Ny lov om uredelighet kan gi insentiv til å frifinne

Kunnskapsdepartementet har vært for liberale med å la universitetene selv styre hvordan de behandler redelighetssaker, mener jusprofessor og leder av Granskingsutvalget, Tore Lunde. Ny forskningsetikklov gir fuskedømte forskere klagerett, mens institusjonene får et insentiv for å frifinne.

RISIKERER OMDØMMETAP: Ingen kan klage hvis institusjonen frifinner forskeren. Ved frifinning unngår man en offentlig skittentøyvask i Granskingsutvalget. Dømmer institusjonen forskeren for juks, blir saken høyst sannsynlig anket til Granskingsutvalget, og institusjonen risikerer omdømmetap om dommen blir endret.

Foto: VIPDesignUSA

Kunnskapsdepartementet (KD) mener at en dom som uredelig forsker har så store konsekvenser for den det gjelder, at det må gis en mulighet til å anke, skriver På Høyden.

«Hovedargumentet for en klagerett er hensynet til forskernes rettsikkerhet», skriver Kunnskapsdepartementet i forslaget til ny forskningsetikklov som ble overlevert Stortinget sist fredag. 

Juksestemplede forskere kan klage nasjonalt
Klageorganet blir det nasjonale Granskingsutvalget. Utvalget signaliserte meget sterkt allerede under høringsrunden, at det ikke ønsker rollen som ankeinstans.

UiB og UiO vil ikke ha klageordningen
At Granskingsutvalget nå ser ut til å ble ankeinstans, er det bare å ta til etterretning. Det sier utvalgsleder og jusprofessor ved UiB, Tore Lunde.

— Det var et samlet utvalg som ikke ønsket å bli klageinstans.

Store universiteter som UiB og UiO ønsker absolutt ikke et overliggende organ som skal etterprøve urederlighetsdommer lokalt på Nygårdshøyden og Blindern. Det ligger en stor omdømmerisiko i at det nasjonale utvalget frifinner en forsker for vitenskaplig snusk, etter at universitetet har konkludert med at forskeren er uredelig.

I lovforslaget i Stortinget, legges det opp til at Granskingsutvalgets uttalelse blir endelig. Det blir ikke lenger mulig å klage videre til Kunnskapsdepartementet.

Vil unngå offentlig gransking
Macchiarini-saken ved anerkjente Karolinske institutt har i ettertid vist med all tydelighet at institusjonen har tunge insentiver for å dekke over forskerjuks. 

Det er kun dem som blir gjenstand for gransking, og dømt for vitenskapelig uredelighet, som kan anke. Hvis institusjonen frikjenner en forsker, blir det ingen ny gransking i det nasjonale utvalget. Det kan i teorien åpne for en lavere terskel for å frikjenne på institusjonen - for å unngå en langt mer offentlig, smertelig gransking nasjonalt.

— Det kan man ikke helt utelukke, mener Lunde om problemstillingen. — Det ligger i sakens natur at en høyere instans kan komme til et annet resultat enn institusjonen. Ankemuligheten er et instrument for å styrke rettsikkerheten for dem som blir gjenstand for gransking, understreker lunde. Han er ikke «umiddelbart» bekymret for et forsuret forhold mellom utvalget og institusjonene. 

For liberal mot institusjonene
Garantisten for at saker ikke så lett kan feies under teppet, er ekstern representasjon i de lokale redelighetsutvalgene på universiteter og høyskoler. Alle skal ha ett slik eksternt medlem.

Men det burde vært flere, mener Lunde.

Eksterne burde ha kontroll på institusjonene
Det burde fra dag én vært etablert forskrifter fra departementets side, som sikrer mekanismer for uhildet behandling av urederlighetssaker på institusjonene.

— Det burde være minst to, kanskje et flertall, eksterne medlemmer i lokale rederlighetsutvalg.

KD har vært for liberale, mener Lunde, for hvordan det lovpålagte arbeidet med interne, forskningsetiske systemer skal organiseres. Nå er det for mye opp til institusjonene selv å bestemme.

Ingen enighet i sektoren
Departementet har ikke hatt en lett jobb med å samle tilbakemeldingene fra de forskjellige aktørene etter høringsrunden. Granskingsutvalget selv ønsket ikke å være klageinstans. Forskerforbundet mener hensynet til vitenskapsfolk rettssikkerhet, gjør det helt nødvendig med en klageinstans.

Vil ikke ha en forskningsetisk høyesterett
Universitetene i Oslo og Bergen ønsker ikke at Granskingsutvalget skal være forskningsetisk høyesterett, og foretrekker heller status quo. UiO mistenker at nærmest alle som får en uredelighetsdom mot seg på institusjonen, vil klage. Dermed kan Granskingsutvalget ble overlesset med klagesaker.

Granskingsutvalget har for tiden kun én sak til behandling - den såkalte Karimi-saken ved Universitetet i Agder, om den tysk-iranske forskeren som PST mente utgjorde en fare for rikets sikkerhet. Sakens etterspill pågår fortsatt.

Begrenset til de mest alvorlige sakene
Klageadgangen i lovforslaget begrenses til de mest alvorlige tilfellene av vitenskapelig uredelighet - forfalskning, fabrikkering, og bevisst plagiering.

Men vitenskapelig uredelighet er også bevisst tilbakeholding av data som peker i en annen retning enn ønsket, skjev  seleksjon og skjult kassering av resultater, villedende bruk av statistiske metoder og brudd på alminnelige regler for medforfatterskap.

Uredelig-stempelet
Å bli tatt for fusk i forskningen, er i mange tilfeller et dødsstøt for karrieren, samtidig som det også kan ha store personlige utfordringer, og økonomiske. Arbeidsgiver plikter å vurdere tjenestemessige sanksjoner i alvorlige tilfeller. Men også «små» overtramp kan dømmes som vitenskapelig uredelig. Det er slett ikke sikkert at fagmiljøet eller forskersamfunnet oppfatter nyansene mellom å bli dømt for små eller store brudd på vitenskapens etiske normer.

Mangler retningslinjer
– En forsker som får en uttalelse mot seg om at han eller hun har opptrådt vitenskapelig uredelig, vil kunne påklage uttalelsen til Granskingsutvalget, som er et nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning. Slik kan vi sikre at ingen urettmessig stemples som juksemaker, sier Røe Isaksen i en pressemelding.

Institusjoner har ikke regelverk på plass
Lovforslaget for Stortinget kommer etter en spørreundersøkelse som Kunnskapsdepartementet fikk gjennomført. Kun 13 av 33 spurte institusjoner, opplyste om at de hadde på plass forskningsetiske regelverk for behandling av fuskesaker.

UiB har et eget Redelighetsutvalg. Per 2014 hadde det hatt 13 saker på bordet. Til sammenligning hadde UiO mellom 8 og 10 saker, fikk På Høyden opplyst den gangen. 

I praksis har studenter bedre rettsvern enn forskere - i form av adgang til å klage.

Konflikt UiB - Granskingsutvalget
For seks år siden, protesterte UiB-forskere til Kunnskapsdepartementet på at Granskingsutvalget åpnet gransking i en sak hvor UiB allerede hadde konkludert med frifinning. Granskingsutvalget - ledet av UiB-professor Johan Giertsen - var ikke fornøyd med deler av universitetets saksbehandling. Forskerne klaget til KD - som imidlertid gav Granskingsutvalget støtte. Året etter renvasket Granskingsutvalget marinforskerne ved UiB.

Utvalget har mandat til å åpne saker på eget initiativ. Det skal de fortsatt ha med det nye lovforslaget.

Emneord: Forskning, Arbeidsforhold, Forskningspolitikk, Arbeidsmiljø, Etikk Av Tor H. Monsen /På Høyden
Publisert 21. sep. 2016 15:35 - Sist endra 21. sep. 2016 15:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere