Fra Påskeøya til Tøyen

Thor Heyerdahl, Påskeøya, står det på en etikett på en hvit skuff. Vi befinner oss i en del av Naturhistorisk museum som de færreste får tilgang til: Insektmagasinet.

En av sommerfuglene fra Deinboll-samlinga, datert til 1790-tallet. Fargene har bevart seg så godt i 225 år.

Foto: Ola Sæther

Her er hundretusenvis på hundretusenvis av insekter sirlig tredd på nål eller lagt på sprit. De eldste er datert til rundt 1790. Det er sommerfugler donert av presten Deinboll, en av Norges ivrigste samlere i sin tid. Trolig har samlinga en gang tilhørt den kjente biologen J.C. Fabricius (1745–1808). Fargene på sommerfuglenes vinger er fremdeles tydelige.

– Vi har ikke brukt noe spesielt middel for å bevare dem, de holder seg bare så godt, sier Lars Ove Hansen. Han er entomolog og tekniker ved insektsamlingene på Naturhistorisk museum og ansvarlig for gresshopper og veps. Her finnes nærmere halvannen million insekter. Det gjør samlinga til Norges største.

Liv i tropene og i innkjørselen

Heyerdahls ekspedisjonssamlinger fra Fatu Hiva kjøpte museet en gang i tiden for 400 kroner. Her ligger også samlinger fra andre ekspedisjoner, og fra andre forskere og eventyrere: Arne Næss’ ekspedisjon i Tirich Mir-fjellene og Lumholz’ Borneo-ekspedisjon. Her finnes insekter fra hele verden – og fra våre hjemlige trakter.

– Jeg har vært på ekspedisjon blant annet i Iran, Georgia, Kenya og Armenia. Neste måned skal jeg til Brasil, til regnskogen. Selv liker jeg godt ørkenområder. Mange tror de er helt døde, men det er insekter overalt. Kunne godt ha tenkt meg å dra for eksempel til Oman, sier Hansen.

Men det er ikke nødvendig å dra til tropene for å finne nye arter.

– Noen ganger finner jeg nye insekter bare ved å sjekke hagen eller gå ut i innkjørselen og studere plantene der, forklarer Hansen.

Navnet skjemmer ingen?

I magasinet finnes blant annet parasittvepsen Aphelinus elvestueni, som Hansen selv har gitt navn til. Daværende miljø- og samferdselsbyråd Ola Elvestuen kjempet for midler til å undersøke biologisk mangfold i Oslo kommune, og Hansen foreslo litt på tull til forskerkollega Tor Øystein Olsen i Maridalens Venner at de kunne kalle opp en ny art parasittveps de hadde funnet, etter Elvestuen. Dermed ringte Olsen til Aftenposten, og navnet Aphelinus elvestueni ble et faktum.

Den aktuelle parasittvepsen legger egg inne i mellus. Når egget klekkes, spiser vepsen verten fra innsiden, før den bryter ut. Brutaliteten i dette til tross; Elvestuen tok oppkallinga som en kompliment.

Noen ganger kan navnet slå tilbake på arten. Det skjedde for eksempel for en stakkars hulebille fra Slovenia, som ble oppdaget av en tysk forsker som var ivrig nazist. Billa fikk navnet «Anaphthalmus hitleri».

– Hos dem som samler på nazieffekter, har den blitt ettertraktet. Det koster opptil 10 000 kroner for ett eksemplar. En hulebille fra Slovenia, samlerobjekt hos nazister i så stor grad at den er trua!

Avhengig av private samlere

Insektene i samlinga er ikke bare samlet inn av forskere ved museet eller gjort på oppdrag under store ekspedisjoner. Mye av samlinga består av materiale donert av private. Det er museet avhengig av å få inn, ifølge Hansen.

– Noen ganger hører vi om private samlinger som eieren ikke vil gi til museet, av forskjellige grunner. Har sett det brukt som argument at de heller vil gi til andre samlinger, for da blir samlinga brukt, men det blir den her også! Vi er blant annet i gang med et stort digitaliseringsprosjekt av alt vi har her, sier han.

Lars Ove Hansen er insektentusiast og entomolog ved Naturhistorisk museum. Her med sine favoritter i insektsamlinga, påfuglspinnnere fra Mexico. 

Heyerdahl. Deinboll. Norsk entomologisk forenings grunnlegger, Thomas Münster. Arne Næss. Carl Lumholz. Materiale fra hele verden. Trolig også noe som har vært antatt forsvunnet.

– For en del år siden kom det en bok om Fabricius og samlinga hans, der det sto om flere av de beskrevne eksemplarene at de var «forsvunnet». Når vi ser gjennom det vi har i våre samlinger, finner vi at vi har mye av det her, sier Hansen.

Alltid mer å lære

Insektinteressen til Hansen ble vekket på familiens hytte i Røyken da han var liten gutt. Den gang ble han fascinert av å fange og betrakte sommerfugler om natten. Selv om han først og fremst jobber med parasittveps i dag, er favoritten hans i samlinga fremdeles sommerfugler.

– Min favoritt er påfuglspinnere fra blant annet Mexico. Byen ligger høyt over havet, så sommerfuglene kunne trolig overlevd i det norske klimaet. Til Åse Klevelands 60-årsdag ga vi henne et eksemplar av en meksikansk påfuglspinner, men hun hadde den fra før, sier Hansen.

Han er ikke alene om å være interessert i insekter. Mange kjente og kjære norske naturformidlere hadde denne interessen.

– For meg var Sverre Fjeldstad og Per Hafslund store inspirasjonskilder. Hafslund tok faktisk utdanninga si på barkbiller, sier Hansen.

Noe mer ukjent er det kanskje at Asbjørnsen, eventyrsamleren, var entomolog.

– Han var dessuten en av de første som skrev om Darwin i Norge.

Det er så mye å velge mellom for dem som er interessert i insekter, mener Hansen. Entomologisk forening begynner å nærme seg 1000 medlemmer, men har et utall arter å forholde seg til. Aktuelle temaer er artsinnvandring og hvordan det påvirker det lokale økosystemet. Dessuten er det fremdeles arter som ikke er oppdaget, og DNA-analysen av insektene gir stadig nye svar.

– For eksempel fant man ut gjennom DNA-undersøkelser at termitter faktisk er en slags kakerlakker, og ikke har noe til felles med maur. Vitenskapen oppdateres hele tida, sier han.

Av Jenny Dahl Bakken
Publisert 17. nov. 2015 11:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere