Tjuefem førsteklassinger fra Hersleb videregående skole har en litt annerledes naturfagstime. Temaet er cystisk fibrose, en arvelig sykdom som skyldes en mutasjon i et gen. En storfamilie bestående av to sett besteforeldre, barn, ektefeller og barnebarn har fått isolert sitt DNA. Elevenes oppgave er å teste hvert enkelt familiemedlem, tolke resultatene og sette opp et familietre som viser hvem som har arvet sykdommen, hvem som er bærere og hvem som ikke kan føre sykdommen videre til neste generasjon. I løpet av timen skal klassen også repetere sentrale begreper og diskutere etiske aspekter knyttet til gentester.
Testen er fiktiv, men prosedyrene og teknikkene elevene bruker, er som ved en reell gentest for cystisk fibrose.
Hersleb videregående skole
Bygningen som huser Hersleb videregående skole på Tøyen, sto ferdig i 1922. Skolen har i det meste av sin historie vært folkeskole og ungdomsskole. I 2009 ble skolen stengt for totalrehabilitering, og i 2014 gjenåpnet som Hersleb videregående skole.
Hersleb videregående skole har studiespesialisering med satsing på realfag, men tilbyr også studiespesialisering i språk, samfunnsfag og økonomi. Innenfor helse- og oppvekstfag har skolen tilbud fra Vg1 til sluttkompetanse helsesekretær, tannhelsesekretær og apotektekniker.
Utfordrende oppgave
– Teknisk sett er dette en utfordrende test, kommenterer leder for skolelaboratoriet ved Institutt for biovitenskap Tone Gregers.
Før elevene setter i gang får de øve på å bruke mikropipetter.
– Det er ganske enkelt når du har øvd litt, konstaterer Haban Hassan. Sammen med klassevenninnene Divana Alhaghassan og Fatimah Hamzenpour skal hun genteste to av besteforeldrene i storfamilien.
– Vi er spente på resultatene, sier Divana Alhaghassan, som vurderer å studere biologi.
– Jeg synes det er spennende å se hvordan ting er skapt og fungerer, forklarer hun.
Kanskje vil hun i løpet av dagen finne ut om biologi virkelig er noe for henne. Etter sesjonen på skolelaboratoriet skal nemlig en av instituttets masterstudenter vise elevene rundt og fortelle litt om hverdagen til en biologistudent.
Inspirerende
– Det er fint å se 16-åringer som er så inspirerte og dedikerte som disse elevene er i dag, kommenterer naturfaglærer Rune Haukeland.
– At elevene får lov til å gjøre denne typen oppgaver, er viktig. Det man gjør selv, er lettere å forstå, poengterer han.
Haukeland har vært med på å planlegge dagens program sammen med de ansatte på skolelaboratoriet.
– Kontakten med universitetet gjør at vi lærere får noen ekstra utfordringer å strekke oss mot, samtidig som vi ser at besøkene på Blindern og på Naturhistorisk museum motiverer elevene og stimulerer deres faglige nysgjerrighet.
Biologi og geofag
Til stede på skolelaboratoriet for biologi er også Kari Beate Remmen, som er prosjektleder for samarbeidet mellom Universitetet i Oslo og de to videregående skolene Hersleb og Blindern.
Hersleb skole, som ligger et steinkast fra Naturhistorisk museum på Tøyen, har valgt å satse spesielt på biologi og geofag. Samarbeidet er derfor først og fremst knyttet opp mot Naturhistorisk museum på Tøyen og instituttene for biovitenskap og geofag på Blindern.
– Det begynte allerede i august med et oppstartsarrangement på Naturhistorisk museum, forteller Remmen.
Siden har samarbeidet gått slag i slag. Museumslektorer har samarbeidet med lærere ved Hersleb videregående skole om et undervisningsopplegg rundt utstillingen Kaldt hav – hete spørsmål.
En gruppe elever har fått være med biologer fra museet på feltarbeid på Hovedøya. Skolen har dessuten, ifølge Remmen, hatt to svært vellykkede forskerbesøk fra museet, et av en isbjørnforsker og et av en øgleforsker.
– Museet fungerer som Herslebs utvidede klasserom i flere fag, sier Remmen og nevner at også lærere i norsk, språkfag og helse- og oppvekstfag bruker museet.
Elever fra Hersleb skole har også fått omvisning på campus på Blindern. På programmet for oppstartarrangementet i september sto blant annet en forelesning hvor Tone Gregers fortalte om sin forskning på virus. Hun skal i løpet av november lose alle naturfagelevene på førsteklassetrinnet gjennom gentestingsprosjektet.
– Etter jul setter vi i gang flere samarbeidsaktiviteter i geofag, opplyser Remmen.
På Institutt for geofag skal skolelaboratoriet samarbeide med geologilærerne på Hersleb om et undervisningsopplegg. På museet vil elever fra Hersleb blant annet få være med på å lage en geolokalitet i Tøyenparken.
UNDERVISNING PÅ NY ARENA:
Peder Skjelbred og Juhi Saigal på Blindern videregående skole forteller om stort utbytte av et engelskprosjekt på UiO. Nå ser de fram til å delta på lignende prosjekter på Det samfunnsvitenskapelige og Det naturvitenskapelige fakultet. Foto: Grethe Tidemann
Engelskprosjekt
I gangavstand fra campus på Blindern, i lokalene som tidligere huset Sogn videregående skole, ligger Blindern videregående skole. «Vi har som mål å bli Oslos beste studieforberedende skole», heter det på skolens nettside. At Blindern videregående skole har samarbeid med UiO som varemerke, gjenspeiler seg også i navnevalget.
Førsteklassingene Juhi Saigal og Peder Skjelbred har, i likhet med samtlige av skolens 240 førsteklassinger, deltatt i et engelskprosjekt på Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved Universitetet i Oslo. Tre ganger i løpet av høsten har de besøkt universitetet for å høre førsteamanuensis Hildegunn Dirdal forelese om hvordan man kan skrive gode tekster på engelsk.
– At en forsker ved universitetet holder forelesninger for 16-åringer er i seg selv ganske kult, kommenterer Peder Skjelbred.
Han synes professor Dirdal var flink til å tilpasse undervisningen til aldersgruppen, selv om nivået har vært noe høyere enn det elevene er vant til.
– Selv om ikke alle var like engasjerte, tror jeg likevel at alle fikk noe ut av det, kommenterer Juhi Saigal.
– Vi fikk konkrete tips om hvordan vi kan skrive bedre tekster på engelsk. Dette er ting vi kan bruke i alle fag.
Humaniora, samfunnsfag og naturfag
– Det er et poeng for oss at samarbeidsprosjektene skal ha et element av tverrfaglighet, bekrefter rektor på Blindern videregående skole Per Erik Skjelbred.
Også ved denne skolen er samarbeidet allerede godt i gang.
En av de store satsingene i høst har vært engelskprosjektet for førsteklassingene. I løpet av vårsemesteret skal skolen også i gang med et naturfagsprosjekt og et samfunnsfagsprosjekt for førsteklassingene i samarbeid med forskere på universitetet.
På tredjeklassetrinnet kan en elevgruppe med fordypning i kjemi se fram til tre økter med laboratorieundervisning på Kjemisk institutt på nyåret, mens en elevgruppe med fordypning i psykologi vil få en forelesning på Psykologisk institutt.
– Samarbeidet med UiO gir spinn-off ved at vi stadig involveres i nye forskningsprosjekter og knytter kontakter på stadig flere fagfelt, konstaterer Skjelbred.
Samarbeidsprosjektene skal evalueres og videreutvikles underveis, noe som ifølge rektoren gir Blindern videregående skole en unik mulighet til stadig å videreutvikle seg som skole.
Blindern videregående skole
Blindern videregående skole startet høsten 2014 med 820 elever i de tidligere lokalene til Sogn videregående skole i Sognsveien. Skolen viderefører International Baccalaureate (IB)og studiespesialisering fra de tidligere videregående skolene Berg og Fagerborg, som er blitt grunnskoler.
Blindern videregående skole tilbyr studiespesialisering med programområdene språk, samfunnsfag og økonomi og realfag.
Ny samarbeidsmodell
«Universitetet + osloskolen = sant» skrev UiO-rektor Ole Petter Ottersen på bloggen sin etter at universitetet i januar hadde undertegnet en avtale med Utdanningsetaten i Oslo om samarbeid med Hersleb og Blindern videregående skoler.
Universitetet har i mange år samarbeidet med skoler i Oslo og Akershus. Et eksempel er det såkalte universitetsskoleprosjektet, hvor Institutt for lærerutdanning og skoleforskning samarbeider med ungdomsskoler og videregående skoler.
Samarbeidet med Hersleb og Blindern videregående skoler er imidlertid noe helt spesielt, ifølge Ole Petter Ottersen.
– Så vidt jeg kjenner til, har universitetet ikke tidligere inngått et så omfattende samarbeid med noen videregående skole. Vi er i ferd med å utvikle en helt ny modell for hvordan skoler og universiteter kan samarbeide, sier han.
Ottersen beskriver samarbeidet som en vinn-vinn-situasjon for både skolene og universitetet.
Målet er å gjøre undervisningen mer spennende og inspirerende for skoleelevene og samtidig bidra til rekruttering av topp motiverte studenter.
Avtalen gir elevene tilgang til universitetets faglige ressurser, lokaler og formidlingsaktiviteter. Ved å bygge ned de skarpe grensene mellom universitetet og den videregående skolen, håper Ottersen også å bidra til å redusere frafallet og styrke motivasjonen både på skolene og på universitetet.
– Kontakten med universitetet kan hjelpe elevene til å finne ut om universitetet er noe for dem og gjøre overgangen fra videregående skole til universitet lettere, sier Ottersen.
– Jeg tror dette samarbeidet vil gjøre det lettere for ungdommene å ta gode studievalg. Dette er noe alle vil tjene på.
Logg inn for å kommentere