Forskningsombudet: – UiO må gjenåpne saken

– Det er først nå UiO har innrømmet at dokumentasjonen til klager aldri har blitt vurdert, konstaterer forskningsombud Peter Kierulf. Dette kan tyde på forhåndsprosedering i saken, mener han.  

KAN HA VALGT SIDE: – I denne saken kan det virke som UiO har støttet «den fremtredende professoren» i og med at de sier at det ikke er nødvendig å vurdere klagerens dokumentasjon. Utsagnet kan tyde på forhåndsprosedering i saken. Det vil sjelden være bra, sier forskningsombud Peter Kierulf.

Foto: Ola Sæther

«Først presset medisinprofessoren meg ut av forskergruppen. To år senere publiserte han mine forskningsresultater som sine egne»

Det har en anonym forsker hevdet i intervju med Uniforum. Forskningsetisk utvalg på UiO konkluderte i 2009 med at det ikke var skjedd noe uredelig i saken. Riktignok ved kun å se på den anklagdes professorens dokumentasjon, noe som innrømmes av prorektor Ragnhild Hennum i intervju med Uniforum.

– Har ikke fulgt sitt eget regelverk

At UiO aldri vurderte den kvinnelige forskerens dokumentasjon, har forskningsombud for medisinske fag, Peter Kierulf ikke tidligere fått bekreftet.

– Det er først nå at UiO ved prorektor har innrømmet at dokumentasjonen til klager aldri har blitt vurdert på noe nivå, konstaterer han.

Årsaken til at dokumentasjonen ikke ble vurdert, skal ha vært at Forskningsetisk utvalg mente det ikke var nødvendig. Kierulf mener dette betyr at UiO-ledelsen nå må gjenåpne saken, og vurdere all forelagt dokumentasjon:

– UiO har ikke fulgt sitt eget regelverk, som sier at ved mistanke om uredelighet skal saken være så godt som mulig opplyst, det vil si at også klagers dokumentasjon skal behandles. Det kommer tydelig fram i Uniforum at dette ikke har skjedd i denne saken, hvor prorektoren sier direkte at det ikke var nødvendig å vurdere forskerens dokumentasjon, sier han.

– Saken må ikke treneres eller forsinkes

– Den videre prosessen må være åpen og transparent og ikke treneres eller forsinkes
 ytterligere av UiO, understreker forskningsombudet.

Kierulf ble første gang involvert i saken i 2014, da kvinnen kontaktet ham. Da hadde hun allerede forsøkt å få en ny behandling av saken via en bekymringsmelding til det nasjonale Granskingsutvalget, en bekymringsmelding til UiO-rektor Ole Petter Ottersen og en klage på Granskingsutvalgets beslutning til Kunnskapsdepartementet. Men den opprinnelige vurderingen på UiO har veid tungt, og kvinnen har ikke kommet noen vei.

Å sette seg inn i saken ble tidkrevende for Kierulf. Først etter å ha purret i et halvt år, lykkes han i å få tilsendt saksdokumentene fra Forskningsetisk utvalg på UiO. Sammen med dokumentene fikk han beskjed om at utvalget «av prinsipielle grunner ikke kan gå inn i en ny diskusjon med deg om en sak som er ferdig behandlet og oversendt UiOs ledelse.»

Ønsket klarhet

– Likevel sendte du dem oppfølgingsspørsmål, hvorfor det?

– For å bringe klarhet i hva som faktisk har vært saksdokumentene og hva som faktisk har blitt vurdert i saksbehandlingen av både de eksterne ekspertene og Forskningsetisk utvalg.
Klager har tidligere henvendt seg gjentatte ganger til Forskningsetisk utvalg, med kopi til UiOs forskningsdirektør, om nettopp dette, men har aldri fått svar.

– Klager tok allerede i 2010 også kontakt med UiO-ledelsen ved rektor, og varslet om mistanke om uredelighet og den manglende saksbehandlingen ved UiO. Dette ble ikke vurdert av UiO-ledelsen, men bare sendt tilbake til Forskningsetisk utvalg, fortsetter Kierulf.

Hans brev til Forskningsetisk utvalg, datert juni 2015, er fremdeles ikke besvart.

– «Fremtredende» er en del av merkevaren

Professor og universitetsstyremedlem Kristian Gundersen har ikke tatt stilling i konflikten mellom forskeren og professoren. På generelt grunnlag har han overfor Uniforum likevel hevdet at det i en konflikt mellom en fremtredende professor og en mindre fremtredende forsker ofte er i universitetets interesse å ta parti med professoren.

– «Fremtredende» er en del av universitetets merkevare og produksjonsapparat. Så selv i tilfeller der professoren skulle være å klandre, vil terskelen for å ta den mindre fremtredende forskerens parti være høy. Tendensen er altså at i en strid mellom en fremtredende professor og en mindre fremtredende forsker, vegrer ledere seg for å klandre den fremtredende, uttalte Gundersen.

– Ingen tvil om at professorer har mye makt

– Tror du det Gundersen sier, stemmer?

– Dette er et komplisert spørsmål. Etter mitt skjønn er det ikke tvil om at professorer har mye makt, spesielt når forholdene er asymmetriske. Forståelse og innsikt i maktutøvelse, egen maktutøvelse er ikke noe man kan uten videre. Noen lærer det faktisk aldri, poengterer Kierulf.

Han mener det er spesielt viktig at UiO er oppmerksom på slike asymmetrier.

– I denne saken kan det virke som UiO har støttet «den fremtredende professoren» i og med at de sier at det ikke er nødvendig å vurdere klagerens dokumentasjon. Utsagnet kan tyde på forhåndsprosedering i saken. Det vil sjelden være bra.

Nye vitenskapsombud på vei

Tirsdag skal UiO vedta mandat for to nyopprettede vitenskapsombud. Ett for realfag og et for humaniora og samfunnsfag. Disse kommer i tillegg til forskningsombudet som Det medisinske fakultet har i samarbeid med Oslo universitetssykehus og Ahus, altså Kierulf.

I høringsuttalelsen sier MED-fakultetet at ordningen er «svært vellykket».

– Er du enig i det? Eller viser gangen i denne saken, for eksempel at du måtte purre i et halvt år for å få tilsendt saksdokumenter, at ikke alle rutiner er helt på plass?

– Retningslinjene synes å være bra og forskningsombudsordningen er i utgangspunktet god, men må bekjentgjøres og synliggjøres bedre, sier Kierulf. Riktignok kunne han tenke seg noe hjelp til det administrative. I dag gjør han hele jobben alene.
– I tillegg er det viktig å ha rutiner og prosedyrer som faktisk sørger for at UiO følger sitt eget regelverk, tilføyer han.

Ingen kommentar fra ledelsen

Prorektor Ragnhild Hennum ønsker ikke å kommentere Peter Kierulfs utspill.

– Saken har vært behandlet i Forskningsetisk utvalg. Ledelsen legger denne behandlingen til grunn og har ikke ytterligere kommentarer ut over det jeg allerede har gitt, skriver hun i en sms til Uniforum.

 

Les også:

– Ledere vegrer seg for å klandre en fremtredende professor

Kjent medisinprofessor beskyldt for forskningstyveri

Anklage om forskningstyveri: All dokumentasjon bør vurderes

Anklage om forskningstyveri: Ikke nødvendig å vurdere klagerens dokumentasjon

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 17. juni 2016 15:39 - Sist endra 17. juni 2016 15:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere