Epleslang på universitetsgrunn

I Botanisk hage vokser det et titall ulike epletrær, fra velkjente gravenstein-epler i Oldemors hage, til et og annet tre som har stått der så lenge at gartnerne retten og sletten ikke vet helt hva det er, annet enn at eplene er helt greie å spise. I tillegg vokser det både plomme- og pæretrær rundt omkring i parken.

– Vel unt

Er det lov å gå på epleslang i Botanisk hage?

– Nei, det er ikke lov. Vi har egentlig et ønske om å høste dem selv og bruke dem i egne arrangement, svarer overgartner Oddmund Fostad ved Naturhistorisk museum.

Er det mange som går på slang likevel?

– Ja, folk forsyner seg – og eplene blir borte. Alle eplene er borte før de blir modne, det er faktisk ikke sjelden at vi mister hele avlinger fordi folk forsyner seg.

– Vi ønsker ikke epleslang, men det er dem vel unt om de spiser eplene, sier overgartneren, og høres veldig lite sur ut.

Hvilke eplesorter slanges mest?

– Det er tydelig at de går etter kjente eplesorter. Først og fremst er det de sortene folk kjenner og som er merket, som forsvinner. Det er ikke like ofte prydeplene og villeplene blir plukket, men de er spiselige de også. Det er forståelig at selv de på epleslang er forsiktige, for det er mye i Botanisk hage som man skal være skeptisk mot å spise, men epleslekten er ikke farlig, sier Fostad.

Blinderns bærbusker

På Blindern bugner det av velholdte og ikke fullt så velholdte frukttrær i de private hagene og inne i Meteorologisk institutt sin egen hage. Under krigen ble det dyrket poteter på det som den gang var en eng mellom Fysikk og Farmasi. Det er noen år siden, og Helga Engs hus har overtatt store deler av plassen. Men det er noen spiselige skatter på Blindern. 

For eksempel står det et gråpæretre ved Montessori-barnehagen ved Blindern stasjon, epletær ved Villa Eika, en ripsbusk ved parkeringsplassen utenfor Frederikkebygningen, og det er noen ville bringebærbusker ved broen over til Forskningsparken.

Ved Forskningsparken t-banestasjon bugner det av svarte bær. På norsk heter de svartsurbær, og det høres ikke så godt ut, men de heter også aronia. Og aronia er det nok mange som kjenner fra ulike smoothies. Sammen med eple kan aronia bli veldig godt, enten som juice eller gele. Og ifølge nettsiden Agropub inneholder aroniabærene dobbelt så mye antioksidanter som blåbær.

La stå!

I Urtehagen ved Biologibygningen dyrker UiOs gartnere både giftige og spiselige planter, blant annet et bugnende markjordbærfelt. Det er egentlig ikke meningen at noen skal gå på slang her heller, og besøkende blir bedt om å la planter stå og ikke tråkke i bedene, der de kan komme borti vanningsrørene og forårsake lekkasjer.

Parkavdelingen ønsker dessverre ikke å kommentere til Uniforum om det finnes hemmelige kantarellsteder på Blindern.

Matpakkedyrkere

Alt er ikke forbudt, og det finnes steder hvor det er lov å ta med seg noen epler. I en bortgjemt krok ved Astrofysikkbygningen har Blindern studenthage drevet økologisk hagebruk i fire år.

De har et drivhus, en liten åker, kompost, noen pallekarmer og to epletrær. De to trærne gir mer enn nok epler til eget bruk, så her er gjester velkomne, forteller Julia Natasza Gundersen, som straks går av som leder av gruppen.

– Hagen blir altfor lite brukt. I utgangspunktet er den for de som deltar på dugnader, men vi er ikke nok til å spise alt som er der, så det er bare hyggelig om noen kommer og spiser eplene eller sitter og leser. Jeg tror ikke at det er så mange som vet om hagen heller, sier Gundersen.

Og for studenter og ansatte som virkelig vil engasjere seg i universitetets spiselige planter, så er det fritt fram å bli med i hagegruppen og dyrke sine egne vekster.

– Det er mulig å dyrke nydelige grønnsaker, selv på et lite område som en byhage er. Dessuten er det et godt avbrekk for mange, å kunne komme og grave litt i jorden og se at ting vokser.