Regjeringen vil gjøre det lettere å få jobb etter doktorgraden

Tiden som doktorgradsstipendiat skal ikke lenger telle som tjenestetid. Det skal gjøre det lettere å få jobb, håper kunnskapsministeren. Men det gir ikke stipendiatene mer sikkerhet, påpeker kritikerne.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener at regelendringene vil gjøre det lettere for nyutdannede å få sin første stilling etter doktorgraden. 

Foto: Ola Sæther

– Jeg håper at denne endringen er bra, slik at flere kan få stillinger ved den institusjonen der de tar doktorgraden. Men jeg er også bekymret for at dette bygger ned stillingsvernet for unge forskere, sier Sofie Høgestøl, som representerer de midlertidig ansatte i UiOs styre.

Nå har Stortinget bestemt at doktorgradsutdanningen ikke skal regnes som tjenestetid etter tjenestemannsloven. Endringen skal gjøre det lettere for stipendiater å få jobb ved universiteter og høyskoler etter avlagt doktorgrad.

Attraktive korte engasjement

– Dette er et vanskelig dilemma, sier Høgestøl, som selv er stipendiat og påtroppende leder for stipendiatforeningen ved Universitetet i Oslo.

Tjenestemannsloven begrenser hvor lenge ansatte i staten kan ha midlertidige stillinger. Derfor opplever mange stipendiater at de har brukt opp sin midlertidigkvote når de har vært ansatt som doktorgradsstudenter i fire år. Derfor har de ikke kunnet få nye stillinger ved den samme institusjonen, hvis ikke de har blitt fast ansatt.

– Dette gjør at universitetene og høyskolene har måtte skyve lovende kandidater fra seg, med mindre de har hatt en fast stilling å tilby. For mange nyutdannede doktorer og tidligere stipendiater er det attraktivt å få kort engasjement rett etter endt utdanning. Dagens regler har vært et hinder for det, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

– På den ene siden er det mange som vil bli glad for muligheten til å bli ansatt ved sine egne institusjoner rett etter endt stipendiatstilling. Jeg tror dermed at denne endringen vil føre til økte karrieremuligheter, sier Høgestøl.

Høgestøl er samtidig bekymret for at dette også er en del av en trend der man bygger ned stillingsvernet til unge forskere.

– Skal man kunne skape forutsigbare karriereveier for unge forskere, så må man også kunne gi stillingsforutsigbarhet, og jeg vet ikke om denne lovendringen er med på å bidra til det, sier hun.

Flere lovendringer

Dette er én av flere endringer i universitets- og høyskoleloven som ble vedtatt i Stortinget 9. juni. Det ble også vedtatt en ny løsning for å forhindre juks med vitnemål. Kunnskapsdepartementet skriver at forfalskning av vitnemål og karakterutskrifter er et stort problem, og det brukes stadig mer ressurser på kontroll av dokumenter.

– Målet med et nytt digitalt system for utveksling av informasjon om vitnemål og karakterer er å skape en tjeneste der personer på en enkel måte kan synliggjøre sine resultater for potensielle arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og andre som har bruk for dem, og der mottakerne kan stole på at resultatene er korrekt gjengitt, sier kunnskapsministeren.

I tillegg ble det gjort endringer i sammensetningen av styret i NOKUT og NOKUT skal i fremtiden kunne føre mer målrettete tilsyn med utdanningsinstitusjonene. Blant annet skal de se hvordan utdanningsinstitusjonene følger opp kvalitetsarbeidet sitt.

– NOKUT skal ikke kun føre tilsyn med at det finnes et kvalitetssikringssystem, men også bidra til at arbeidet med kvalitet faktisk fører til bedre kvalitet på studiene, sier Røe Isaksen.

Andre endringer gjelder klagefrist ved forprøver, klageordning for Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), innføring av nasjonale deleksamener og overtredelsesgebyr ved ulovlig bruk av titler/grader og institusjonsbetegnelser.

Emneord: midlertidighet, Stipendiat, Arbeidsliv Av Julia Loge
Publisert 13. juni 2016 17:34 - Sist endra 13. juni 2016 17:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere