Stølen: Håper å få på plass vitenskapsombudene i 2018

Vitenskapsombudene kommer, men først vil Svein Stølen be UiO-styret endre mandatet for ordningen.

TENKER HELHET: Onsdag ga UiOs dekaner sin tilslutning til rektor Svein Stølens helhetlige visjon for forskningsetikkarbeidet. Dette innebærer blant annet at vitenskapsombudene og forskningsombudet får like mandater.

Foto: Helene Lindqvist

I august 2014 mottok UiO-ledelsen professor Kristian Gundersens forslag om å opprette et eget vitenskapsombud. I oktober samme år ble saken diskutert i universitetsstyret. Ett år senere, i desember 2015, vedtok styret å innføre to ombud, ett for humsam-fag og ett for mednat-fag. Et halvt år etter var også mandatet vedtatt. Men foreløpig er ingen tilsatt i stillingene, selv om de har vært utlyst.

Nå ser det ut til at vitenskapsombudsordningen endelig kan bli en realitet. Kanskje allerede i 2018. Men først vil rektor Svein Stølen ta noen skritt tilbake.

– Opplæring og rådgiving skal ligge i linja

Vitenskapsombud på UiO
* UiO vedtok i desember 2015 å opprette to vitenskapsombud. Ett for humsam-fag og ett for mednat-fag. Mandatet for ombudene ble vedtatt i UiOs styre i juni 2016. Hovedformålet med vitenskapsombudet er ifølge mandatet å «gi veiledning og råd til en vitenskapelig ansatt i forskningsetiske spørsmål. Vitenskapsombudet skal være lett tilgjengelig og et sted en ansatt kan ta kontakt for en uforpliktende og uformell samtale.»
* Begge stillingene ble lyst ut i starten av 2017 (humsam-ombudet i flere omganger), men UiO valgte ikke å intervjue de to professorene som søkte stillingene.

Forskningsombud
* Mellom 2008 og mai 2017 hadde Det medisinske fakultet, Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus et felles forskningsombud.
* Forskningsombudet var et kontaktpunkt for ansatte i saker hvor man mistenkte brudd på anerkjente, vitenskapelige redelighetsnormer i forskning, så som forfalskning, fabrikkering og plagiering. Også mindre alvorlige tilfeller, som uberettiget forfatterskap, publiseringsskjevhet (bias) og andre former for brudd på fullstendighetsprinsippet, var omfattet av forskningsombudsordningen.
* Professor emeritus Peter Kierulf hadde stillingen fra den ble opprettet og fram til mai 2017.
 

Siste nytt: Ifølge rektor Svein Stølen kan alle tre stillingene bli lyst ut i løpet av 2018. Først må imidlertid mandatene endres slik at de blir identiske for alle stillingene.

Kilde: OUS og Uniforum

 

Da det forrige universitetsstyret vedtok mandatet for vitenskapsombudene i juni 2016, var det vel vitende om at mandatet for forskningsombudet som Det medisinske fakultet på den tid delte med OUS og Ahus, hadde et annet mandat. Det lignet, men var ikke identisk.

For UiOs nåværende rektor, er det derimot opplagt at vitenskapsombudene og forskningsombudet må ha samme mandat når de tre stillingene etter hvert lyses ut. På onsdagens dekanmøte fikk han dekanene med seg:

– Jeg har fått aksept for å gå videre med det som står på tavla her, oppsummerer han dagen overfor Uniforum, og peker og forklarer:

– Det jeg er opptatt av, er å ha et helhetlig system for forskningsetikkarbeidet. Lenge har vi for eksempel bare hatt ett redelighetsutvalg på UiO, nå har vi to: Det nyopprettede Redelighetsutvalget som gjelder for Institutt for klinisk medisin, Ahus og OUS, og Forskningsetisk utvalg som gjelder for resten av UiO, sier rektoren.

Et viktig poeng for Stølen, er dessuten å tydeliggjøre det allerede eksisterende ansvaret linja har for å rådgi i forskningsetiske spørsmål. På tavla har han skrevet «opplæring & rådgivning, tydelig plassert i linja».

– I vitenskapsombudmandatet står det at ombudet skal være en rådgiver for våre ansatte i forskningsetiske spørsmål. Men jeg er opptatt av at opplæring og rådgiving skal ligge i linja. Folk må gjerne spørre ombudet om dette også, likevel er jeg opptatt av at ansvaret for å forklare regelverk og lignende, plasseres i linja. Og i dag har vi blitt enige om at fakultetene og museene skal tydeliggjøre for sine ansatte hvor de kan gå for å få råd i forskningsetiske spørsmål, sier han.  

Ulike bestemmelser om redelighetssaker

Forskjellene mellom de nåværende mandatene for vitenskapsombudene og forskningsombudet, er flere, Stølen trekker fram én:

– I mandatet for forskningsombudet, heter det at ombudet skal gå inn i redelighetssaker. Mens i mandatet for vitenskapsombudet, la man opp til at ombudet ikke skulle gå inn i redelighetssaker, påpeker han.

At ombudene har like mandat, er også viktig av hensyn til de ansatte, mener han. På det medisinske fakultetet vil Institutt for klinisk medisin sogne til forskningsombudet (se faktaboks), mens Institutt for basalmedisin og institutt for helse og samfunn, vil sogne til vitenskapsombudet for mednat-fag. 

– Med ulike mandater ville det ført til at ombudet til forskerne på klinmed hadde ett mandat, og ombudet til kollegaene på andre institutter hadde et annet, og dermed ulike roller. Det synes jeg ikke er hensiktsmessig, poengterer Stølen.

– Dette er en sak jeg er veldig opptatt av

Først åtte måneder inn i rektorperioden var Stølen klar til å gå videre med det forrige styrets vedtak om å innføre vitenskapsombud.

– Hvorfor måtte denne saken vente så lenge?

– Det er en veldig enkel grunn til det. Vi er et nytt rektorat og har mange saker. I år har vi hatt et stort pes fram mot styremøtene i februar og mars, og det var så langt vi kom på denne tiden. Arbeidet med ombudene er for øvrig noe som ligger til personalavdelingen, og der har vi brukt ganske mye ressurser på trakassering denne første perioden.  

– Så det handler ikke om at du personlig ikke har hatt dette som prioritert sak?

– Nei, det må jeg snu på hodet: Dette er en sak jeg er veldig opptatt av. Jeg er opptatt av universitetets integritet, at vi leverer forskning og utdanning av høy kvalitet, og at vi opptrer etisk korrekt. Det er ekstremt viktig for universitetet. Så jeg er fornøyd med der vi er nå, og så må vi sørge for å få dette på plass, sier Stølen.

Første steg blir at UiOs styre vedtar et nytt mandat for ombudene. Ifølge Stølen kan saken tidligst komme opp på møtet 19. juni.

– 19. juni må være målet, soleklart, framhever han, og fortsetter:

– Og så kommer den neste problemstillingen, nemlig å jobbe med plasseringen og stillingsbrøken, slik at dette kan bli attraktive stillinger som vi klarer å få noen inn i.

– Det kan hende ombudene kommer på plass i 2018?

– Vi må håpe det.

Trenger konfliktløsere

– De to som søkte vitenskapsombudstillingene i 2017, var begge eksterne. Professor Janne Bondi Johannessen uttalte til Uniforum at dette var forståelig, fordi «de færreste har noe ønske om å utfordre egen ledelse». Hva tenker du om det? Passer stillingene best for eksterne?

– Vi ønsker jo disse ombudene. Sånn sett ser jeg ikke at det skulle være noe å frykte for dem som innehar stillingene. Men det er klart at vi vil se både etter eksterne og interne kandidater. Det viktige er å få gode folk.

Forskningsombud Peter Kierulf ble kritisert av ledelsen både ved OUS og på Det medisinske fakultet, for sin involvering i en enkeltsak. Det kan tyde på at dette er en vanskelig stilling å ha?

– Går du inn i en sånn stilling som dette, så vil du komme inn i konfliktsituasjoner. Så vi trenger folk som kan fungere i slike situasjoner, og som synes det er givende å bidra til å løse konflikter, slår Stølen fast.

Av Helene Lindqvist
Publisert 5. apr. 2018 05:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere