Søksmålet mot Oslo universitetssykehus endte med tap både i tingretten og lagmannsretten for den tidligere UiO-stipendiaten og forskeren som hevder seg utsatt for represalier etter varsling.
Etter to rettssaker på fem dager hver, er sakskostnadene for begge partene kommet opp i til sammen over to millioner kroner.
Forsker med varslersak mot OUS
* 2017: En kvinnelig forsker og tidligere UiO-stipendiat (35) tapte i Oslo tingrett etter å ha saksøkt Oslo universitetssykehus for angivelig å ha blitt møtt med represalier etter varsling. OUS avviste både at kvinnen hadde varslet og at hun var blitt møtt med gjengjeldelser, og fikk medhold i dette av tingrettens flertall. Tingrettens mindretall, en meddommer, mente kvinnen hadde varslet, og at hun var utsatt for én gjengjeldelse. Dommen påla kvinnen å betale OUS’ sakskostnader på 477 726 kroner. Hun anket dommen.
* 2018: Dommen fra Borgarting lagmannsrett ble avsagt i april 2018. Kvinnen tapte, og dommen er enstemmig. Kvinnen pålegges også i denne dommen å betale motpartens sakskostnader på 297 000 kroner.
* Forskeren gikk til sak uten en fagforening i ryggen.
* De påståtte gjengjeldelsene er gjengitt nederst i artikkelen.
– Sykehuset er påført reelle kostnader
I åpen rett har OUS-advokat Arne Moland antydet at OUS ville dekke egne sakskostnader, uansett utfall. Det er ikke lenger så sikkert. Kvinnen ble pålagt motpartens sakskostnader både i tingretten og lagmannsretten, og OUS forholder seg til det:
– OUS er ikke innstilt på å ettergi sitt saksomkostningskrav på 780 000 kroner. Det ugrunnede søksmålet mot OUS med påfølgende anke har påført sykehuset reelle kostnader som vil bli krevet dekket, svarer Moland på spørsmål fra Uniforum.
Kravet forskerens advokat Ingvild Opøien har lagt fram for retten, er på totalt 1,4 millioner kroner. Moland har bitt seg merke i en formulering i lagmannsrettens dom, der det heter at: «Lagmannsretten gjør den ankende part oppmerksom på adgangen til å be om at lagmannsretten fastsetter hennes prosessfullmektiges godtgjøring, jf. tvisteloven § 3-8».
– Det er forholdsvis uvanlig at en rettsinstans tar til orde for noe slikt i en dom. Det er naturlig å forstå dette slik at lagmannsretten mener at de saksomkostningskrav som kvinnens advokat har fremsatt for tingretten og lagmannsretten, ligger på et urimelig høyt nivå, hevder han.
– Noen bærer et betydelig medansvar
– OUS stiller spørsmål ved hvordan forskeren kan ha blitt rådet til å ta ut søksmål og attpåtil anke en dom avsagt av tingretten. Noen burde ha fortalt henne at hun ved å ta ut søksmål og anke risikerte å pådra seg store saksomkostninger. Alt tyder på at noen bærer et betydelig medansvar for den situasjon som kvinnen nå er kommet opp i, argumenterer sykehusadvokaten.
Det er ikke første gang noen spør seg hvilke råd forskeren har fått. I tingrettsdommen beskriver rettens flertall det som «beklagelig» om støttespillerne, forskningsombud Peter Kierulf og etikkprofessor Jan Helge Solbakk motiverte forskeren til å gå til sak.
- Jan Helge Solbakk: – Hvorfor tror dere at maktpersoner snakker sannere enn andre?
Sykehusadvokaten viser til at beløpet forskeren eventuelt kunne blitt tilkjent av retten, var begrenset:
– Først og fremst har hun krevd erstatning for ikke-økonomisk tap, altså oppreisning. Av rettspraksis fremgår at oppreisnings-erstatninger beløpsmessig ligger på et forholdsvis moderat nivå, påpeker han.
– Vår klient har fått tett og god informasjon
Forskerens advokat Ingvild Opøien reagerer på OUS-advokatens framstilling.
– Advokat Moland har ikke kunnskap om, og skal ikke uttale seg om, forholdet mellom andre advokater og deres klienter. Vår klient har fått tett og god informasjon om alle saksforhold, også om mulige sakskostnader. Hun har krevd oppreisningserstatning etter reglene om varsling, i tillegg til erstatning for økonomisk tap, understreker Opøien.
Å sammenligne Opøiens sakskostnader på 1,4 millioner, med sykehusets 780 000, blir dessuten helt feil, poengterer advokaten.
– Skal beløpene reelt sammenlignes, må mva på 25 prosent legges til sykehusets regning, som det allerede er gjort på vår regning. Og da kommer sykehuset opp på en million, påpeker hun, og fortsetter:
– Alle advokater vet at saksøkere generelt ligger noe høyere i kostnadsoppgaver enn saksøkte. Saksøker tillegges en annen posisjon, noe som genererer kostnader i form av utarbeidelse og trykking av utdrag. Her tilkommer også sakkyndig vitneførsel, hvilket alene utgjør rundt 250 000 kroner som tillegg. Det har også påløpt større kostnader både i å oversette dokumenter fra engelsk til norsk, da saken skal føres på norsk, og ikke minst kostnader ved å gjennomgå og oversette dokumentene fra norsk til engelsk, noe som har vært nødvendig da forskeren ikke snakker norsk. Det at saksøker er utenlandsk, har klart økt kostnadsbildet.
Tar regningen selv
Uansett kommer Opøien ikke til å kreve pengene fra forskeren:
– Vi har ansett saken som så viktig sett i forhold til varsling og ytringsfrihet, at vi avtalte med klienten før forhandlingene i tingretten og lagmannsretten, at vi ikke vil kreve inn kostnadene overfor henne hvis saken ikke fører frem, opplyser advokaten.
- Varslerforsker Sissel Trygstad: Varsling er et felt fullt av gråsoner og vanskelige grenseoppganger
I likhet med Moland, er Opøien bekymret for forskeren:
– Varsling er dessverre fortsatt en risikosport. Særlig når staten er motpart. Holdningen vi har møtt i denne saken fra OUS er hard, og inntrykket er at det er farlig å bruke sin ytringsfrihet mot ledere, som støttes i organisasjonen, mens varsleren utstøtes. Så langt er resultatet av å tørre å stå opp for sin ytringsfrihet, at vår klient er svartelistet som forsker innad i det begrensede fagområdet hun har forsket på her i Norge. Hun har derimot i etterkant fått jobbtilbud fra flere toppuniversiteter i utlandet, forteller hun.
Dette er de påståtte gjengjeldelsene som OUS og domstolene har avvist:
* Ledelsen ved enheten forskeren tidligere var ansatt, ville i gjengjeldelseshensikt frata forskeren deltakelse som stipendiat i Helse Sør-Øst-prosjekt.
* Enheten forkortet i gjengjeldelseshensikt forskerens stipendiatperiode.
* Forskerens tidligere hovedveileder og en kollega destruerte i gjengjeldelseshensikt fem cellekulturer tilhørende forskeren. (mindretallet i Oslo tingrett mente dette var en gjengjeldelse)
* Sentrale medarbeidere ved enheten har på uberettiget vis krevd medforfatterskap til forskerens artikler.
* Sentrale medarbeidere ved enheten og Nevrokirurgisk avdeling ville ikke stå som bidragsytere eller «affiliation» til en artikkel utarbeidet av forskeren.
* Lederen ved enheten ga forskeren arbeidskontrakter av kort varighet.
* Fremleggelse av dobbeltpublisert artikkel i OUS’ prosesskrift til rettssaken.
* Avslutningen av forskerens arbeidsforhold.
* I lagmannsretten ble også en episode fra 2017, der forskeren ble bortvist fra et av UiOs biblioteker, vist til av forskerens advokat som en gjengjeldelse.
Logg inn for å kommentere