Norwegian Research School for Dynamics and Evolution of Earth and Planets (DEEP) blir det offisielle namnet på forskarskulen som får Senter for Jordas utvikling og dynamikk
Dette er dei seks andre forskarskulane som blei godkjende i haust:
Nasjonal forskarskule i teksttolking, Universitetet i Oslo
Nasjonal forskarskule i infeksjonsbiologi og antimikrobielle stoff, Universitetet i Oslo
Nasjonal forskarskule for forsking på og utvikling av kommunal helse og velferd, Universitetet i Oslo
Nasjonal forskarskule i religion-verdiar-samfunn, Menighetsfakultetet
Nasjonal forskarskule i petroleumsforsking, Universitetet i Bergen
Nasjonal forskarskule i biokatalyse, Universitetet i Tromsø
(CEED) på UiO som vertsinstitusjon.
Universitetet i Bergen, NTNU i Trondheim og Universitetet i Tromsø er med på laget. I tillegg deltar Noregs geologiske undersøking, Forsvarets forskingsinstitutt, Norsar og Norsk Romsenter i samarbeidet.
Også Institutt for informatikk, Kjemisk institutt og Naturhistorisk museum blir partnarar i forskarskulen, som er ein av sju nye forskarskular som Forskingsrådet har oppretta for perioden 2016 til 2023. Fire av forskarskulane har UiO som vertsinstitusjon.
– Planen er at den nasjonale forskarskulen skal gi plass til doktorstudentar frå dei ulike samarbeidsuniversiteta. Doktorstudentane vil halda fram med å jobba på kvart sitt moderuniversitet, men innimellom skal dei ha felles samlingar eller delta på feltarbeid saman, fortel Stephanie Werner, som er direktør for skulen.
– I hovudsak vil forskarskulen handla om forskjellige delar av Jorda, det djupe indre, skorpa og atmosfæren. Dessutan skal me forska på andre planetar og sjå på korleis dei er knytte til kvarandre i solsystemet. Kunnskapen vår om dei indre Jord-liknande planetane er òg svært viktig for å forstå danninga og den tidlege utviklinga av Jorda.
– Me har difor delt studieprogrammet opp i fire intensive kurs. Det er eit kurs i planetær fysikk og global tektonikk, altså vitskapen om bygnadsstrukturen i jordskorpa, eit kurs om planetane sitt indre, om materiale, struktur og dynamikk og eit tredje kurs om samansetjing og utvikling av den faste Jorda. Det fjerde og siste kurset handlar om samverknad mellom den faste Jorda og dei ytre sfærane, slik som atmosfæren, ferskvatn, is og hava. Her skal doktorstudentane mellom anna få innføring i kva påverknad mantelen i Jordas indre, rørslene i kontinentalplatene og vulkanisme har på det globale miljøet og klimautviklinga. Då ynskjer me også å visa vekselverknaden mellom luft, jord og fysikk, forklarar ho.
Sidan forskarskulen ligg saman med CEED ved Institutt for geofag, reknar Stephanie Werner med at dei vil få masse god draghjelp frå ressursane til dette senteret for framifrå forsking. Saman med henne i leiargruppa for den nasjonale forskarskulen sit også Carmen Gaina og Reidar Trønnes. Det skal også tilsetjast ein koordinator i full stilling ved forskarskulen.
– Meininga er at doktorstudentane skal ha forskjellige forskingsområde, slik at dei kan læra både av kvarandre og av lærarane. Me håpar også at ein god del doktorstudentar frå Europa og resten av verda, vil kunne ha samlingar saman med studentane våre, seier Stephanie Werner.
Den nyetablerte, nasjonale forskarskulen har fått 24 millionar kroner fordelt på til saman åtte år. Kvart kull går fire år på forskarskulen. Dermed vil til saman minst 60 doktorstudentar ha gått gjennom forskarskulen når perioden går ut i 2023.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere