- Den virkelige jobben begynner nå

Bjørnstads beskjed til norsk akademia er klar:

- Dette er starten, ikke slutten. Det er veien framover som er viktig. Om folk setter seg på bakbeina nå, og ikke forsøker å bidra konstruktivt, blir resultatene deretter.

Klokken 10 torsdag leverer han både en sjeldent lang og det han kaller en sjeldent samlet innstilling.

Debatt i lang tid

- Som saksordfører er det artig at vi er enige om så mye, så bredt. Stort sett er det bare Senterpartiet som har stilt seg utenfor, men det gjør de jo i ett og alt, sier Bjørnstad.

Selv om innstillingen inneholder en rekke merknader og forslag fra mindretallet i komitéen, tror han den brede enigheten styrker selve saken.

- Men dette er jo ikke over i dag. Debatten vil gå framover, og det vil nok gå flere stortingsperioder før strukturarbeidet er ferdig, sier han. 

Kortversjonen av «Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet, strukturreform i universitets- og høgskolesektoren» er at ressursene i universitets- og høgskolesektoren skal samles på færre institusjoner. Dette skal gjøre dem sterkere, og bedre i stand til å nå målet: Økt kvalitet i forskning og utdanning.

Full fart i et år

Det første frøet til det som skulle bli en kjempereform ble sådd i januar 2014. Da fikk sektoren det første varslet fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om at regjeringen jobbet med strukturendringer.

26. mai i fjor kom bestillingen i brevs form. Alle måtte vurdere hvor de skulle plassere seg i et landskap med færre institusjoner og økte krav til akademisk standard. Det utløste et skred av mer eller mindre hemmelige stevnemøter og sonderinger på kryss og tvers gjennom høsten. Aktører som knapt hadde verdiget hverandre et blikk opptrådte som smått stressede, ekteskapslystne beilere.

I løpet av ett, hektisk år har den akademiske stolleken resultert i at 15 av dagens 33 institusjoner kan bli slått sammen til fire. Noen vil fortsette alene. Andre diskuterer videre med god hjelp fra Kunnskapsdepartementet, for å finne sin plass på Norges framtidige UH-kart.

Sektor under sterkt press

Senterpartiet kritiserer regjeringen for å ha satt landets høgskoler og universiteter under meget sterkt press, og vil utsette hele meldingen. Arbeiderpartiet mener Strukturmeldingen er full av motsigelser. Sammen med Sosialistisk Venstreparti peker de to

partiene på at regjeringen går baklengs inn i denne reformen. Innholdet i fusjonene forhandles om etter at det er fattet vedtak om fusjon. Målet er kvalitet, men meldingen kritiseres for ikke å være tydelig på hva som legges i kvalitetsbegrepet, eller hva kvalitetsmålet til sektoren skal være. Dette kommer først i Stortingsmeldingen om kvalitet som legges frem om to år.

- Hvorfor er det best å diskutere struktur før kvalitet - når det er svært mye som er uklart rundt kvalitetsmål- og begrep, Bjørnstad?

- Det er det flere argumenter for. Det ene er at bare dager etter at denne regjeringen tiltrådte, den 17. oktober 2013, utlyste den et prosjekt for å evaluere kvaliteten på norsk høyere utdanning. Oppdraget gikk til Nifu, og skal være fullført i 2016. Det ville vært useriøst å tatt en annen kvalitetsvurdering før dette oppdraget er fullført. 

- Dere kunne ventet med strukturmeldingen?

-Det ville utsatt en allerede overmoden prosess enda mer. Husk at vi både har hatt Stjernø-utvalget og vi har hatt SAK-prosessen (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon, red.anm), som pekte på de samme utfordringene for mange år siden.

Utformes ikke på bakrommet

På samme måte er opposisjonen kritisk til at meldingen ikke inneholder en ny finansieringsmodell. Denne kommer først i budsjettbehandlingen til høsten. Det betyr at institusjonene går inn i fusjonen uten å kjenne hvilke rammebetingelser de får, heter det i en av merknadene.

-  Ville regjeringen kunne levert en enda sterkere melding, dersom finansieringsmodellen var innlemmet i den?  Hvorfor er det klokt å skyve på spørsmål om finansieringsmodellen til statsbudsjettet?

- Det er godt mulig, men ekspertutvalget som vurderte dette kom med sin innstilling de 7. januar. Det var noe sent til å få bakt det inn i meldingen. Men det er interessant her, at Arbeiderpartiet, som selv satte i verk kvalitetsreformen i 2001, gjorde nøyaktig det samme. Heller ikke den la noen som helst føringer på finansiering, sier Bjørnstad, som understreker at dette uansett er et budsjettspørsmål.

- Dette utformes ikke på bakrommet i Kunnskapsdepartementet. Det skal skje mye og grundig arbeid fram til budsjettbehandlingen.

Presserende utfordringer

- Regjeringen beskyldes for å legge opp til en prosess der innholdet i fusjonen forhandles etter at vedtak om fusjon er fattet. Ser du at dette kan gi vanskelige lokale prosesser?

- Man kan alltid si at ting kan gjøres annerledes, og i en annen rekkefølge. Men saken nå er at det er presserende å få gjort noe med strukturen, det er overmodent. Det er svært viktig at vi nå får løftet noen institusjoner opp både i størrelse og robusthet. For noen er det helt avgjørende for å få hevet kvaliteten.

Regjeringen har lagt fram ni kvalitetsindikatorer. Senterpartiet mener disse i seg selv kan være problematiske fordi de kan føre til fusjoner fordi det ikke vil være mulig for alle å innfri på alle parameterne. Gitt at det fortsatt skal være ulike funksjoner og oppdrag for universiteter og høgskoler, kan dette være problematisk mener Sp.

-  I dette ligger en bekymring for at det nå er studentene ved profesjonsutdanningene som betaler regningen for regjeringens ønsker om verdensledende forskningsmiljø. Hva sier du til de som bekymrer seg?

-Jeg ser ingen motsetning her. Vi klarer å satse både på økt kvalitet i bredden, og  på verdensledende forskningsmiljø. Det er tverrpolitisk enighet om at profesjonsfagene trenger mer forskning, dette blir viktig de neste årene.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber nå regjeringen opprette et eget forskningsprogram for profesjonsfagemne

Uro for at alle blir like

- Det er også en uro for at  de klare rollene som før var fordelt på universiteter, høgskoler og vitenskapelige høgskoler nå blir uklare, og at det skjer en glidning der alle blir mer like. Dette kan svekke kvaliteten sies det, og hvordan skal man hindre at det skjer?

- Det er i allefall ikke noe mål at institusjonene skal bli mer like. Det er ikke så stor forskjell fra høgskolereformen i -94, til det som skjer nå. Mye positivt har skjedd, det forskes mer ved høgskolene og de har styrket kvaliteten. Få er uenige i det, sier Bjørnstad, som viser til at ønsket nå er institusjoner med tydelige profiler og samlet sett like stort mangfold som i dag.

- Målet nå er at alle finner sin nisje, og sin fagprofil og styrker den. Det aller viktigste framover er at institusjonene går offensivt og kritisk gjennom sine porteføljer, og spør seg om egne fagmiljø er gode nok eller om det finnes andre som er bedre.

Det er lov å være urolig. Det er lov å være bekymret. Men når vedtak er gjort, må man gjøre det beste ut av det.

Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant

Trangsynt norsk blikk

- Hva er din holdning til paradokset som er påpekt,: Nåløyet for å bli universitet blir trangere og mange gode høgskoler vil  slite mer med å bli akkreditert . Samtidig kan små ,til

dels svake miljø seiler inn i universitetenes favn og få universitetsstatus?

- Det er snevert å se på dette som et paradoks. Høgskolen i Finnmark var i sin  tid en slik svak høgskole, som scoret gjennomgående lavt på kvalitet. Den gikk inn i  Universitetet i Tromsø, og har fått et fantastisk løft. Det er alle glade for.  I  Norge blir vi lett  trangsynte, jeg mener det er det, når man roter seg vekk i den diskusjonen. Man tenker at vi  først og fremst konkurrerer mot hverandre - men i realiteten er det hele verden vi skal konkurrere mot. Hele sektoren trenger å  løftes, det er hele poenget.

- Sp ber rett og slett Stortinget om å vente med strukturelle endringer til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning er behandlet. Hvorfor er det et umulig forslag?

- Senterpartiet  mener jo stort sett det samme i alle saker. De stiller seg utenfor de brede forlikene, gang på gang. Uansett, politisk ville det  blitt veldig vanskelig å stoppe dette. Vi må også huske at denne diskusjonen ikke er ny. Den har pågått i  et tiår. Alle måtte være klar over at endringer ville komme - ikke minst da en ny regjering overtok.

Overraskende få bekymringsmeldinger

Sivert Bjørnstad sier at det er anbefalingen om ansatte ledere i sektoren som har skapt det største trykket mot KUF-komitéen underveis i arbeidet med strukturmeldingen.

- Vi har merket lite til uro for profesjonsfag eller andre tema. Det er egentlig overraskende. Jeg hadde forventet flere bekymringsmeldinger, sier han.

Selv om både Arbeiderpartiets Marianne Aasen og Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien begge har vært ute med hard kritikk, sier Bjørnstad at han er overrasket over at KUF-komitéen står samlet om så mye.

- Det har jo sett ut som det har vært full skjæring, men når enigheten er stor blir det gjerne enda mer trykk på det man faktisk er uenige om, sier stortingsrepresentanten.

Han har følgende melding til befolkningen i UH-sektoren, som nå må begynne å orientere seg etter et helt nytt kart:

- Det er lov å være urolig. Det er lov å være bekymret. Men når vedtak er gjort, må man gjøre det beste ut av det. Da må man forsøke å påvirke konstruktivt innenfra, det er den beste forutsetningen for gode prosesser. Stiller man seg på sidelinjen, overlater man utviklingen til de andre.