– Den ambisiøse og strategiske førsteamanuensisen må oppleve at det er viktig for karrieren å investere mer i å gi god utdanning. I dag blir ikke det godt nok verdsatt i de strukturelle insentivene, sa statssekretær Bjørn Haugstad.
På 50-årsfeiringen for Faglig enhet for universitetspedagogikk gikk Haugstad gjennom de seks målene som danner grunnlaget for den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning.
– Det skal få høyere status å lage gode undervisningsopplegg. Vi skal dyrke frem en kultur der det å være en fremragende underviser eller utdanningsleder er like gjevt som å være en fremragende forsker eller forskningsleder, sa Haugstad.
Inn i ansettelsesprosesser
Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning skal etter planen legges fram til våren, og målet er å bedre studentens læring, ifølge regjeringen.
– I meldingen kommer det krav om at alle universiteter og høyskoler skal etablere meritteringssystemer som bidrar til at god undervisning og utdanning verdsettes. Vi ser også på forskriften for ansettelse, varslet statssekretæren.
Haugstad viste deretter til eksempler fra universitetssektoren. Han viste til at ansatte ved Universitetet i Tromsø kan søke om å bli «merittert underviser», trolig inspirert fra tilsvarende systemer i Storbritannia. Da må de ha mer enn pedagogisk grunnkompetanse, et ekstra godt studieopplegg og ha vist pedagogisk lederskap. Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen kan undervisere søke om en pedagogisk kompetansegrad som heter «fremragende underviser». Både i Tromsø og Bergen gir disse titlene høyere lønn.
– Det er eksempler på tiltak vi forventer å se mer av i tiden framover, sa Haugstad.
En milliard
Selv med en kommende stortingsmelding la Haugstad vekt på at Stortinget og Regjeringen bare kan legge rammene, mens selve arbeidet skal skje på utdanningsinstitusjonene.
Haugstad foreslo at universitetene skal bruke to prosent av egen ramme til forske på egen virksomhet, og få 1 prosent fra staten.
– Det er opp mot en milliard kroner. Vi er langt unna det i dag, men det kunne være noe å tenke på, avsluttet han.
Uklart hva kvalitet er
Prorektor Ragnhild Hennum sa at Universitetet i Oslo er helt innforstått med at de skal finne et system for meritteringen, men at det tar tid å komme fram til akkurat hva som er riktig for UiO.
– Mange må bli enige, og da må vi snakke litt mer om det, sa Hennum.
- Les mer: Vedtok gallionsfigur for utdanning
Selv om departementet, ifølge Haugstad, er såpass klare med stortingsmeldingen at de nå jobber med kommasettingen, er det fortsatt ikke klart akkurat hvordan god kvalitet skal måles.
Hennum foreslo i sitt innlegg at det kanskje kan måles gjennom karakterene studentene får, og i så fall er det jo lett for universitetene å heve dem. Hun viste også til at studentene ofte er fornøyd hvis foreleserne forteller gode historier eller advokatskrøner, men at de kan inneholde feil.
– Hva hadde skjedd hvis vi ordentlig viste hva kvalitet var, hvis vi kunne måle det med mange desimaler?, spurte hun, og la opp til at det kunne bli en nokså kjedelig mal hvis alle fulgte den.
– Vi skal danne og utdanne, og det siste er kanskje det enkleste, la hun til.
Andre mål i tråd med høringen
De øvrige målsetningene i stortingsmeldingen, som Haugstad trakk fram, bygget mer direkte på målene som ble skissert i høringsbrevet fra Regjeringen. Disse målene var
- høye ambisjoner på studentenes vegne
- tilby aktiviserende og varierte læringsformer
- skape en kvalitetskultur og tydelig utdanningsledelse
- integrere studentene i det akademiske fellesskapet
- sikre samspill med arbeidslivet
Logg inn for å kommentere