Langs skinnene ved Blindern T-banestasjon vokser kanadagullrisen tett i tett. Også russekålen trives langs skinnene og i veikanten opp mot Vinderen. I motsetning til kanadagullrisen, som blomstrer på sensommeren, står russekålen allerede i full blomst.
Felles for begge plantene er at de står høyt på lista over såkalte svartelista planter. Dette er planter som ikke naturlig hører hjemme i norsk natur, som ikke hadde klart å spre seg i Norge uten menneskehjelp, og hvor risikoen for negativ effekt på norsk natur er høy.
Dette er hardføre planter som trives i all slags jord, sprer seg lett og fortrenger andre arter vi har vært vant til å finne i veikanten og på utmark, som prestekrager, smørblomster, blåklokker, stemorsblomster og Maria nøklebånd.
Høy økologisk risiko
– Svartelista planter er i dag den største trusselen mot norske planter. I alt 2320 fremmede arter er registrert i Norge. Av disse er 1180 planter blitt risikovurdert, og 217 av disse er vurdert som planter med høy økologisk risiko, forteller Cathrine Curle fra Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Hun er invitert til Skolelaboratoriet i biologi på Blindern for å holde lærerkurs om svartelista planter sammen med Majken Korsager fra Naturfagsenteret og Olaug Vetti Kvam fra Skolelaboratoriet i realfag ved Universitetet i Bergen
Kurset er et ledd i kampanjen Fotojakten på svartelista arter.
Mens russekålen trolig har kommet til Norge som blindpassasjer med kornimport fra Russland eller på andre utilsiktede transportmåter, omtaler Cathrine Curle andre svartelista planter som hagerømlinger.
Frøkapslene til lupinene kan leve i jorda i opptil 50 år. At lupiner vokser sammen med nitrogenfikserende bakterier som endrer jordsmonnet, bidrar også til at den raskt utkonkurrerer andre arter.
På øyene innerst i Oslofjorden er syrinbusker en av truslene mot planten dragehode.
– Forsvinner planten fra disse øyene, forsvinner også den sjeldne dragehodeglansbillen, forteller Curle.
Viktig kunnskap
– Informasjon om svartelista arter finner du på miljolare.no. Du kan også laste ned faktaark om svartelista planter fra Artsdatabanken, informerer Majken Korsager fra Naturfagsenteret. Hun oppfordrer lærerne til å registrere skoleklassene sine på nettstedet miljølære.no.
Ute i felten kan elevene registrere sin posisjon på kartet og laste bilder av svartelista planter rett inn på nettstedet.
– Dette er også en måte å dokumentere forandring over tid. Hva fant elevene i dette området i fjor? Hva finner de i år? supplerer Olaug Vetti Kvam fra Skolelaboratoriet i realfag i Bergen.
– Målsettingen med kampanjen er å spre kunnskap om biomangfold. Det viktigste er at elevene skjønner problemet med fremmede arter, understreker hun og forteller at det blant annet handler om å problematisere bærekraft, om konflikter mellom næringshensyn, sosiale hensyn og miljøhensyn.
– Vårt forhold til naturen er dynamisk, påpeker hun.
Den populære hagerosen rosa rugosa, eller rynkerose, ble tidligere plantet ut langs strendene for å hindre erosjon. Nå fjernes plantene i en storstilt kampanje fordi de fortrenger sårbare norske planter.
Alle kan bidra
Lærerne følger ivrig med.
– Denne kampanjen passer for alle, fra barnehagebarn til videregående skole, kommenterer naturfaglærer Maren Beckstrøm fra Nesodden videregående skole.
Fotografering av svartelista planter i traktene rundt Blindern står også på kursprogrammet.
Cathrine Curle slår følge med lærerne ut i felten. Å kartlegge artenes utbredelse er en viktig del av Fylkesmannens arbeid for å bekjempe svartelista arter.
– På dette feltet gjør hobbybotanikere en uvurderlig innsats, og alle kan delta, understreker hun.
– Sett deg inn i hvilke arter som er svartelista. Oppdager du slike arter, kan du melde fra til kommunen. Du kan også ta bilder og registrere planten og funnstedet på nettsiden miljolare.no eller på artobservasjoner.no.
Logg inn for å kommentere