Rekrutteringsstrategi utsatt igjen

Universitetsstyret var ikke fornøyd med rekrutteringsstrategien som ble lagt fram i går. Dermed ble den utsatt for tredje gang.

Lang prosess: – Det er umulig å fange opp alle innspillene, for da hadde dokumentet sprikt i alle retninger. Vi kan heller ikke forvente at alle er enige, sa rektor Ole Petter Ottersen.

Foto: Ola Sæther

Utkastet til en rekrutteringsstrategi for vitenskapelig ansatte til UiO har vært oppe i styret to ganger før, i juni og oktober i fjor. I går ble den utsatt igjen.

– Jeg er ikke særlig fornøyd med dette dokumentet. Det er for vagt. Og det som står av konkrete ting, er jeg uenig i, sa Kristian Gundersen, representant for de faste, vitenskapelige ansatte, da han åpnet diskusjonen.

Kommer tilbake i ny form

Rekrutteringsstrategien ble mest diskuterte saken på styremøtet, og mange var ikke fornøyd med verken form eller innhold. Når saken kommer tilbake kan mye være endret.

– Vi har ikke tenkt å skrive det samme om igjen, for vi har skjønt at det ikke ble vedtatt, sa prorektor Ragnhild Hennum da hun rundet av diskusjonen.

Gundersen var redd for å fa en strategi som skjuler dilemmaer bak vage formuleringer. Til dette mente rektor Ole Petter Ottersen at dokumentet i sin neste form skal være mer konkret om tiltak.

– Kanskje det ikke skal være så mye en strategi som en handlingsplan, sa Ottersen.

Etterlyste prinsipper

Karin Widerberg, representant for de faste, vitenskapelige ansatte, etterlyste en mer prinsipiell tilnærming. Hun påpekte at universiteter har tre særegne prinsipper ved ansettelser. I tillegg til å ønske å ansette den best kvalifiserte, skal prosessen være åpen og offentlig, og fagmiljøet skal vurdere kandidaten.

– Rapporten kunne vært strukturert rundt disse prinsippene. De er ikke gjengs alle andre steder, de er spesielle for universitetene, sa Widerberg.

Guro Slettemark, som er en av de fire eksterne representantene, var enig med Widerberg:

– I det lange løp skaper det legitimiteten man må ha, sa hun.

Diskusjon om kallelser

Ifølge forslaget er flere fakulteter opptatt av å kunne bruke kallelser, det vil si å ansette noen uten å lyse ut stillingen først, for eksempel for å hente inn forskere som har god erfaring med å få store EU-prosjekter.

– Formuleringen er for vag, det holder ikke å si at det er «grunn til å tro» at den som blir ansatt etter en kallelse, er den best kvalifiserte. Dette må dokumenteres, for hvordan skal man ellers vite at det er den beste kandidaten? spurte Anne-Marie Engel, ekstern representant i styret.

Også Kristian Gundersen vil fortsatt være svært forsiktig med kallelser, blant annet på grunn av dårlig kjønnsprofil. Fra 2008 til 2010 ansatte UiO seks professorer uten kunngjøring, ifølge sakspapiret. Blant dem var det fire menn og to kvinner. I 2012 avviste tilsettingsutvalget to slike ansettelser, og UiO har ikke brukt kallelser etter det. NTNU, UiT og UiB har også vært restriktive med slike ansettelser.

Karin Widerberg oppmuntret også til å beholde dagens restriktive bruk av kallelser.

– De best kvalifiserte kan man også nå med åpne utlysninger, sa hun.

Ekstern representant Idar Kreutzer presiserte at kallelser er og skal være et unntak fra hovedregelen om åpen konkurranse.

– I enkelte tilfeller vil man ha en ambisjon om å få til noe og ønsker en spesiell kompetanse. Dette er en beskrivelse av hvordan man skal gå fram for å benytte unntaket, sa han.

I dag skal kallelser opp i det sentrale tilsettingsutvalget, som består av fem av Universitetsstyrets medlemmer.

Gundersen var også blant dem som klaget på at utkastet ikke var tydelig nok på om det innebar en endring sammenlignet med dagens regler. Ragnhild Hennum kunne forsikre ham om at hadde det vært regelendringer, så ville det blitt tydeligere lagt fram.

Emneord: ansettelser, Rekruttering, Universitetsstyret Av Julia Loge
Publisert 8. feb. 2017 15:38 - Sist endra 8. feb. 2017 15:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere