Rettssakene endte med tap i både tingretten og lagmannsretten for forskeren som gikk til varslersak mot Oslo universitetssykehus.
Kvinnen hevder å ha varslet muntlig til sin leder om dårlig arbeidsmiljø i laben hun arbeidet med doktorgraden. Kort tid etterpå skal gjengjeldelsene ha startet.
- Les også: Millionregning etter varslersak mot OUS
Forsker med varslersak mot OUS
* 2017: En kvinnelig forsker og tidligere UiO-stipendiat (35) tapte i Oslo tingrett etter å ha saksøkt Oslo universitetssykehus for angivelig å ha blitt møtt med en rekke represalier etter varsling. Gjengjeldelser etter varsling er forbudt etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. OUS avviste både at kvinnen hadde varslet og at hun var blitt møtt med gjengjeldelser, og fikk medhold i dette av tingrettens flertall. Tingrettens mindretall, en meddommer, mente kvinnen hadde varslet, og at hun var utsatt for én gjengjeldelse. Dommen påla kvinnen å betale OUS’ sakskostnader på 477 726 kroner. Hun anket dommen.
* 2018: Dommen fra Borgarting lagmannsrett ble avsagt i april 2018. Kvinnen tapte, og dommen er enstemmig. Kvinnen pålegges også i denne dommen å betale motpartens sakskostnader på 297 000 kroner.
* Forskeren gikk til sak uten en fagforening i ryggen.
Ønsker varslinger velkommen
OUS har hele tiden avvist blankt at kvinnen har varslet.
Sykehuset erkjenner imidlertid at varsling er komplisert. Kort tid før rettssaken i lagmannsretten startet i mars i år, reklamerte OUS-bloggen for sykehusets oppdaterte varslingsrutiner og nye varslingsplakat:
«Mange er usikre på hvordan man skal varsle om kritikkverdige forhold i sykehuset. Nå er sykehusets varslingsrutine oppdatert, og det er også laget en mer lettfattelig varslingsplakat som svarer på de vanligste spørsmålene om varsling.» heter det i bloggen.
- Varslerforsker Sissel Trygstad: Varsling er et felt fullt av gråsoner og vanskelige grenseoppganger
Varsling kan skje både skriftlig og muntlig, presiserer juridisk direktør Randi Borgen i blogginnlegget.
Videre understreker hun at varslinger ønskes velkommen på OUS.
– Både det å si fra og det å motta et varsel kan oppleves som krevende. Lederne må derfor være med på å bygge en kultur som ønsker varslinger velkommen. En leder som ikke oppmuntrer ansatte til å si fra om kritikkverdige forhold, har heller ikke mulighet til å få den informasjonen lederen trenger, uttaler Borgen.
– Grunn til selvkritisk ettertanke
Professor i medisinsk etikk på UiO, og forskerens støttespiller Jan Helge Solbakk, mener at sykehusets oppdaterte varslingsrutiner kan tilskrives forskerens innsats:
– At det er først nå, etter at varsleren gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver, at OUS har fått på plass et system for varsling, burde gi grunn til selvkritisk ettertanke hos noen og enhver i ledelsen ved OUS. For det er ingen grunn til å tro at dette ville ha kommet på plass uten den unge forskerens innsats, hevder han overfor Uniforum.
Etter at dommen falt i tingretten, uttalte Solbakk til Uniforum at dommen satte varsleres rettssikkerhet flere år tilbake. Han er ikke mindre bekymret etter at forskeren heller ikke vant fram i lagmannsretten:
– Denne saken viser med all tydelighet hvor vanskelig det er å vinne fram i rettssystemet med en varslingssak, og det på tross av bøttevis av dokumentasjon av at varsleren har vært utsatt for gjentatte gjengjeldelser, hevder han.
– Den viser også at en varsler risikerer økonomisk ruin dersom vedkommende våger å ta en slik sak til retten, fortsetter professoren.
Som Uniforum har skrevet, vil forskerens advokat Ingvild Opøien ikke kreve betaling av sin klient. OUS er på sin side tilkjent sakskostnader i begge runder, og har ingen planer om å la være å kreve inn beløpet på nærmere en million kroner:
– Det ugrunnede søksmålet mot OUS med påfølgende anke har påført sykehuset reelle kostnader som vil bli krevet dekket, uttalte sykehusadvokat Arne Moland til Uniforum nylig.
– Har sammenheng med #metoo
Sykehusets juridiske direktør Randi Borgen avviser at den økte oppmerksomheten omkring sykehusets varslingsrutiner, har noe med den nylige rettssaken å gjøre. Det er dessuten ikke noe nytt at sykehuset har varslingsrutiner, påpeker hun.
– Sykehuset har hatt varslingsrutiner som tilnærmet er identiske med dagens siden sammenslåingen. Varslingsrutinen var en av de første rutinene vi fikk på plass, og disse har blitt til i et samarbeid mellom partene på arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, skriver direktøren i en e-post til Uniforum.
– Rutinen har blitt justert i forhold til tekniske lovendringer som skjedde i fjor og presisert i forhold til trakassering. Oppslaget som har blitt gjort har skjedd uavhengig av rettslige tvister. Det har sammenheng med oppmerksomheten som #metoo har skapt og den løpende kontakt og tilbakemeldinger vi har med ansattes organisasjoner, i tillegg til at det pågår et konkret arbeid ledet av administrerende direktørs stab som ser på forbedringsområder i forhold til varsling generelt, skriver Borgen videre.
Det viktigste, etter mitt skjønn, er at Varslingsrutinene er tydeliggjort, nedfelt og er lett tilgjengelige.
Logg inn for å kommentere