Landets universitets- og høgskolerektorer venter seg gode finansløft fra kunnskapsministeren

Det er nærmest en unison forventning blant landets rektorer om nye regler for finansiering og flere stipendiater i statsbudsjettet. Og flere forventer mer penger til fusjoner.

PROTESTER: Statsbudsjettet i fjor forsvant litt i demonstrasjoner og protester mot skolepenger for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Foto: Wanda Nathalie Norstrøm/Khrono

Alle de nye universitetene og et stort flertall av høgskolene er entydige i sine forventninger til statsbudsjettet:

De forventer en klar gjennomgang av finansieringsordningen og en bedre fordeling. Og de peker på flere stipendiatstillinger som en god vei å gå.

Onsdag legger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram sitt tredje statsbudsjett. I fjor ble han møtt av demonstranter på grunn av forslaget om skolepenger for utenlands-studenter. I år har han valgt seg Kristiansand som arena for sin budsjettet-presentasjon, det gjenstår å se om det betyr at de såkalte nye universitetene, med Agder i spissen, får grunn til å smile av den grunn, skriver Khrono.

«Den sorte boksen»

I flere år frontet høgskoledirektør på Høgskolen i Oslo og Akershus, Ann Elisabeth Wedø, kampen mot finansieringsordningen i høyere utdanning. Wedø beskrev basisbevilgningene og fordelingen av disse som en sort boks, der ingen egentlig kan forklare hvorfor de eldste universitetene sitter igjen med langt større del av kaka enn de nyeste universitetene og de største høgskolene.

Under høringen av strukturmeldingen som også tok opp finansieringen ble konflikten mellom nye og gamle universiteter i dette spørsmålet særlig tydelig.

Les også: Finanssplid for åpen scene

Krav fra Stortinget

Da strukturmeldingen ble behandlet i Stortinget fikk imidlertid de nye universitetene delvis medhold av et flertall på Stortinget og de krevde at Isaksen kom tilbake med gode forklaringer på dagens fordeling av nettopp basisbevilgningen.

Les også: Stortinget ber statsråd Isaksen om bedre løsninger på finansiering

Og da Khrono intervjuet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i sommer lovte han at forklaringen og innsyn i fordelingen kommer i statsbudsjettet som legges fram onsdag 7. oktober.

Les også: Isaksen lover flere fusjoner

Klare forventninger 

Seunn Smith-Tønnessen er assisterende universitetsdirektør ved Universitetet i Agder (UiA), og en av de som har fulgt prosessen rundt finansiering tett.

— Vi oppfatter at Stortinget var helt tydelige i sine meldinger til regjeringen. Vi forventer at det kommer tydelige og klare forklaringer på de historiske årsakene til den skjeve fordelingen vi ser i dag. Og ikke minst:

— Vi forventer at regjeringen gjør noe med skjevfordelingen, slik at alle universiteter som skal løse de samme oppgavene , også får de samme rammebetingelsene, understreker Smith-Tønnessen.

 

Og hun får tydelig støtte fra rektor på Universitetet i Stavanger (UiS), Marit Boyesen.

— Det har vært mange år med skjevhet i finansieringen. Vi forventer oss en klar økning i basisressurser til de unge universitetene, og dette i form av midler til flere stipendiater, sier Boyesen.

— Det var et visst løft med flere stipendiater i 2015, og jeg regner med mer til neste år. Slike bevilgninger øker vår basis og gir oss bedre arbeidsbetingelser og mer like konkurransevilkår med de gamle universitetene, sier Boyesen.

Første budsjett som rektor

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) venter rektor Curt Rice på sitt første statsbudsjett som toppleder i sektoren.

— Jeg forventer at regjeringen følger opp de merknadene Stortinget knyttet til finansieringsordningen. Stortinget ba om mer åpenhet om basisbevilgningene, og vi forventer at regjeringen kommer tilbake med hvordan de tenker seg å oppfylle dette, sier Rice, som også er opptatt av prioriteringene i langtidsplanen for forskning som ble lagt fram samtidig med statsbudsjettet i fjor.

— Vi forventer at regjeringen følger opp langtidsplanens prioritering om «fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester», og at dette kommer i form av studieplasser, forskningssatsinger og stipendiatstillinger til relevante fagområder og institusjoner, sier Rice.

Forventer satsing på profesjonsfag

Rice trekker fram at regjeringen snakker mye om omstilling.

— Enhver omstilling må bygge på kunnskap, og derfor har jeg forventninger om en satsning på profesjonskunnskap gjennom studieplasser og rekrutteringsstillinger. Regjeringen må gi oss drahjelp i å øke forskningsinnsatsen på underforska områder som for eksempel kommunehelsetjenesten, barnevernet og andre velferdsområder. Det forventer jeg å finne i dette budsjettet, sier Rice som også er opptatt av studentenes kår:

— I tillegg håper jeg regjeringen vil bedre rammevilkårene for studenter. I Oslo og Akershus-regionen er det behov for flere studentboliger, det er dyrt og bo og leve, og studenter skal ha tid og råd til å være nettopp studenter.

Mer til omstilling

Rektor ved UiT - Norges arktiske universitet i Tromsø, Anne Husebekk nøler ikke når hun trekker fram sitt viktigste krav til statsbudsjettet.

— Det må komme midler til omstilling og fusjonsarbeidet, eller såkalte SAKS-midler, i en helt annen størrelsesorden enn det vi har sett i år, sier Husebekk.

— I år har vi fått 11 millioner og det er en dråpe i havet med tanke på hva fusjonene koster. NTNU i Trondheim har vel beregnet sine kostnader til rundt 250 millioner, hos oss vil prislappen ligge rundt 125 millioner, forteller Husebekk.

Tromsø-rektoren er også opptatt av en bedre finansieringsordning i tråd med sine kolleger ved de yngre universitetene, og er spent på det Isaksen legger fram her.

Vil også ha bedre basis

Bjørn Olsen er ansatt som rektor for det nyfusjonerte universitetet i Bodø, i dag Universitetet i Nordland, fra 1. januar også fusjonert med høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag.

Olsen er som mange rektorer på Norges nyeste universiteter opptatt av finansiering og fordeling.

— Jeg vil ikke si at dagens finansieringsordning er urettferdig, men den innebærer tapte muligheter for samfunnet. Det er ingen forskjell i samfunnsoppdraget for et universitet uansett når det ble stiftet, men skjevheten i finansieringen gir de nye en konkurranseulempe, sier Olsen.

Derfor har han store forhåpninger til at regjeringen ikke bare beskriver hvordan basis fordeles i statsbudsjettet, men også gir de nyeste universitetene bedre arbeidsvilkår,

— Til nasjonens beste, slår Olsen fast.

Mer til universitetsbygg

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo sier at han forventer at signalene om økt satsing på infrastruktur og vedlikehold av bygg følges opp.

FORVENTNINGER: HiOA-rektor Curt Rice forventer satsing på profesjonsutdanninger og stipendiatstillinger, mens UiO-rektor Ole Petter Ottersen håper på mer penger til vedlikehold av blant annet museumsbygninger når forslaget til statsbudsjett for 2016 legges fram onsdag 7. oktober. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold/Khrono)

— Det er et svært stort vedlikeholdsetterslep i universitetssektoren, ikke minst når det gjelder museumsbygg. Nå har vi et tidsvindu for å rette på dette, sier Ottersen.

Han venter også at det vil ligge økte ressurser til finansiering av verdensledende miljøer og nye insentiver for EU-forskning i budsjettforslaget. 

— Konkurransen om EU-midlene blir stadig hardere,  og rammebetingelsene må sette institusjonene i stand til å møte denne utfordringen, sier han.

Midler til fusjonene

Prorektor for forskning ved NTNU, Kari Melby, er stedfortreder for rektor Gunnar Bovim, som er på reise i Asia. Hennes første punkt er at regjeringen må følge opp sitt vedtak om en samlet universitetscampus i Trondheim med planleggingsmidler i statsbudsjettet. Videre forventer hun at det kommer mer midler til fusjonene i sektoren.

— NTNU har tatt fusjonsansvar, og vi håper at institusjonene som har tatt ansvar for å gjennomføre den nye universitetsstrukturen får ressurser til å gjennomføre dette. Fusjoner er kostbare - vår er stor og krevende - og man skal ikke undervurdere kostnadene. Dette gjelder ikke bare NTNU, men også de andre som fusjonerer, sier hun.

Videre sier Melby at hun forventer at regjeringen følger opp opptrappingsplanen som ble varslet i fjor når det gjelder nye rekrutteringsstillinger, infrastruktur for forskning og å stimulere til deltakelse i EUs rammeprogram Horisont 2020.

— Dessuten har vi forhåpninger til at regjeringen er lydhøre for innspillene vi har kommet med til nytt finansieringssystem i sektoren, sier hun.

Budsjett for kvalitet

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen sier at han håper at statsbudsjettet vil bygge opp under det regjeringen har sagt om å bygge opp verdensledende forskningsmiljøer.

—  Generelt vil jeg si at jeg håper at vi får et budsjettforslag som bygger opp om kvalitet i universitets- og høgskolesektoren, sier han.

Blant annet mener han at deler av effektiviseringskuttet som universitets- og høgskolesektoren fikk i forrige statsbudsjett bør blir videreført og brukt til å finansiere nyrekruttering av internasjonalt ledende forskere til institusjonene.

— Og så er vi veldig spente på om det kommer noen konkrete nyheter om finansiering, sier han.

(Artikkelen er litt forkortet. Hele artikkelen kan leses på Khronos nettsider)

Emneord: Økonomi, Universitetspolitikk, Forskningspolitikk Av Eva Tønnessen og Hege Larsen/Khrono
Publisert 6. okt. 2015 12:30 - Sist endra 6. okt. 2015 12:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere