Høsten 2016 ble det gjennomført to separate lønnsforhandlingsløp på UiO – ett for medlemmer i Akademikerne, og ett for alle andre.
Men å kartlegge hvilke ansatte som hørte til i hvilke forhandlinger, viste seg raskt å være svært vanskelig. Så vanskelig var det, at en av feilplasseringene ikke ble oppdaget før etter at protokollene var signert.
Like før jul ble det klart at en ansatt som skulle fulgt Akademikernes forhandlingsløp, hadde fått et solid lønnsopprykk fra den andre potten.
Ett lønnsopprykk ble til ti
Løsningen på dette ble at foreningene Parat, NTL og Forskerforbundet (YS/LO/Unio) fikk om lag 130 000 kroner ekstra å forhandle for. Og denne gangen ble pengene smurt tynnere utover: Den 25. januar i år fikk ti ekstra UiO-ansatte, blant dem fem renholdere, lønnsopprykk.
Beløpet på 130 000 kroner er for øvrig ikke identisk med beløpet Akademikerne-medlemmet hadde fått ved en feil, presiserer personaldirektør Irene Sandlie.
– Lønnsopprykket til personen som viste seg å være Akademikerne-medlem ble omregnet i forhold til UNIO/LO/YS-oppgjørets størrelse. Tilleggssummen ble da forholdsmessig større, skriver hun i en e-post til Uniforum.
Ikke nødvendig å informere
Både oppdagelsen av feilen og oppryddingen i etterkant ble gjennomført i det stille. Slik personaldirektøren vurderer saken, var det aldri behov for å informere UiOs ansatte om hva som foregikk. Det til tross for at det gikk rykter om at protokollen som var signert i desember ikke var godkjent.
– Flere har antakelig hørt rykter om at protokollen ikke var godkjent, og lurt på om det kunne få noen konsekvenser for eget lønnsopprykk. Hvorfor ble ikke ansatte på UiO informert av arbeidsgiver om de ekstra forhandlingene og hva de innebar?
– Forhandlingen ble gjennomført etter en avtale mellom arbeidsgiver og henholdsvis Forskerforbundet, NTL og Parat, og ble gjennomført på bakgrunn av de opprinnelige lønnskravene fra partene. Alle ansatte som var omfattet av protokollen signert 8. desember 2016 fikk skriftlig bekreftelse om lønnsendring 14. desember 2016, og ny lønn ble utbetalt til samtlige før jul. Det var selvfølgelig aldri aktuelt å trekke tilbake en slik forpliktende endring i lønnsvilkår, og dermed ingen grunn for berørte ansatte til å tvile på den bekreftelsen de har fått, skriver Sandlie.
Hun understreker at den eneste konsekvensen av tilleggsforhandlingene, er at ti ansatte har fått lønnsopprykk. Personen som var plassert i feil lønnsforhandlingsløp, skal ha fått beholde sin nye lønn.
Sårbar modell
– Hvem sitt ansvar var det at det hadde skjedd en feil?
– Feil i medlemslister har dessverre vist seg å bli en særskilt utfordring ved årets oppgjør. Fagforeningene og arbeidsgiver ved UiO har derfor i fellesskap meldt tilbake om denne problemstillingen til vårt arbeidsgiverdepartement, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, svarer Sandlie.
- Les også: Fortsatt uro i lønnsforhandlingene på UiO
- Les også: – Uvanlig vanskelige lønnsforhandlinger
I et innspill til Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 10. januar i år, uttrykker universitetsdirektør Gunn Elin Aa. Bjørneboe og personaldirektør Irene Sandlie tydelig misnøye med ordningen de har vært nødt til å forholde seg til:
«Som UiO har signalisert flere ganger overfor KMD høsten 2016, har modellen med to tariffavtaler gitt praktiske utfordringer. Det har primært sammenheng med at en modell basert på Akademikernes medlemslister viste seg å være sårbar», innleder de to.
Til tross for mange forsøk gjennom hele forhandlingsrunden, lykkes ikke Akademikerne å kvalitetssikre medlemslistene fullstendig, konstateres det. Dette «svekket tilliten til datagrunnlaget betydelig, medførte store ekstra belastninger og ressursinnsats, og hadde negativ effekt på forhandlingsklima», skriver Bjørneboe og Sandlie videre.
«Uheldig innbyrdes polarisering»
Alt i alt har staten ikke «nødvendige praktiske mekanismer for forsvarlig forvaltning av en slik modell, verken når det gjelder pottberegning eller sikker definering av hvilken avtale en arbeidstaker skal tilknyttes.», hevder de to direktørene.
De har også en beskjed til hovedsammenslutningene. Disse må ifølge Sandlie og Bjørneboe i større grad bidra til et system som stimulerer til konstruktivt partssamarbeid. Høsten 2016 var situasjonen nemlig en helt annen, beskriver de i notatet til KMD:
«UiO opplevde at splittelse og svak tillit mellom henholdsvis NTL, Parat, Forskerforbundet på den ene siden og Akademikerne på den andre medførte uheldig innbyrdes polarisering. Dette tok uforholdsmessig stor oppmerksomhet, på bekostning av fremdrift og fokus mot selve forhandlingene. At innbyrdes splittelse mellom organisasjonene reduserer fokuset mot partenes felles oppgaver gagner verken arbeidstaker- eller arbeidsgiverinteresser.»
Logg inn for å kommentere