nå også får eierskap til retningslinjene.

– Det er viktig at Advokatforeningen og Juristforbundet er med på laget, så deres medlemmer er seg bevisst, og føler seg bundet av retningslinjene, og vet at det kan få konsekvenser hvis de bryter med dem, sa hun i talen.

Det handler om mer enn å ikke trakassere, Bendiksen understreker også det er viktig at de som sitter i posisjon, enten det er på fakultet eller i et advokatfirma tar ansvar også når de ser andre gå over streken. 

– Noe av det viktigste med det her er å ansvarliggjøre oss, og ansvarliggjøre advokatfirmaene. Når man sitter i en middag med studenter, skal det ikke være studenten som sier ifra, det skal være kollegaen hans. Det er jeg som skal si ifra til kollegaen min at sånn som du oppfører deg på fest, det er ikke greit. Det er ikke en 19-20-åring som har det ansvaret. Og det er vår oppgave å ta dette opp på fakulteter og blant advokatene, sier hun til Uniforum.

Målet er ansvarliggjøring og forebygging

Alle talerne påpekte at dette først og fremst er ment for å unngå trakassering. Selv om det er varslingsrutiner i retningslinjene, er det et håp at eksistensen av retningslinjer i seg selv er en øyeåpner. Ikke bare for de som trakasserer, men også for andre rundt, som kan ansvarliggjøre medkolleger.

– Det er viktig at målet er å forebygge og forhindre. Om det er i et undervisningsrom, eller om det er i en middag der man prøver å karre til seg de beste studentene med mat og alkohol, så er det vi som skal ansvarliggjøres, sa Bendiksen.

Hun trakk også fram det positive i at virkningen av oppførsel er nevnt spesifikt, og likestilt med oppførsel som er ment å krenke.

"Ingen skal komme med bemerkninger eller opptre på̊ måter som har som formål eller virkning å være krenkende og/eller seksuelt utfordrende for den enkelte student." , er formuleringen som er brukt i retningslinjene.

– Det er ingen som skal kunne skjule seg bak «jeg mente det ikke sånn, det er bare humor». Hvis virkninga er krenkende, er det det som er viktig, sa Bendiksen.

Hun påpekte at rettssikkerheten er ivaretatt i retningslinjene. Som seg hør og bør blant jurister.

– Retten til kontradiksjon skal ivaretas. Det skal være trygt og godt å være student, men det skal også være mulig å forsvare seg, sa hun i sin tale.

Diskuterte alkoholforbruket

Alkohol er nevnt i retningslinjene, men fikk mye større plass i samtalen i ettermiddag. Flere trakk fram rusens rolle i sammenhenger der trakassering foregår.

– Mye av dette kunne vært unngått hvis det ikke var så mye alkoholbruk. Det er litt vanskelig å adressere. Man må gjerne drikke alkohol, men pass på at sjenkingen ikke tar overhånd, sa dekan ved juridisk fakultet i Bergen, Karl Søvig.

Her hadde han mye støtte, blant annet fra Advokatforeningens generalsekretær Merethe Smith, som fortalte at spørsmålet rundt alkohol var noe som har blitt diskutert i foreningen etter #metoo. De har gitt sine medlemmer råd om å reflektere over alkoholforbruket.

– Hvor mye alkohol skal vi egentlig servere på arrangementer på arbeidsplassen, og i hvilke sammenhenger skal vi gjøre det? Jeg vet for eksempel at de på noen julebord nå har sluttet å servere sprit, de holder seg til vin. Andre har gjort det forbudt med nachspiel på kontorene. Man må også ha en policy for hva som skjer på de utenomfaglige arrangementene, for det er da det ofte skjer, sa hun.

Jurk: – Traineer burde vært nevnt

– Det er fint at de får med ubalansen i makt, til og med i et eget punkt, og med eksempler på situasjoner som er preget av det. Men vi skulle ønske at det sto noe om forholdene for traineer, sier Hanna Kolbjørnsen og Arisha Ghulam Nabi i Juridisk rådgivning for kvinner - Jurk.

– Du kommer inn på arbeidsplassen og skal være der i fire-fem uker. Så du har en svak tilknytning til arbeidsplassen allerede. I advokatbransjen er kontakter og gode referanser er viktig. Da er maktubalansen stor. Problemet er manglende varslingsrutiner og retningslinjer på arbeidsplassen og referanser og attester. Veldig mange av henvendelsene vi får av de som kontakter oss, er i den situasjonen, sier Kolbjørnsen.

En som dette spørsmålet er veldig relevant for, er student på det juridiske fakultet i Oslo, Ulrikke Engan Wenberg. Hun er en av det nyeste kullet traineer som skal ut i praksis i morgen, og hun er klar på at hun ville hatt en høy terskel for å varsle om seksuell trakassering.

– Det kommer jo an på hvor trygg jeg ellers hadde følt meg på arbeidsplassen, men det er ikke alt som går inn under definisjonen av trakassering jeg ville fortalt om, sier hun. 

Selv om hun også gjerne skulle ha sett noen retningslinjer som tok for seg traineetilværelsen hun går inn i, ser hun på retningslinjene som et langt skritt i riktig retning. 

– Jeg tror det hjelper å jobbe med disse spørsmålene, at ting bedrer seg når man tar tak i det. Jeg tror også det kan bli enklere for noen å si fra om slike ting når man vet at folk er forpliktet til å ta det på alvor. Advokatbransjen er en konservativ bransje, som fortsatt preges av stor maktulikhet mellom kvinner og menn. At universitetet tar et holdningsansvar ser jeg positivt på, sier hun.

• Les også i Uniforum: Studiebarometeret 2018: Norsk studentorganisasjon er skremt over tall om seksuell trakassering