Studiebarometeret 2018: Norsk studentorganisasjon er skremt over tall om seksuell trakassering

Over 70 prosent av studentene sier de ikke vet hvor de skal henvende seg dersom de blir utsatt for seksuell trakassering. Det går fram av Studiebarometeret 2018. Norsk studentorganisasjon finner disse tallene skremmende.

VET IKKE HVOR DE SKAL GÅ: 70 prosent av studentene vet ikke hvor de skal gå om de blir utsatt for seksuell trakassering. Det skremmer Norsk studentorganisasjon. En av tre studenter er misfornøyd med antallet tilbakemeldinger, går det også fram av Studiebarometerert 2018. Bildet viser en demonstrasjon mot regjeringens forslag om å kutte i stipendet.

Foto: Ola Sæther

Studentenes dom over norsk høyere utdanning, Studiebarometeret, ble i dag presentert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). For første gang inneholder undersøkelsen spørsmål om varslingssystemer ved trakassering.

Resultatene viser at over 70 prosent sier de ikke vet hvor de skal henvende seg dersom de blir utsatt for seksuell trakassering. NSO finner disse tallene skremmende, går det fram av en pressemelding.

– Vet ikke hvor de skal henvende seg

- Over 175 000 norske studenter vet ikke hvor de skal henvende seg når de blir utsatt for seksuell trakassering, det er katastrofalt. God informasjon om hvordan studenter varsler når de opplever kritikkverdige forhold burde være helt grunnleggende for utdanningsinstitusjonene. Dette gir dessverre institusjonene et dårlig rykte som uprofesjonelle studie- og arbeidsplasser, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder av NSO.  

– Forventer strakstiltak

Årets undersøkelse viser at studentenes kjennskap til varslingssystemer ved tilfeller av trakassering er lav, og under en tredjedel oppgir at de har fått informasjon om varslingssystemet fra utdanningsinstitusjonen.

- Vi mener vi må se til grunnskoler og videregående skoler. Der er det, gjennom opplæringsloven, lovfestet nulltoleranse for seksuell trakassering. NSO forventer at utdanningsinstitusjonene iverksetter strakstiltak for å forbedre disse tallene og utdanningsminister Iselin Nybø må revidere lovverket omgående, fortsetter Mikalsen.

Studiebarometeret viser at studentene opplever dårlig informasjon om arbeidslivsrelevans og dårlig samarbeid med arbeidslivet i flere av studieprogrammene. Under halvparten av studentene rapporterer at de er fornøyde med kommunikasjonen mellom utdanningsinstitusjonen og arbeidsplassen hvor studenten har praksis. Over tid har det vært liten endring i disse tallene, slik at studenter fremdeles møter samme utfordringer. Eneste unntak er de nye tallene knyttet til informasjon om arbeidslivsrelevans, de er nye i årets undersøkelse.

- Akademia og arbeidslivet må finne en måte å samarbeide på som bedrer situasjonen, for her har for lite skjedd over lang tid. Tallene viser hvor viktig den kommende stortingsmeldingen om arbeidslivet og høyere utdanning kommer til å bli. Vi er også glade for at dette blir tematikk på statsministerens  forestående toppmøtet på onsdag, sier Mikalsen.

– Studentenes tilbakemeldinger er viktige

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø synes studentene stort sett er fornøyde.

– Studiebarometeret er en viktig kilde til kunnskap og læring for utdanningsinstitusjonene. Jeg er glad for at barometeret i hovedsak viser at studentene er godt tilfreds med utdanningen sin. Samtidig er det er store forskjeller mellom studieprogrammene og utfordringer på enkelte områder som praksis. Dette tar både regjeringen og institusjonene tak i, og studentenes tilbakemeldinger er viktige, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding fra NOKUT.

–Tankekors

Et stort flertall av studentene mener at videregående opplæring forbereder dem for dårlig til høyere utdanning når det gjelder akademiske skriveferdigheter, tekstforståelse og evne til kritisk tekning. Studentene føler seg mer forberedt på å skulle samarbeide og tilegne seg teoretisk kunnskap. Det er store variasjoner både innenfor og mellom ulike studieprogram.

– Det er et tankekors at studentene ikke opplever seg godt nok forberedt for å studere. Ikke overraskende er det studentene med de laveste karakterene fra videregående skole som føler seg dårligst forberedt. Dette er tilbakemeldinger aktørene både innen videregående opplæring og høyere utdanning må ta på alvor. For kunnskap og ferdigheter studentene har med seg fra videregående, er et viktig grunnlag for å lykkes i høyere utdanning, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.

Emneord: Studentforhold, Studentsaker
Publisert 12. feb. 2019 10:13 - Sist endra 12. feb. 2019 10:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere