Andelen kvinnelige professorer øker

Andelen kvinner i akademiske toppstillinger i Norge steg til 28 prosent i 2016. Snittet for Europa er 24, ifølge EU-kommisjonen.

MEST MENN PÅ NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI:- Det er jo slik gjennomgående, i Norge som i Europa, at kvinneandelen stiger jo mer dominerende humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner er ved en institusjon, mens jo mer naturvitenskap og teknologi dominerer, jo sterkere er mannsdominansen, sier Kif-rådgiver Heidi Holt Zachariassen. 

Foto: Kristin Aukland/Kifinfo

- Det kan bli nødvendig å ty til positiv forskjellsbehandling, skriver EUs kommisær for forskning, vitenskap og innovasjon, Carlos Moedas, i en kommentar, skriver Universitetsavisa.

Den såkalte She Figures-rapporten publiseres av EU-kommisjonen hvert tredje år. I Norge blir den presentert i et seminar i regi av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) og Kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) 13. mars.

Universitetsavisa kan her publisere noen nøkkeltall fra rapporten som vil bli lagt fram 8. mars. De viser at mens snittet når det gjelder andelen kvinnelige professorer for EU-land og land som deltar i akademisk samarbeid gjennom Horisont 2020, ligger på 24 prosent, mens for Norges del har man klatret til 28. Av de øvrige nordiske landene ligger Finland like over, 29 prosent mens Sverige befinner seg lenger bak, på 25 prosent. Alle tre ligger imidlertid over EU-snittet.

LES OGSÅ: She Figures' rapport fra 2015

Moedas: - Nødvendig med et oppgjør

Danmark utmerker seg blant de nordiske landene med å ligge klart under det europeiske gjennomsnittet, med 21 prosent.

Når det gjelder kvinner i ledende akademiske stillinger utmerker Sverige seg med å ligge alene på topp med 41,7 prosent, mot 21,7 som europeisk snitt. Her ligger Norge på et sted mellom 30 og 40 prosent.

- Kvinner er fremdeles underrepresentert i forskningsverdenen, og vi er nødt til å ta et oppgjør med ubevisst forutinntatthet, og være villige til å gjøre om på strukturene dersom vi skal oppnå likestilling, skriver Moedas i denne kommentaren til tallene som framkommer i She Figures-rapporten.

Mannlige professsorer tjener mer

EU-statistikken viser også at kvinnelige toppforskere tjener i snitt 17 prosent mindre enn sine mannlige kolleger. For Norges del er situasjonen marginalt bedre med 15.9 prosent lavere lønn.

Lønnsforskjellen i norsk akademia er noe større enn nasjonalgjennomsnittet, som er på 14,4 prosent.

EU-kommisjonær Carlos Moedas skriver at det er nødvendig å «ta en seriøs diskusjon» om bruken av kvonter på universiteter og høgskoler. Det går for sent, konstaterer han.

- Det er faktisk slik at om vi fortsetter med samme hastighet som i det siste tiåret så vil vi oppnå likestilling mellom kjønnene innen forskerstillinger i 2060, og vi får lukket den «ukorrigerte», kjønnsbestemte lønnsforskjellen i år 2149. Det er først om 130 år, skriver EU-kommisjonæren.

NTNU og NMBU på bunn, Oslomet på topp

Tallene for She Figures for den felleseuropeiske sammenstillingen er hentet fra 2016. Ferske tall innhentet fra Database for høyere utdanning DBH viser en positiv utvikling samlet sett når det gjelder andelen kvinnelige professorer i Norge: Den har nå passert tretti prosent, til 30,84 for norske universiteter og høgskoler.

Hvordan står det til når det gjelder kjønnsbalansen for kvinnelige professorer ved den enkelte UH-institusjon i Norge?

Ferske tall fra DBH viser at Oslomet skårer suverent best, med 56 prosent kvinnelige professorer, mens NTNU og NMBU ligger sammen på bunn med 25,6 prosent. Av de større breddeuniversitetene ligger Universitetet i Oslo på 32,6 prosent og Universitetet i Bergen på 28,7 prosent.

Her gjør Norge det dårligere enn snittet

- Det er jo slik gjennomgående, i Norge som i Europa, at kvinneandelen stiger jo mer dominerende humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner er ved en institusjon, mens jo mer naturvitenskap og teknologi dominerer, jo sterkere er mannsdominansen. Det er i dette lyset man må se at NTNU og NMBU ligger lavest når det gjelder andel kvinnelige professorer, sier Zachariassen.

She Figures

  • She Figures er en publikasjon som gis ut av EU-kommisjonen hvert tredje år.
  • Den inneholder kjønnsdelt statistikk innenfor forskning og innovasjon.
  • Fredag 8. mars lanseres She Figures 2018.
  • Den 13. mars inviterer Nifu og Kif-komiteen til lanseringsseminar.

She Figures-statistikken viser en positiv utvikling over tid, om en langsom. Snittet for kvinner i akademiske toppstillinger steg fra 22 til 24 prosent fra 2013 til 2016.

På ett område skårer Norge under det europeiske gjennomsnittet: Kvinner i innovasjon. Målt i form av registrerte søkere til det Europeiske patentkontoret EPO, er i snitt hver tiende patentsøker kvinne. For Norges del er snittet åtte prosent.

- Hva tror du årsaken er?

- Det er vanskelig å si, men det har å gjøre med at kvinner ikke er tilstrekkelig representerte og heller ikke inkluderete i de fagområdene hvor det har vært et særlig fokus på innovasjon, og hvor den innovasjonen som skapes blir regnet med, kommenterer Kif-rådgiver Heidi Holt Zachariassen.

 

Emneord: Likestilling, Arbeidsforhold Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 28. feb. 2019 10:15 - Sist endra 28. feb. 2019 10:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere