Tidligere UiO-forsker dømt for underskriftskampanje i Tyrkia

Norske PEN, Den norske legeforening og forskerens familie i Norge prøver å engasjere norske myndigheter.

FAR OG SØNN, SAMMEN I ISTANBUL: Gençay Gürsoy og Kerem Floor, julen 2018, etter dommen var falt.

Foto: Privat

– Erdogan reagerte voldsomt, og kom med uttalelser hvor han kalte dem for forrædere, forteller Kerem Floor, sønnen til Gençay Gürsoy.

Hans far, professor emeritus i medisin i Istanbul, har fått en dom i første ankeinstans på to år og tre måneder. Det fikk han for sitt medlemskap i organisasjonen “Akademikere for fred” og deltakelsen i en underskriftskampanje fra 2016. Oppropet var en protest mot tyrkiske myndigheters framferd mot kurdere i det sør-østlige Tyrkia. Dommen falt 11. desember i fjor. Han er dømt for å “drive terrorpropaganda”.

Ifølge sønnen er det sannsynlig at han må sone i hvert fall deler av dommen, selv om Gürsoy er nesten 80 år.

– Det har vært ganske ille før, med militærkupp og militærjunta i 1971 og 1980. Han har blant annet blitt sparket fra jobben på Istanbul Universitetssykehus av unntakskommandanten i Istanbul, og måtte være privatpraktiserende lege før han fikk stillingen på universitetet tilbake. Men nå sier han at situasjonen er mørkere enn noen gang,forteller Floor.

Har engasjert organisasjoner og politikere i Norge

I 1969 kom Gürsoy til Universitetet i Oslo som stipendiat i nevroradiologi hvor han forberedte sin doktorgrad.. Her møtte han Kerems mor, og han ble født i 1970 i Istanbul. Etter militærkuppet i 1971 flyttet familien til Norge der Gürsoy ble ansatt som overlege ved Ullevål sykehus, og året etter ved universitetssykehuset i Tromsø. Sønnen og andre har tatt kontakt med både organisasjoner og politikere for å se om det er noe Norge kan gjøre for hans urettmessig dømte far.

– Det er ren trakassering de driver med, sier Bjørn Oscar Hoftvedt i Den Norske legeforening, som var i Tyrkia i slutten av november.

Hoftvedt er ansvarlig for å følge opp saken etter forespørselen fra familien til Gürsoy. De har skrevet et brev til tyrkiske myndigheter med beskjed om at de skal slutte å trakassere tyrkiske leger. Her har de navngitt Gürsoy, sammen med to andre som er urettmessig dømt etter de mye brukte terrorlovene.

Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (AP) fra Rogaland har løftet fram saken til Gürsoy i Stortinget. Han har sendt et skriftlig spørsmål til utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H), som han nå har fått svar på.

– Det er bra at man har tatt et oppgjør i Europarådet, men hun må ta konkret tak i akademisk ytringsfrihet i sitt arbeid, sier Solberg.

Han får støtte i sitt krav fra leder i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond, SAIH, Beathe Øgård.

– Gençay Gürsoy-saken viser at akademikere i aller høyeste grad må prioriteres i arbeidet med å forsvare menneskerettigheter. SAIH mener at det å kjempe for menneskerettigheter og protestere mot maktmisbruk er viktig, og Norge må fordømme disse angrepene på akademisk frihet fra tyrkiske myndigheter, sier hun.

Norske myndigheter må si ifra tydeligere

Norske PEN synes også at regjeringen har vært for forsiktige i kritikken av regimet i Tyrkia, og krever mer av regjeringen enn de har sett til nå. De peker på Tyrkias okkupasjon av en del av Syria som eksempel.

 

– Vi ba i fjor regjeringen ved utenriksministeren om å fordømme den tyrkiske okkupasjonen av Afrin, det gjorde den ikke. Regjeringen var kjapt ute og fordømte Russlands annektering av Krim, men gjorde det ikke med Erdogan, sier Hege Newth (bildet) generalsekretær i Norsk PEN.

Hun har også en klar formening om hvorfor Norge og Europa er så forsiktige i sin behandling av det tyrkiske regimet.

– Det er migrasjonsspørsmålet. Det er Erdogans gullkort, han kan bruke det hele tiden. Tyrkia har gjort Europa en tjeneste. Han har forhindret tre millioner flyktninger i å komme inn i Europa. Og det er en viktig grunn til at alle er forsiktige med kritikken.

 

 

Utenriks- og forsvarskomiteen skal til Tyrkia i dag

Denne uken skal utenriks- og forsvarskomitéen tilbringe i Tyrkia og Egypt, og Hege Newth og leder i norske PEN, William Nygaard, har derfor besøkt dem på et komitémøte for å fortelle om situasjonen for dem som ytrer seg mot regimet i Tyrkia.

– 4400 advokater og dommere er avsatt, fordi de fulgte loven. I deres sted er det ofte innsatt unge, uerfarne og regimetro folk som ikke er kvalifiserte i jobben, sier hun.

Tittelen på deres foredrag var “Tyrkia er ingen rettsstat. Tyrkia er ikke et stabilt og demokratisk land.” Newth forteller at hennes forfatterkollega Eugene Schoulgin har kalt tinghuset i Istanbul for Kafkas hus. Erdogan skryter av at det er det største i verden. Hun har vært der flere ganger for å følge rettssaker. Det er lite som minner om et skikkelig rettssystem.

– Når du kommer dit, har du fått beskjed om at saken skal opp i en bestemt sal. Du kommer tidlig for å sikre deg plass, for salene er små. Det er for at de ikke skal være plass til så mange observatører. Så flytter de plutselig saken til en annen sal, og dernest en tredje, dette for å skape uro og forvirring. Nå har dommerne og aktoratet sluttet å bruke mikrofon og hvisker i tillegg. De gjør alt for at det skal bli vanskelig. Rettssakene er helt absurde, og nesten alle blir dømt etter antiterrorparagrafene, forteller hun.

Newth sier at det viktigste utenrikskomiteen kan gjøre er å enes om hvordan man skal forholde seg til de tyrkiske myndighetene i Ankara.

– Dere må innse alvoret og opptre unisont, sier hun.

Hoftvedt i Legeforeningen håper i tillegg at Gürsoy og andre legers utsatte posisjon blir tatt opp spesifikt når komiteen snakker med myndighetene.

Fortalte ikke studentene om dommen

I Istanbul har de ikke fått beskjed om når ankesaken til Gençay Gürsoy kommer opp.

Esra Mungan og Gençay Gürsoy

Hege Newth forteller at Gürsoy er bare én av 100 medlemmer av Akademikere for fred som har blitt arrestert, og 28 er dømt allerede. Hans kone Esra Mungan, psykologiprofessor ved Boğaziçi Universitet i Istanbul, har sin neste rettssak 28. januar i år. Hun har vært talsperson, og ble dermed arrestert med én gang for å statuere et eksempel. Newth og PEN var til stede sist gang saken hennes var til høring.

– Etter saken måtte hun plutselig løpe til forelesning. Vi spurte om ikke studentene ville tilgi henne en fraværsdag, men da sa hun at hun ikke hadde fortalt førsteårsstudentene om arrestasjonen og dommen. Hun var redd for at de ville bli lei seg og at det skulle ødelegge skoleåret deres.

Kerem Floor bekrefter viljen til å sørge for at livet går sin gang, selv om myndighetene gjerne skulle sett at faren og hans kone dro fra Tyrkia.

– Det er tøft, men det er de vant til. De har ikke tenkt å dra noe sted, selv om det er ønsket av regimet.

 

Emneord: Tyrkia, Menneskerettar, Akademisk frihet Av Margrethe Gustavsen
Publisert 21. jan. 2019 04:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere