Her sjekker insektene inn på hotell

En stabel av trestokker i Botanisk hage fungerer som hotell for klekkende insekter. Her formidles naturvitenskap til nye generasjoner.

Kristina Bjureke ved Botanisk hage er hjernen bak insektshotellet.

Foto: Ola Sæther

­Insektshotellene har to fiender: Både barnehagebarn og skjærer syns det er moro å trekke ut strå, forklarer botaniker og limnolog Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum. Hun peker på noen strå og hule pinner som ligger på bakken foran hagens insektshotell. Det gir et lunt skjulested for insekter som vil beskytte eggene sine mot byens mange farer.

Insektshotellet består av hule strå, stokker, murstein og vedkubber som det er boret hull i. Hullene er «rommene» til insektene, der de kan fly inn, legge egg, samle mat som barna kan spise etter klekking, før de deretter lukker hullet.

– Det er lett å se om et rom er i bruk. Om hullet er tettet igjen med gjørme betyr det at det skjer ting der inne. Om hullet er helt åpent, er rommet ledig, forklarer Bjureke.

Hotellet er spesielt populært hos barn og skoleelever, og museet håper det kan stimulere til økt interesse for insekter og naturens økosystemer.

Ideen til hotellet tok Bjureke med seg fra arbeid i Østerrike og Tyskland. Insektshotellene, tilrettelagt for legging og oppbevaring av insektsegg og -pupper, er mer utbredt i andre europeiske land.

En trygg havn for insektene

Vår moderne livsstil med «temmede» hager, strigla parker og ryddet mark på småbruk og lignende har blitt et problem for insektene. De finner ikke lenger skjulesteder som er trygge for eggene, og det blir lenger og lenger mellom pollineringsplantene.

– Det har vært mye snakk om at humler og bier forsvinner. Men de er ikke de eneste insektene som er viktige for pollinering, dem er det mange av. Mange blir overraska når de forstår at for eksempel biller, maur og fluer også bidrar, sier Bjureke.
 

Fakta om insektshotell:

  • Insektshotell er kunstig konstruerte «boliger» for insekter som er hullrugere, en slags fuglekasser for insekter, der de kan legge egg og der insektspuppene kan ligge trygt til neste sommer.
  • Hvor det aller første insektshotellet ble bygd er vanskelig å anslå, da ideen har spredt seg til mange land i verden. Tyskland virker å være et av landene som var tidligst ute.
  • Mange slags treslag kan brukes, men løvtreslag er anbefalt fordi bartrær kan samle harpiks i gangene der eggene ligger.
  • Hotellene bør beskyttes mot regn med et «tak» eller bivoks, plast eller takpapp på toppen. Hvis materialet er organisk, bør det impregneres.

Fagfeltet hennes er først og fremst planter. Men hun er engasjert i insektsarbeid i hagen fordi hun forstår samspillet mellom plantene og insektene, og nødvendigheten av insekter for å opprettholde naturens mangfold. Det er Lars Ove Hansen glad for.

– Zoologer og botanikere har gjerne vært litt dårlige til å samarbeide. Kristina og jeg er vel dem som har det mest omfattende samarbeidet. Insektsplanter og pollinering er overlappende mellom entomologer og botanikere, sier Hansen.

Han er entomolog og overingeniør ved Laboratorium for ferskvannsøkologi, innlandsfiske og entomologi (LFI) hos museet, som har Norges største magasinsamling av insekter.

Mindre insekter i nord

Han har hjulpet Bjureke med hotellet. Blant annet har han regnet ut hvilke størrelser «dørene», eller hullene, i hotellet skal ha. Målene de hadde i Tyskland og Østerrike er for store for de norske insektene, som er mindre.

– Vi operer med 4, 6 og 8 millimeter her, forklarer Bjureke. Hullene er boret inn i mursteiner og vedkubber. De «naturlige» hullene i strå og stokker er som oftest større, og har fått forbli som de er. For dem som ønsker å lage et slikt hotell, anbefaler hun å bruke tørre takrør og hyll, som er veldig bra på grunn av sin myke marg. Bambus, som mange har i hagen, kan også brukes.

Det er trolig over 20 arter som fra tid til annen hospiterer på insektshotellet, anslår entomolog Hansen, men understreker at de ikke er telt. En stor del av insektene som har blitt sett på hotellet, er såkalte parasittveps. For et utrent øye ligner de mer på bittesmå fluer enn det de fleste tenker på som veps, men disse vepsetypene stikker ikke mennesker og skiller seg fra de store vepsene på mange måter.

– Det er stort mangfold hos insektene. Bare av parasittveps finnes det 8000 arter i Norge, sier Hansen.

Parasittveps er naturens lusemiddel

Flere av dem har han selv oppdaget og vært med på å navngi, som Aphelinus elvestueni, oppkalt eller Venstre-politiker Ola Elvestuen som fikk kanalisert midler til å undersøke biologisk mangfold i Oslo kommune.

De små insektene har fått sitt navn fordi de for eksempel legger egg inni andre insekters egg eller larver, hvorpå det klekkede avkommet spiser av «verten» fra innsiden før det forlater den. Et av insektene de dermed kan bidra til å begrense spredninga av, er bladlus.

– Da klekkes en eller flere parasittveps i stedet for lusa, noe som forhindrer luseepidemier på plantene, helt uten bruk av sprøytemidler. Dette er viktig for flere insekter, sommerfugler for eksempel er sårbare for sprøytemidler. I utlandet finnes det en art som utelukkende angriper flått, men den har vi foreløpig ikke funnet i Norge, forklarer Hansen.

Parasittvepsene på insektshotellet i Botanisk hage kan derfor, tross sitt noe uhyggelige navn, bli hageentusiasters og botanikeres beste venn. 

Av Jenny Dahl Bakken
Publisert 28. aug. 2015 05:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere