UiO-forskere usikre på Facebook-frihet

UiO-forskere er usikre på hvor stor frihet de har til å uttrykke seg på sosiale medier. Flere har fått reaksjoner fra ledelsen når de har deltatt i diskusjoner på Facebook, ifølge Aftenposten.

Anine Kierulf er postdoktor ved Norsk senter for menneskerettigheter ved UiO.

Foto: Ola Sæther

– Det ville være viktig og nyttig for ansatte i universitets- og høyskolesektoren å få formulert noen kjøreregler for hva som er akseptable og juridisk sett tillatte ytringer, sier Erling E. Guldbrandsen, professor ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) til Aftenposten.

Han har selv opplevd å bli kalt inn til universitetsledelsen etter utspill og diskusjoner han hadde deltatt i på Facebook. Da gikk han til Forskerforbundet, som påpekte at akademikeres ytringsfrihet går foran lojalitet intern på utdanningsinstitusjoner. Den akademiske ytringsfriheten innebærer at alle har rett til å uttale faglige synspunkter fritt, også i sosiale medier.

– Denne retten er en avgjørende del av ytringsfriheten og skal ikke begrenset selv om noen misliker innholdet, sier leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet til Aftenposten.

Hele ideen om universitetet er bygget på fri meningsutveksling og mulighet for å etterprøve og kritisere argumenter.

Akademikeres ytringsfrihet gjelder ifølge Aftenposten særlig for faglige ytringer og ytringer som angår styring av forskning, undervisning og formidling. Likevel tror Gulbrandsen at det er en utbredt lojalitetskultur og liten toleranse for ytringer som kan virke belastende for utdanningsinstitusjonene.

– Det er en misforståelse blant enkelte ledere at en åpen diskusjon går ut over universitetenes og høyskolenes omdømme. Jeg tror tvert imot at et universitet hvor det foregår mye diskusjon er et godt universitet, også omdømmemessig, sier Guldbrandsen.

- Jeg var "for mye i mediene"

En annen som reagerer på liten åpenhetskultur ved universitetet, er postdoktor Anine Kierulf ved Norsk senter for menneskerettigheter.

– Min erfaring er at dette er et utbredt problem. Hverken Universitetet sentralt eller instituttene har en ryggmargsrefleks for ytringsfriheten i slike tilfeller. Hovedinntrykket er nedslående, sier hun til avisa.

Hun har opplevd å få reaksjoner fra instituttledelsen når hun har uttalt seg om faglig relevante temaer i mediene, som da hun deltok i debatten om sykehusreformen.

– I hver personalsamtale jeg har hatt, senest i år, har jeg blitt konfrontert med at jeg er for mye i mediene, sa Kierulf til Universitas for to år sida.

På den tida var Kierulf stipendiat, og sa at hun opplevde å omtrent bli pålagt munnkurv.

– Det er utsagn som at «hver gang jeg hører stemmen din på radioen blir jeg bekymret«, og ulike varianter av dette, sa Kierulf til avisa, og la til:

– Jeg opplever det som en beskjed om å sitte stille, skrive avhandlingen og holde kjeft.

Prorektor: – Åpen og fri diskusjon

I dag bruker hun ikke fullt så krasse ord, men beskjeden er tydelig nok:

– Hele ideen om universitetet er bygget på fri meningsutveksling og mulighet for å etterprøve og kritisere argumenter. Forskere må få snakke så fritt som mulig om fag, i tillegg til styre og stell som muliggjør den akademiske friheten. Hvis publikasjonspress går ut over undervisning og fag, har man en moralsk plikt til å si ifra om dette, sier hun til Aftenposten.

Prorektor Ragnhild H. Hennum svarer i avisa på kritikken, og mener den akademiske friheten er tydelig fastslått som en rettighet ved UiO.

– Vi mener akademikere står fritt til å diskutere faglige spørsmål offentlig. Men dersom noen sier at de ikke er kjent med sin rett til å uttale seg fritt kunne vi kanskje sagt det oftere. Vi ser at mange skriver innlegg der ledelsens handlinger og synspunkt er gjenstand for diskusjon og kritikk – dette tar vi som et tegn på at terskelen er lav, skriver Hennum i en e-post til Aftenposten.

Guldbrandsen etterlyser et mer konkret regelverk for UiO-ansattes ytringsfrihet, og tror dette må til for å klargjøre den akademiske friheten og hva denne retten innebærer - og ikke innebærer. Kierulf støtter ham i dette, og mener UiO både må sette seg bedre inn i ansattes rettigheter og kommunisere dem tydeligere, ifølge avisa.

Av Jenny Dahl Bakken
Publisert 11. sep. 2015 16:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere