Stiller til gjenvalg: – Har innfridd valgprogrammet fra 2014

UiOs eneste demokratisk valgte dekan ønsker seg fire nye år i samme spor. Arne Bugge Amundsen ser vanskelig for seg at noen skulle ha veldig mye imot det.

FORNØYD MED INNSATSEN: – Jeg tror jeg er god som teamleder og god som strateg. Hvis jeg skal gi meg selv en karakteristikk så må det vel være det, sier HF-dekan Arne Bugge Amundsen.  

Foto: Ola Sæther

 – Jeg synes at jeg i sittende periode har dratt i gang mange interessante og viktige prosesser som jeg veldig gjerne kunne tenke meg å følge videre inn i en ny periode.

Slik oppsummerer dekan Arne Bugge Amundsen hvorfor han ønsker nye fire år som dekan ved Det humanistiske fakultet.

Dekanvalg på HF

*
Valg av dekan for Det humanistiske fakultet for valgperioden 2019–2022, gjennomføres elektronisk fra 29. oktober – 2. november 2018. 
* Frist for å fremme forslag til kandidater er 1. oktober 2018.
* Arne Bugge Amundsen ble valgt til dekan høsten 2014. Ellen Rees og Eirik Welo er prodekaner for henholdsvis forskning og undervisning.
* Amundsen har allerede kunngjort at han stiller til gjenvalg.

Flere detaljer på HFs valgsider

– Oppfattet det ikke som noe angrep

Fristen for å nominere kandidater er 1. oktober. Hittil er Amundsen den eneste kandidaten som har gitt seg til kjenne.

Det var likevel instituttleder Tor Egil Førland ved IAKH, som for øvrig sier til Uniforum at han ikke har tenkt å stille, som sparket i gang valgkampen med et debattinnlegg i Khrono. I Sju forslag til en humanistisk offensiv etterlyser Førland en debatt om videre veivalg. «Den fakultetspolitiske stillheten er øredøvende, initiativene fraværende.», beskriver instituttlederen.

Amundsens svarinnlegg ble publisert senere samme dag.

– Førland etterlyser en debatt om veien videre, og den bør vi ta i høst. I svarinnlegget gjør jeg noen forsøk på å gi noen bud på hva en sånn debatt kunne kretse om.  Førland og jeg er ikke enig i alt, men på det overordnede tror jeg faktisk vi har mange av de samme perspektivene. Så jeg oppfattet ikke innlegget som noe angrep, for å si det sånn, understreker dekanen.

– Handler ikke om å overstyre

I svarinnlegget karakteriserer Amundsen Førlands syv punkter som «litt for små» til å representere noen humanistisk offensiv. I stedet presenterer han sin egen 7-punktsliste (gjengitt nederst i denne teksten).

Dersom Amundsen får fornyet tillitt, vil overraskelsene likevel ikke være mange. I hovedtrekk er planen å fortsette den samme linjen som til nå. Og her forventer han egentlig ingen stor motstand. Kanskje ikke engang i form av en motkandidat – noe som også ville vært høyst uvanlig på UiO. Amundsen er for tiden UiOs eneste reelt valgte dekan. Alle de andre er «valgt» av fakultetsstyrene, uten motkandidat.

Hvem andre som kunne komme til å stille, vil Amundsen ikke spekulere i:

– Du er dekan selv, så du har sikkert en viss oversikt over hvem andre som er dekanemner?

– Ja, det kan jeg jo forestille meg, Men det må de svare for selv. Spørsmålet blir om det er et stort konfliktpotensial i dagens fakultetspolitiske landskap. Og det er jeg litt usikker på. Den linjen vi har ligget på de siste fire årene har ikke skapt de store kontroversene. Det å drive fakultetsledelse handler dessuten ikke om å overstyre eller velge mellom ytterpunkter, men å lytte, manøvrere forvalte og gi anbefalinger, framhever dekanen.

– Så du tror ikke det kommer noen motkandidat?

– Det har jeg ingen formening om. Det jeg er usikker på, er om det avtegner seg en veldig tydelig motpolicy. Hvis det kom en sånn, ville jeg synes det var interessant, men jeg er usikker på hva det skulle være.

Opplever å bli hørt

Det er uansett ikke fritt fram for en dekan å gjøre akkurat som han eller hun vil, påpeker Amundsen:

– Det ligger jo noen ytre føringer. I fjor kom det for eksempel en stortingsmelding om humaniora. Denne gir veldig klare forventninger og føringer for hva politikerne ønsker at vi skal gjøre i framtiden.  Og det er klart, du kan selvfølgelig si som fakultetspolitiker at «dette vil jeg ikke gjøre». Men det vil ikke være så klokt. Kvalitetsmålene i Forskningsrådets humaniora-evaluering er det også vanskelig å la være å forholde seg til.

– Så hvis det skulle oppstå noen uenighet innad på fakultetet, så måtte det være i hvilken retning dette skal følges opp, konstaterer Amundsen. 

– Er du en sterk dekan?

– Jeg mener ja. Jeg er strategisk sterk. Samtidig har jeg hatt et team rundt meg, som har hatt fullmakter.  Jeg tror jeg er god som teamleder og god som strateg. Hvis jeg skal gi meg selv en karakteristikk så må det vel være det.

– Du blir hørt på UiO?

– Jeg vil nok si det. Det humanistiske fakultetet er et av de tre store fakultetene på UiO, og det betyr at våre vurderinger blir tillagt vekt. Jeg opplever også at vi har hatt, og har, et rektorat med ører for humanioras perspektiv og synspunkter. Så jeg oppfatter at vi blir hørt, og at jeg gjør meg gjeldende i de kanalene som er viktige, beskriver dekanen.

– Har innfridd valgprogrammet fra 2014

Valgprogrammet fra 2014 mener Amundsen å ha fylt til punkt og prikke.

– Dekanatet har faktisk gått igjennom valgprogrammet fra høsten 2014, og vi mener selv at vi har innfridd det vi har sagt vi skulle gjøre, sier dekanen, og lister opp:

– Vi fikk en marsjordre om å satse større på EU-relatert forskning. Det har vi jobbet veldig mye med, og det mener jeg vi har fått til. Et av de viktigste instrumentene her, har vært karriereløpsprogrammet vårt som vi har lagt mye penger og energi i. Vi har invitert yngre forskere inn i et forpliktende løp hvor de skal få hjelp og motivasjon til å søke på EU-finansierte prosjekter, og gitt dem muligheten til internasjonal eksponering mot at de forplikter seg til å søke en til to ganger på et EU-prosjekt. Nå sitter vi plutselig med to!

– Tegner et nytt HF-kart

– En annen ting vi var opptatt av, var å ha en kobling mellom forskning og utdanning. I fjor gjennomførte vi derfor en faglig prioriteringsprosess, der vi satt av i alt ca 100 millioner kroner over en femårsperiode, til fem prioriterte miljøer. Kriteriene var at de skulle kombinere forskning og utdanning og i tillegg være forankret på minst to institutter. Vi fikk nitten søknader i alt, og valgte ut fem som på ulik måte bidrar til å tegne et nytt HF-kart. Dette ville vi ikke fått fram hvis vi bare hadde tenkt instituttene og fagene som siloer, understreker Amundsen.

– La meg ta et eksempel: Ett av de fem er forankret på Institutt for medier og kommunikasjon, og heter Screen cultures. De forsker på hvordan skjermkulturen endrer og former våre liv. Forskningen skal bygges utfra undervisningspraksis, og forskerne tar sikte på å bygge ut et eget masterprogram. Jeg tror knapt noen institutter på HF ikke er inne i det. Det synes jeg er veldig spennende, sier dekanen.

Norges første nasjonale studieprogram

Amundsen sier seg også fornøyd med innsatsen for å gjøre studiene mer arbeidslivsrelevante:

– Vi har lagt vekt på praksiskomponenten i studiene, og kartlagt ulike bransjer for å finne ut hvilke forventninger de har til våre kandidater. Vi har også jobbet for å synliggjøre humanisters kompetanse i arbeidslivet, sier han.

Som et eksempel på nye undervisningsformer, trekker dekanen fram den nye musikkmasteren Music, Communication and Technology – et samarbeid mellom UiO og NTNU.

– Dette er Norges første nasjonale studieprogram. Uten politisk vilje fra to dekaner hadde dette ikke vært mulig, konstaterer Amundsen.

– MTCs bruk av teknologi og nye undervisningstilnærminger åpner en mulighet for å tenke nytt om utdanning generelt. På HF tenker vi på MTC som en plogspiss i så måte. Når ting endrer seg ett sted, kan andre inspireres, framhever dekanen.

 

Arne Bugge Amundsens syv forslag til en humanistisk offensiv:

1. «Skills for the 21th century» – jeg ser at det i mange av HF-miljøene diskuteres hvilke ferdigheter og kunnskaper som nye generasjoner bør ha i en verden som er i endring. Jeg mener at HF må føre disse diskusjonene videre og konkretisere dem. Stikkord her er kritisk tenkning, selvstendighet, historisk dybde, estetisk kompetanse, etisk bevissthet.

2. Et nytt HF-kart – en viktig del av programmet for mitt nåværende dekanat var tanken om å lage et nytt HF-kart og legge forholdene til rette for arbeid på tvers av instituttgrensene, blant annet ved å kanalisere midler til fem nye faglig prioriterte områder. HF har sterke fagmiljøer, og de skal bestå. Men hva om disse fagmiljøene også kan se nye perspektiver, gi substans til samfunnets rettmessige ønsker om å få forskernes vurderinger av stadig mer komplekse virkeligheten vi alle står overfor? Her er jeg overbevist om at vårt fakultet representerer en viktig stemme. Og jeg skal sørge for at den stemmen fortsatt skal høres i de kommende fire årene.

3. Kritisk dialog med Norges forskningsråd (NFR) – HF i Oslo har under min ledelse hatt en kritisk dialog med Forskningsrådet, men samtidig er det min klare overbevisning at NFR vil oss vel. Dette handler om å etablere en dialog om hvordan humaniora kan bidra til å legge de «store spørsmålene» under lupen. Den kritiske dialogen med NFR er viktig, og jeg vil fortsette den.

4. Internasjonalisering - HF har en økende stab av unge forskere med internasjonal bakgrunn. Deres erfaringer og kompetanse vil jeg løfte frem for å styrke forskning og utdanning ved hele fakultetet.

5. Tverrfaglighet – humaniora er i rivende utvikling, og mange av våre forskere krysser disiplingrensene. Det er utfordringene som driver dem, ikke faghistorien. Dette vil jeg også at HF skal omsette til positiv læring og energi.

6. Fakultetets rolle – Førland setter betimelig fokus på hva et fakultet skal være og gjøre. Jeg mener at et fakultet har fasilitering som en viktig funksjon. En fakultetsledelse skal være i stand til å lytte til det som skjer på instituttene, i universitetsledelsen og hos myndighetene, og samtidig være offensiv nok til å utforme strategier og virkemidler som setter humaniora på kartet.

7. Lydhørhet - Det er i fagmiljøene, på instituttene og blant studentene det skjer – strategiene skaper ingen virkelighet. En fakultetsledelse kan tenke stort, men trenger hele fakultetet for å gjøre tanker til virkelighet. Respekten for de humanistiske disiplinene, åpenheten for nye humanistiske bidrag og lydhørheten for det som rører seg blant våre yngre forskere er sentrale verdier for meg som fakultetsleder.

(punktene er opprinnelig publisert i Khrono, i Amundsens svarinnlegg til Tor Egil Førland)

Av Helene Lindqvist
Publisert 7. sep. 2018 11:33 - Sist endra 7. sep. 2018 13:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere