Krisestemning på Universitetsbiblioteket

Kraftige innsparinger må til om Universitetsbiblioteket skal unngå store underskudd.

DRAMATISK: Overbibliotekar Halvor Kongshavn er ikke i tvil om at kuttene på Universitetsbiblioteket vil gå ut over forskningen og undervisningen på universitetet.

Foto: Ola Sæther

– Vi har i andre halvdel av 2015 innført innkjøpsstopp på nye bøker i papir, og vi tegner heller ingen nye abonnementer på elektroniske ressurser. Nå vurderer vi hvilke elektroniske tidsskrifter og databaser vi kan si opp abonnementet på, forteller overbibliotekar Halvor Kongshavn ved Universitetsbiblioteket.

Han er leder for HumSam-biblioteket, men understreker at innstrammingene gjelder universitetet som helhet. Også Realfagsbiblioteket, Juridisk bibliotek og Medisinsk bibliotek er rammet.

Universitetsbiblioteket i Oslo (tall fra 2014)

Åpent for alle. Viktigste brukergrupper: Studenter (ca. 27 000) og ansatte (ca. 6200) ved Universitetet i Oslo, samt ansatte ved Oslo universitetssykehus (ca.25 600).

Bøker: 2 253 617, E-bøker: 535 365, E-tidsskrifter: 29 918, Trykte tidsskrifter: 4168, Databaser: 441, Utlån: 240 375, Nedlastede artikler: 3 922 375,  Innlån fra andre bibliotek: 15 282, Mediekjøp e-ressurser: kr. 58 180 000, Mediekjøp: Trykte ressurser: kr. 12 295 000

Dyre e-ressurser

Årsaken til innstrammingene på Universitetsbiblioteket er først og fremst svekkelsen i den norske kronekursen fra sommeren 2014.

Universitetet bruker ifølge Kongshavn ca. 15 prosent av mediebudsjettet til bøker og tidsskrifter på papir, mens rundt 85 prosent av budsjettet brukes til elektroniske ressurser.

De elektroniske tidsskriftene og databasene kjøpes i hovedsak inn fra utlandet og er i motsetning til de papirbaserte ressursene ikke unntatt for merverdiavgift.

E-ressursene har i mange år hatt en prisstigning på ca. fem prosent i året. Universitetsbiblioteket er tidligere blitt kompensert for tre prosent av prisstigningen over UiOs budsjett, mens den resterende prisstigningen langt på vei er blitt oppveid av en sterk kronekurs.

Dramatisk svekket

I dag er situasjonen imidlertid en helt annen. Den norske kronekursen er det siste året blitt dramatisk svekket i forhold til dollar, pund og euro. Kongshavn forteller at Universitetsbiblioteket har satt av noen reserver som skulle motvirke skadevirkningen av eventuelle svekkelser i kronekursen, men dette er nå spist opp.

– Holder kronekursen seg stabil, vil vi med mindre vi gjennomfører drastiske sparetiltak, ha et underskudd på mediebudsjettet på over ti millioner kroner ved utgangen av 2016, konstaterer han.  

Nå vurderer biblioteket hvilke abonnementer som kan sies opp.

MEST TIL E-RESSURSER: – Universitetet bruker rundt 15 prosent av mediebudsjettet til bøker og tidsskrifter på papir, mens rundt 85 prosent  brukes til elektroniske ressurser, forteller Halvor Kongshavn.

Pakker på vent

– Vi må finne ut hvilke ressurser det faglig er minst uforsvarlig å kutte. Når det gjelder innkjøp av bøker, vil vi måtte begrense oss til pensumbøker og bøker som etterspørres av enkeltforskere.

I mange tilfeller vil løsningen være innlån fra andre norske og utenlandske biblioteker. Dette vil føre til mer arbeid for våre ansatte og lengre ventetid for våre brukere, påpeker han.

E-ressursene kjøper biblioteket gjerne inn som pakker med flere tidsskrifter i hver pakke og med flere års bindingstid, noe som begrenser bibliotekets mulighet til å si opp tidsskrifter på kort sikt.

– I dag har vi store, gode informasjonspakker på vent som vi gjerne skulle ha tilbudt våre besøkende, forteller Kongshavn.

Pakkene som inneholder e-bøker innenfor humaniora og samfunnsfag, brukes mest. Litteratur er fremfor alt HumSam-forskernes og HumSam-studentenes forskningsobjekt.

Alvorlige konsekvenser

Til de elektroniske ressursene hører også abonnement på databaser.

– Blant våre mest kostbare ressurser er tilgang til store databaser innenfor medisin. Blir vi nødt til å si opp abonnementet i noen av disse, vil det ramme den medisinske forskningen og i neste omgang pasientene, mener Kongshavn.

Har beskriver muligheten til å overføre penger fra andre budsjetter, som minimale. Universitetsbiblioteket har strammet inn på alle områder.  

I en mail til dekanene på Det humanistiske, Det teologiske, Det samfunnsvitenskapelige og Det utdanningsvitenskapelige fakultet, samt direktøren for Kulturhistorisk museum, understreker han alvoret i situasjonen.

Hvis UB ikke tilføres vesentlige midler, må vi kutte radikalt på abonnementer av tidsskrifter, særlig de som kommer i digital form. Det vil også bli en sterk nedgang i innkjøp av bøker, særlig av e-bøker, som ut fra statistikken brukes mer enn trykte bøker.

Vil slå skjevt ut

Leder for Realfagsbiblioteket, Live Rasmussen, bekrefter at problemene rammer alle universitetets biblioteker. Hun beskriver arbeidet med å kartlegge hvilke ressurser som kan sies opp, som svært arbeidskrevende. Rasmussen frykter dessuten at kuttene vil ramme enkelte fag og forskere mer enn andre.

– Vi bruker statistikk til å finne ut hvor mye de ulike ressursene brukes, men vi må også ta hensyn til kontrakter og bindingstid på eksisterende tidsskriftpakker. Blir vi nødt til å gå drastisk til verks, vil kuttene slå skjevt ut, advarer hun.

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 15. okt. 2015 05:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere