Gundersen: – Det blir kafkaisk

REKRUTTERING Universitetsstyremedlem Kristian Gundersen frykter trynefaktor hvis studentevalueringer skal inn i ansettelser. Eksperimenter i USA og Frankrike bekrefter frykten.

Kristian Gundersen er skeptisk til å ta studentevalueringer, EU-tilsagn og hemmelige brev inn i grunnlaget for ansettelsesprosesser. 

Foto: Ola Sæther

Da Universitetsstyret behandlet et forslag til rekrutteringsstrategi for vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo, var ett av forslagene at søkere skal levere en mappe med undervisningsevalueringer fra leder, kollegaer og studenter.

– Jeg er imot en slik mappe, og mener det må tas ut av teksten. Jeg synes det er en trynefaktor, sa Kristian Gundersen, representant for de faste, vitenskapelige ansatte.

Franske erfaringer

Forskere fra Frankrike og USA har eksperimentert med studentevalueringer og funnet ut at evalueringene sier lite om hvor mye studentene lærer, målt i hvor godt de gjør det på eksamen eller hvor godt de gjør det i påfølgende fag.

Men de har funnet at studentevalueringene gir kvinnelige undervisere jevnt over dårligere resultater enn mannlige. Skjevfordelingen er så stor at kvinnelige undervisere får dårligere resultater selv på objektive kriterier som punktlighet, og at undervisere som faktisk får studentene til å gjøre det bedre på eksamen, likevel får dårligere vurderinger.

«Hvis man stoler på studentevalueringer i ansettelsesprosesser, så vil det generelt virke i kvinners disfavør», konstaterer Anne Boring ved SciencesPo i Paris og Kellie Ottoboni og Philip Stark ved University of California i en artikkel.

Studentevaluering av undervisning i Frankrike og USA har så store slagsider at de sier mer om kjønnsstereotyper enn undervisningskvalitet, sier Yael Harlap ved UiB.

– Det er mange problemer med slike generelle, standardiserte evalueringer. Sier de i det hele tatt noe om læring? Og det er problematisk at de har en slagside mot kvinner og etniske minoriteter, sier Yael Harlap, som forsker på universitetspedagogikk ved Universitetet i Bergen.

Hun mener at norske studenter kan ha de samme slagsidene, men uten at det får like store konsekvenser. En av grunnene er at det er mer lokalt styrt hvordan emner evalueres, og en annen er nettopp at evalueringene brukes til å utvikle fagene, ikke måle undervisere opp mot hverandre.

– Det er ikke de samme problemene i Norge, og vi får håpe de ikke blir slik, sier Harlap.

 

For sprikende evalueringer

Gundersen var ikke den eneste som var skeptisk. Førstelektor Hege Cathrine Finholt, som representerer de midlertidige, vitenskapelige tilsatte sa at studentevalueringer ikke bør telle så mye.

– De er ofte veldig sprikende, hvis det skal med, så må det gjøres på en god måte, sa Finholt.

Heller ikke studentrepresentant Vebjørn Andersson mener dagens studentevalueringer er gode nok.

– Det er ikke grunn nok til å ikke ta dem med, men de må gjøres bedre, for å utelukke rare faktorer, sa han.

Professor Karin Widerberg, som også representerer de faste, vitenskapelige ansatte, mente at det er viktig at utdanningsbakgrunn blir vurdert etter de samme kriteriene og retningslinjene som vitenskapelig bakgrunn.

– Vi kan ikke basere det på mystiske påstander fra studenter. Her må være tydelige kriterier, sakkyndige, og prosessen må tilgodese offentlighetsprinsippet, sa Widerberg.

 

«Kafkaisk» mappeevaluering

Dermed oppstod en diskusjon om hvem som skal vurdere disse evalueringene, de sakkyndige, de som intervjuer, eller en tredje komite.

– Det er ikke en god idé å ha to ulike komiteer. Fra USA er jeg vant til referanser og brev fra kollegaer om undervisning, sa Finholt.

Hun fortalte at det er vanlig at tre ulike kollegaer har evaluert og skrevet brev, men at disse brevene ikke er synlige for kandidaten selv. Dermed bør de heller ikke være åpne for andre enn de som bedømmer ansettelsen, fordi for mye offentlighet kan gjøre at enkelte vil kvie seg for å søke.

– Jeg er veldig uenig i lukkethet, brev som kandidaten ikke skal s,e blir kafkaisk. Det er mange ting i en slik diskusjon som må være åpent, for det er også kamp mellom ulike retninger innen et fag, svarte Gundersen.

Han mente også at det ikke bør skilles mellom forskning og undervisning i vurderingene, at det ikke skal inn i den lukkede delen av prosessen, og at eksterne sakkyndige også bør sitte i intervjukomiteen.

 

Utsatt for tredje gang

Utkastet til en rekrutteringsstrategi for vitenskapelig ansatte til UiO har vært oppe i styret to ganger før, i juni og oktober i fjor. Denne diskusjonen førte til enda en utsettelse.

– Vi har ikke tenkt å skrive det samme om igjen, for vi har skjønt at det ikke ble vedtatt, sa prorektor Ragnhild Hennum da hun rundet av diskusjonen.

Les mer: NTL frykter mindre fri konkurranse ved ansettelser

Av Julia Loge
Publisert 9. feb. 2017 13:20 - Sist endra 9. feb. 2017 13:22

Logg inn for å kommentere