Frykter at kvalitetsmål kan true universitetets selvstendighet

– Er det god kvalitet at alle studentene står på eksamen? Eller at ingen bytter studium?, spør prorektor Ragnhild Hennum. I forslaget til UiOs innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning, er UiOs utdanningskomite bekymret for at nasjonale kvalitetsmål kan true autonomien.

Utdanningsutvalget ved UiO, ledet av Ragnhild Hennum, frykter at for tydelig definerte kvalitetsmål kan gå ut over autonomien.

Foto: Ola Sæther

– Det vi vet, er at nesten alt som vi enkelt kan telle, er fult av feilkilder, svarer hun selv.

Neste vår skal Kunnskapsdepartementet legge fram en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Nå har de sendt ut brev til alle aktørene i sektoren med fem spørsmål som de ønsker svar på. På møtet 21. juni skal Universitetsstyret behandle saken. I forslaget til innspill vektlegger universitetets Utdanningskomite at det er viktig med selvstendighet, og dermed uttrykker de en frykt for at det nasjonale organet for kvalitetssikring, NOKUT, kan få for inngripende rolle.

Møte nr. 4/2016 i Universitetsstyret

Vedtakssaker

1 Godkjenning av dagsorden (lukket møte)

2 Godkjenning av protokoll fra møte nr. 3/2016 (lukket møte)

3 SAB. Oppfølgingsarbeidet

4 Virksomhetsrapport per 1. tertial 2016 

Diskusjonssak

1 Koordinering av støtteressurser for utdanning

Vedtakssaker

5 Årsplan 2017-2019 og fordeling 2017

Innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning fra Universitetet i Oslo

Diskusjonssaker

2 Rekrutteringsstrategi for vitenskapelig ansatte ved UiO – forslag til innramming og innhold

3 Utviklingsavtale mellom UiO og Kunnskapsdepartementet

Vedtakssaker

7 Universitetet i Oslos studietilbud for studieåret 2017/2018

8 Status Brøggers hus – rehabilitering (lukket møte)

9 Vitenskapsombud – mandat

10 Oppnevning av skikkethetsnemnd og institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved Universitetet i Oslo

11 Direktør for Enhet for intern revisjon (lukket møte)

12 Direktør for Avdeling for fagstøtte, Ledelsen og støtteenheter (LOS) (lukket møte)

13 Direktør for Avdeling for administrativ støtte, Ledelsen og støtteenheter (LOS) (lukket møte)

14 Direktør for Enhet for HMS og beredskap (lukket møte)

15 Tildeling av universitetsstyrets priser for 2016 (lukket møte)

16 Tildeling av H.M. Kongens gullmedalje 2016 (lukket møte)

17 Tildeling av UiOs menneskerettighetspris – Lisl og Leo Eitingers fond 2016 (lukket møte)

Diskusjonssaker

4 Universitetsstyrets evaluering av egen arbeidsform 2015-2016

Orienteringssaker

1 Beretning og regnskap for UNIFOR for 2015 – resultat av forvaltningen 2015

2 Utvidet valg av representant med vararepresentanter fra gruppen midlertidig vitenskapelige ansatte til universitetsstyret

3 Skolefaglig samarbeid mellom UiO og Osloskolen

4 Eksternfinansering – resultater og potensiale/EU-Benchmarkanalyse

5 Leiestedsordningen

6 Årshjul for styresaker 2016

7 Orienteringer fra universitetsdirektøren

8 Eventuelt (lukket møte)

Opplevd press på autonomien

Hennum er leder for Utdanningsutvalget ved UiO. Hun mener at de som virkelig skal jobbe med kvalitet, er studentene og de ansatte i de enkelte fagmiljøene, fordi det er de som vil treffe de mest relevante punktene.

Forslaget til høringssvar uttrykker bekymring for at denne autonomien forsvinner. Svaret viser til at det allerede finnes en rekke reguleringer for hvordan universitetet skal oppnå og måle kvalitet. Det finnes internasjonale føringer, nasjonale føringer og regelverk og institusjonelle regler og prosedyrer.

«I tillegg merker vi oss at NOKUTs rolle vrir seg fra systemrevisjon til å ha fokus på «institusjonenes samlede kvalitetsarbeid». Det er fint at NOKUT bidrar i kvalitetsutviklingsarbeidet, men det blir feil dersom NOKUT setter rammene for den faglige kvalitetsutviklingen», står det i forslaget.

Hennum legger vekt på at forslaget ikke er ment som en kritikk av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), som får sitt mandat fra Kunnskapsdepartementet, men at de ulike institusjonene har ulike roller.

Blant endringene i universitets- og høyskoleloven som ble vedtatt tidligere i juni, fikk NOKUT anledning til å føre mer målrettete tilsyn med utdanningsinstitusjonene. Hennum forklarer at tidligere har NOKUT sin rolle vært å sjekke at universitetet har et kvalitetsarbeid, ikke at NOKUT selv skal kvalitetssikre selve arbeidet på universitetet. Hennum frykter at hvis NOKUT skal gjøre det, så vil arbeidet bli enormt og uklart definert.

I høringssvaret står det at «Vi frykter at NOKUTs mer omfattende tilsynsvirksomhet vil fremme en primært kvantitativ og administrativt målbar forståelse av kvalitet som vil legge beslag på store ressurser på institusjonene mht. dokumentasjon, møter og oppfølging.»

Prorektor Hennum er usikker på hva man kan oppnå ved slike enkle mål, annet enn at det vil gå på bekostning av kvalitetsarbeid basert på lokale forhold.

Udefinert kvalitetsbegrep

Ragnhild Hennum sier at arbeidet med høringsinnspillet har vært nyttig for både UiO og de andre universitetene, fordi de har fått diskutere spørsmål som det ikke finnes svar på. For kvalitet er ikke lett å definere.

– Jeg tror at grunnen til at departementet ikke kommer med en definisjon av kvalitet, er at det er vanskelig å definere kvalitet. Det fører til at departementet i sitt brev ber om spesifikke svar på spørsmål om et begrep som de ikke sier hva er, sier Hennum.

«Kvalitet er situasjonsavhengig og vil kunne variere avhengig av fag og nivå. Vi trenger fleksibilitet rundt forståelsen av begrepet kvalitet og arbeidet med det. (…) Sektoren er svært mangfoldig både når det gjelder størrelse og ambisjonsnivå, og de samme løsningene vil ikke passe for alle», skriver Utdanningsutvalget i forslaget til høringssvar.

Departementet har bedt om innspill på opp til 20 sider, Hennum roser dem for å åpne for så lange svar. Dette i seg selv er med på å øke refleksjonsnivået om kvalitet på institusjonene.

Ber statsråden heve blikket

Svaret inneholder også en kritikk av grunnlaget for hele meldingen, ved å si at Statsrådens fem kvalitetsfaktorer ikke er uttømmende eller tydelige nok. Universitetsstyret skriver at de mener faktorene burde ta inn demokrati og verdier. «Faktorer vi savner er for eksempel dette med å fremme evner som setter studenter i stand til å ta globalt og samfunnsmessig ansvar og å bruke tilegnet kunnskap til å fremme sosial samfunnsbevissthet og demokrati i stadig mer globaliserte og pluralistiske samfunn. En diskusjon av hvilke verdier som skal ligge til grunn for arbeidet med utdanningskvalitet er fraværende.»

Hennum mener at det er viktig å påpeke at god utdanning handler om mer enn å måle kvalitet og verdier som handler om mer enn hvor mange som står på eksamen.

Hennum tror ikke at forslaget inneholder noen overraskelser, i tillegg til å kreve autonomi og etterlyse verdier, ber utkastet til høringssvar om flere tiltak som gir undervisning økt status, tydeligere koblinger mellom forskning og undervisning, og mer omtale av det internasjonale utdanningsfeltet.  

Emneord: Utdanning, Kvalitetsmeldingen, Universitetsstyret Av Julia Loge
Publisert 20. juni 2016 12:26 - Sist endra 20. juni 2016 12:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere