Harald Bøckman nektes visum til Kina for tredje gang

Den norske Kina-forskeren og historikeren, Harald Bøckman, er nektet visum til Kina, hvor han var påmeldt verdenskongressen for historikere i Jinan.

UØNSKET I KINA: Kina-forsker Harald Bøckman har for tredje gang blitt nektet visum til Kina.

Foto: Ola Sæther

UiO-forsker Harald Bøckman forteller selv om visumavslaget i en kronikk i Aftenposten.

Les også: Den stengte porten til Midtens rike

Den norske historiske forening (HIFO) mener at avslaget skyldes kinesiske myndigheters misnøye med Bøckmans bruk av ytringsfriheten, melder NTB.

— Kina trenger i dag hverken «gamle venner» eller «gode venner», men zhengyou, venner som sier åpent og ærlig hva de synes om rikets tilstand, skriver Bøckman, som forteller at han fyller 70 år om kort tid, og hadde blinket ut kongressen som en god anledning til å markere en formell avrunding av niogførti år med akademiske Kinastudier.

Aktualiserer etiske retningslinjer

Avslaget aktualiserer debatten fra blant annet i fjor vår om både mer etiske retningslinjer for hvilke land akademia og forskere skal samarbeide med og hvilke kriterier som ligger til grunn for samarbeidet.

Den gang var utgangspunktet for debatten akademisk boikott av Israel„ og israelske forskere som besøkte Universitetet i Oslo. Ifølge en sak i Khrono den gangen viste det seg at ingen av de største utdanningsinstitusjonene, med unntak av Universitetet i Oslo, hadde etiske retningslinjer om internasjonalt samarbeid.

Les også: Vil ha bedre etiske regler i akademia

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) samarbeider med over 70 land i verden, men har ingen felles etiske retningslinjer for hvem man samarbeider med eller hvordan, skriver Khrono.

 «Forskernes egen samvittighet »

Universitetet i Oslo (UiO) har egne bestemmelser om å ta hensyn til menneskerettigheter før samarbeid inngås, mens NTNU overlater det hele til «forskernes egen samvittighet». Ved Universitetet i Bergen (UiB), mener man at akademisk samarbeid må være uavhengig av politiske strømninger, og den samme holdningen gjaldt den gangen ved HiOA.

Forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule, etterlyste den gangen retningslinjer og regelverk.

— Det er ytterst problematisk at universiteter og høgskoler ikke har etiske regelverk for sitt internasjonale samarbeid, sa førsteamanuensis Lars Gule ved HiOA den gangen.

Uholdbart, mente Gule

— Her i Norge er vi opptatt av bedrifters samfunnsansvar. Og ofte hjelper akademiske institusjoner til med å utarbeide slike etiske regler for bedrifter som skal drive virksomhet i utlandet. Vi vil ha regler mot barnearbeid, for fagforeninger, likestilling osv., og ikke mist vil vi at det skal tas miljøhensyn. Men at akademisk virksomhet skal kunne heve seg over dette og late som om dette ikke handler om politikk, og at «vi» ikke skulle ha noe ansvar, er uholdbart, sa Gule.

Den historiske forening (HIFO) beklager ifølge NTB søndag sterkt at myndighetene i Kina på denne måten hindrer fri akademisk utveksling.

Uakseptabelt, mener historikerne

— Det er helt uakseptabelt at en forsker ikke får delta på en åpen, internasjonal fagkonferanse fordi vertslandets myndigheter misliker hans ytringer. Vi har tatt saken opp med den globale historikerorganisasjonen CISH, som også er ansvarlig for verdenskongressen, og forventer at dette får et etterspill, sier foreningens nestleder Marthe Hommerstad til NTB.

Les også artikkelen Uønsket i Kina

Emneord: Kina, Menneskerettar, Internasjonalisering Av Tove Lie i Khrono
Publisert 24. aug. 2015 14:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere