Senter for utvikling og miljø (SUM) feiret nylig 25 år. Selv om senteret er underlagt UiO, er de ansatte gode på å hente inn ekstern finansiering til forskningsprosjekter. Det kan det bli mindre av, etter at regjeringa legger opp til å kutte over 50 millioner kroner til utviklingsforskning neste år.
Utviklingsbudsjettet har ifølge Forskningsrådet blitt halvert siden 2013. Til neste år legges det opp til enda mer kutt, noe som innebærer at Forskningsrådet må legge planer om prosjektmidler for kommende utviklingsprosjekter på is.
– Store kutt i utviklingsforskning har vært en trend de siste årene. Dette vil medføre ytterligere reduksjoner, noe som er svært skuffende, siden vi bruker 33 milliarder på bistand, påpeker Arvid Hallén i Forskningsrådet overfor forskning.no.
– Må ha kunnskap for å prioritere
Professor og forskningsleder Dan Banik ved senteret har bistand som et av sine hovedområder. Han syns regjeringa virker selvmotsigende med dette kuttet.
– Jeg har forståelse for at regjeringa vil omprioritere forskningsmidler, men det virker litt ironisk for en regjering som sier de vil effektivisere bistandspolitikken å kutte i penger til forskningsprosjekter som ser på hva som funker og ikke funker med norsk bistand, sier Banik til Uniforum.
Han holder for tiden på med et forskningsprosjekt finansiert gjennom programmet NorGlobal i regi av Forskningsrådet. Prosjektet handler om effekten av bistand, og sammenligner norsk og kinesisk bistand til afrikanske land. Flere forskere er involert i prosjektet, blant annet forskere i Zambia, Malawi og Kina.
– Vårt prosjekt sammenligner kinesisk og norsk bistandspolitikk, og ser både på hva som ikke funker og hva som faktisk fungerer. Altfor ofte er det negativt fokus og en kritisk flom mot bistanden, men det er viktig å se på hva som faktisk funker og har den ønskede effekten. Og det finnes mange gode eksempler på utviklingsprosjekter som har vært en suksess eller som i hvertfall er lovende, sier Banik.
Det er videreføringa av dette programmet, NorGlobal2, som Forskningsrådet trolig må droppe - i det minste foreløpig. Budsjettbehandlinga er kun i startfasen. Banik har allerede fått tilslag på sitt prosjekt, men bekymrer seg over bistandsforskningas framtid.
– Dette kuttet bør ikke påvirke vårt prosjekt, som vi allerede har fått tilslag på. Men det at det muligens ikke utlyses nye midler innenfor NORGLOBAL programmet i 2016 kan være alvorlig. Det betyr at vi for eksempel ikke kan få penger til forskning som følger opp funnene våre innen for nye områder og andre sektorer.
Mer til næringsretta forskning
Regjeringa ga et klart signal om hvilken retning de ønsker at forskninga skal gå de kommende årene. Forskningsrådets midler øker med nesten ti prosent, til 9,3 milliarder kroner. De største økningene går til innovasjonsretta forskning og prosjekter for å gjøre petroleumsutvinning mer miljøvennlig.
En av budsjettvinnerne er Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), som styrkes med 100 millioner kroner. Halvparten av disse pengene skal gå til prosjekter for økt sysselsetting og omstilling. Også beløpene til grunnforskning øker.
Generelt foreslår regjeringa å gi langt mindre enn Forskningsrådet har ønsket til samfunnsfaglig forskning. Spesielt hardt går det utover utviklings- og miljøforskninga. For SUM, som er avhengig av eksterne midler, kan kuttet ramme ekstra hardt.
– SUM har vært flinke til å skaffe eksterne midler. Slik har vi råd til stipendiater, feltarbeid og å samarbeide med internasjonale forskere. Dersom kuttet blir så stort som det framstilles i ulike medier, vil det påvirke ikke bare SUM, men alle institusjoner som er opptatt av utviklingsforskning, sier Banik.
Logg inn for å kommentere