Opera fra innsiden

Nattens dronning på oxboard (elektrisk rullebrett) og Atle Antonsen med maracas er bare noe av det som møtte 25 UiO-studenter i Operaen.

En av dronningens livvakter må legge alle krefter til for å fjerne låsen over Papagenos munn. 

Foto: Ola Sæther

Kurset «Opera through the stage door» tar for første gang med studentene bak scenen på Operaen. De 25 studentene har forskjellig bakgrunn – de studerer musikkvitenskap, film, dramaturgi og estetikk. Kurset arrangeres av Institutt for musikkvitenskap, men hvem som helst kan søke.

Rundt halvparten av studentene er utvekslingsstudenter. De forstår dermed ikke hva som sies – eller synges – i øvelsene til Mozarts opera Tryllefløyten, som de får overvære som en del av kurset.

En del skjønner de likevel, spesielt når en av dronningens livvakter, som nesten overfaller prins Tamino i et forsøk på å forføre ham, spør om Tamino har en pistol i bukselomma, eller om han bare er glad for å se henne. Litt fårete drar Tamino, i Marius Roth Christensens skikkelse, opp en pistol. «It’s a gun,» sier han, og studentene humrer.

Utradisjonell forestilling

Så hvor kommer Atle Antonsen inn? Jo, han spiller Papageno, den vimsete fuglefangeren som ufrivillig blir med på Taminos oppdrag for å redde prinsesse Pamina.

Dette er faktisk i tråd med originalen: Emanuel Schikaneder, som hadde hovedrollen i den opprinnelige oppsetningen, var også komiker og en venn av Mozart.

Utenom dette er det meste i oppsetninga endret: Stykket er satt til verdensrommet, språk og handling er modernisert, selv Mozarts musikk er delvis endret.

Regissøren, Alexander Mørk-Eidem, er kjent blant annet for moderniseringa av Peer Gynt som gikk på teater i fjor. Der var Peer en fordrukken egoist som stilte opp på et talkshow for å snakke om seg selv og synse om det norske.

Foreleser fra USA

Porno er ikke det første du tenker når du hører opera. 

– Det er vanskelig å forstå for oss som lever i et seksualisert samfunn der alt er tilgjengelig på nett, men på 1700- og 1800-tallet var porno en lite tilgjengelig ressurs. Der kom operaen inn, som en måte å skildre seksualitet på, sier David Levin.

Amerikaneren er professor 2 ved Institutt for musikkvitenskap, og har reist til Oslo utelukkende for å holde kurset. Han har en sammensatt bakgrunn: Han har doktorgrad i kulturteori og musikk, men har også gått på utøvende studier og jobbet som operadramaturg i Tyskland. Først og fremst er han en svært engasjert foreleser, ifølge studentene ved kurset:

– Vi visste ingenting om David før vi kom hit til Operaen. Han har vært veldig bra, og virkelig engasjert til debatt, sier musikkvitenskapsstudent Marie Welde Tranås. De andre kursansvarlige, Ståle Wikshåland og Nanette Nielsen, er faste forelesere for studentene.

Professor Wikshåland er en veteran i operamiljøet, blant annet som anmelder.

– Det er sjeldent at en akademisk institusjon får så åpen tilgang til en produksjon. Det skaper en forbindelse mellom dem som produserer kultur, og dem som studerer den, sier musikkvitenskapsprofessoren.

– En unik mulighet

– Å ha tilgang til prosessen underveis og det praktiske ved en produksjon gir et nytt perspektiv på hvordan det er å jobbe med opera. Vi ønsket å utvide grensene for konvensjonelle studier, ved å kunne analysere allerede i øvingsrommet, sier Levin.

I tillegg til å få delta på øvelsene, har studentene fått møte den kunstneriske administrasjonen til Operaen. De har fått lære hvordan alle fra kostymedesignere til koreografer – og også selveste operasjefen – jobber. Målet er å gi dem en større innsikt i opera som kunstform og kulturproduksjon generelt.

– Dette er noe helt annet enn å sitte på Blindern.

Studentene Uniforum snakker med er fornøyde. Estetikkstudent Siri Skotvedt berømmer universitetet for nytenkninga.

– Jeg syns det er virkelig bra at de våger seg på et slikt prosjekt. Dette er noe helt annet enn å sitte på Blindern, sier hun, til nikk fra de andre.

Med åpne armer

Professorene sier de også har ønsket å vise at det går an å få til slike ordninger, at akademia kan samarbeide med for eksempel kulturaktører. De understreker at ønsket om å påpeke dette gjelder også overfor kulturinstitusjonene:

– Mange kulturelle institusjoner er skeptiske til å slippe til teoretikere. Her har de tatt imot oss med åpne armer, sier Wikshåland.

Levin understreker også at det var viktig for dem å finne det rette stykket.

– Det var eksperimentering vi så etter. Vi ville finne noe som kunne tolkes, og valgte denne forestillingen, sier han.

Informasjonskonsulent Hedda Høgåsen-Hallesby ved Operaen mener prosjektet er viktig for begge aktører.

– Operaen driver mye formidlingsarbeid, men det er først og fremst retta mot barn og ungdom. Studenter faller gjerne utenom. Her har vi en måte å nå ut til operainteresserte studenter på. De får oppleve alt fra innsiden og blir også en slags operaambassadører, sier hun.

Nattens dronning på hjul

I øvelsessalen er det god stemning, skuespillerne ler av de absurde situasjonene de spiller ut. Atle Antonsen kommer til sin rett i scenen der Tamino har fått utdelt tryllefløyten, og Papageno får en maracas. «En maracas? Hva er dette, den kulturelle skolesekken? Wolfgang, du kan bare gå hjem,» sier han til pianisten.

For ikke å nevne at selve Nattens dronning under øvelsen glir mot Tamino på et oxboard, en slags segway uten håndtak. Noe som utvilsomt vil se elegant ut under forestillingene, når denne dekkes av en kjole. Iblant går Mørk-Eidem opp til skuespillerne, instruerer dem. Atmosfæren er avslappa.

Nattens Dronning (her spilt av Lina Johnson) hadde stort sett god kontroll på oxboardet, men i blant gikk det galt. 

– Det har overraska for eksempel noen av de tyske studentene, som er vant til en streng og myndig regissør, sier Welde Tranås.

28. november går teppet opp for det fullførte stykket – da vil replikkene sitte, scenene flyte over i hverandre, og den berømte arien til Nattens dronning nå helt opp til taket. Og da vil forhåpentligvis de 25 studentene ha lært noe nytt; ikke bare om operaforestillinger, men også om hva som foregår både før teppet går opp, og etter at det faller ned.

Av Jenny Dahl Bakken
Publisert 9. nov. 2015 20:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere