Forsker tapte varslersak mot OUS

Forskeren hadde ingen grunn til å gå til sak, slås det fast i dommen fra Oslo tingrett. – Domsresultatet kommer ikke som noen overraskelse for OUS, kommenterer sykehusets advokat Arne Moland.

UT MOT OMBUDET: Forskningsombud Peter Kierulf og professor Jan Helge Solbakk har et betydelig medansvar for at forskeren gikk til sak mot OUS, hevder OUS-advokat Arne Moland. Her sammen med OUS-advokat Cathrine Røthe i Oslo tingrett.

Foto: Ola Sæther

En 35 år gammel forsker gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver Oslo universitetssykehus for angivelig å ha blitt møtt med represalier etter at hun varslet om dårlig arbeidsmiljø. Sykehuset benekter både at kvinnen har varslet og at hun har blitt utsatt for represalier.

I dag avsa Oslo tingrett dom i saken: OUS frifinnes og forskeren må ut med sakskostnadene på 477 726 kroner.

Mindretall på én tror hun har varslet

Retten har imidlertid delt seg i et flertall og et mindretall, der dommer Janne Tennøe tilhører flertallet. Rettens mindretall, den ene av de to meddommerne, er av den oppfatning at ingen av partene har vunnet saken, og at hver part bør bære egne sakskostnader.

Forsker med varslersak mot Oslo universitetssykehus

* En 35 år gammel kvinnelig forsker har saksøkt Oslo universitetssykehus for gjengjeldelser etter at hun varslet om dårlig arbeidsmiljø.
* OUS avviser både at forskeren har varslet og at hun har blitt møtt med gjengjeldelser.
* Saken gikk i Oslo tingrett 6.–10. februar i år.
* Dom i saken kom i dag. OUS frikjennes.

* Rettens flertall finner det ikke sannsynliggjort at forskeren den 8.januar 2014 varslet sin leder om kritikkverdige forhold ved enheten. Derfor foreligger det heller ingen gjengjeldelser i arbeidsmiljølovens forstand, som kan gi rett til oppreisningserstatning, konstateres det i dommen.

* Rettens mindretall, en av de to meddommerne, fant det derimot sannsynliggjort at forskeren hadde varslet denne datoen på en slik måte at det omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser.

* Rettens mindretall finner også at det er grunn til å tro at kastingen av forskerens cellekulturer i 2014 var en gjengjeldelseshandling. Flertallet karakteriserer denne kastingen som «kritikkverdig», men avviser at det var en gjengjeldelse. De ser hendelsen snarere som et utslag av irritasjon over at forskeren generelt ikke hadde ryddet godt nok etter seg da hun fraflyttet laboratoriet før påsken.

* Mindretallet hevder kun at kastingen av cellekulturer kan betegnes som en gjengjeldelse.

* Mindretallet mener forskeren har krav på erstatning for lønnstap i perioden 30. oktober 2016 til 1.mars 2017.

Forskningsombudet får kritikk

Søksmålet hadde ingen prinsipiell betydning, konstateres det i dommen. Forskeren hadde heller ingen god grunn til å gå til sak, og det er beklagelig hvis Forskningsombudet og professor Solbakk motiverte henne til dette, slås det fast.

Dette er de påståtte gjengjeldelsene som OUS og rettens flertall har avvist:

* Ledelsen ved enheten forskeren tidligere var ansatt ville i gjengjeldelseshensikt frata forskeren deltakelse som stipendiat i Helse Sør-Øst-prosjekt.
* Enheten forkortet i gjengjeldelseshensikt forskerens stipendiatperiode
* Forskerens tidligere hovedveileder og en kollega destruerte i gjengjeldelseshensikt fem cellekulturer tilhørende forskeren.
* Sentrale medarbeidere ved enheten har på uberettiget vis krevd medforfatterskap til forskerens artikler.
* Sentrale medarbeidere ved enheten og Nevrokirurgisk avdeling ville ikke stå som bidragsytere eller «affiliation» til en artikkel utarbeidet av forskeren.
* Lederen ved enheten ga forskeren arbeidskontrakter av kort varighet.
* Fremleggelse av dobbeltpublisert artikkel i OUS’ prosesskrift til rettssaken.
* Avslutningen av forskerens arbeidsforhold.

Rettens mindretall mener destruksjonen av cellekulturer er gjort i gjengjeldelseshensikt.

Dommen viser her til bistanden forskeren har fått fra forskningsombud for OUS, Det medisinske fakultet og A-hus Peter Kierulf og professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk. De to har vært tydelige støttespillere for forskeren, noe ledere både ved OUS og Universitetet i Oslo skal ha vært svært oppgitte over, ifølge ledernes egne vitnemål i rettssaken.

– Et betydelig medansvar

For OUS er tingrettens konklusjon ikke uventet, ifølge sykehusets advokat Arne Moland:

– Domsresultatet kommer ikke som noen overraskelse for OUS, sier han til Uniforum.

– Flertallet i Oslo tingrett har som OUS selv lagt til grunn at forskeren i januar 2014 ikke varslet om kritikkverdige forhold og en samlet rett er kommet til at gjengjeldelser ikke har funnet sted, konstaterer han.

Moland har også merket seg at dommen kommer med sterk kritikk av forskningsombud Peter Kierulf og professor Jan Helge Solbakk.

– Det er OUS’ oppfatning at Kierulf og Solbakk har et betydelig medansvar for at forskeren gikk til sak mot OUS. Her har de rotet henne opp i noe som kunne ha vært unngått, hevder OUS-advokaten.

Uniforum har foreløpig ikke lykkes med å få kommentarer fra forskerens advokat Ingvild Opøien, forskningsombud Peter Kierulf eller professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 6. mars 2017 16:43 - Sist endra 4. jan. 2018 14:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere