Når kvinner må si unnskyld…, er tittelen på doktoravhandlingen til stipendiat Elin Strand Hornnes ved Institutt for medier og kommunikasjon. I avhandlingen intervjuer hun åtte skandinaviske politikere som har opplevd å få en massiv medieomtale pga. lovovertredelser eller brudd på moralske normer.
Skandaliserte i mediene
I Elin Strand Hornnes’ doktoravhandling forteller Gerd Liv Valla, Åslaug Haga, Magnhild Meltveit Kleppa, Wanja Lundby Wedin, Cecilia Stegö Chilò, Gudrun Shyman, Ritt Bjerregaard og Karen Ellemann om hvordan det er å være hovedpersonen i en medieskandale.
Sensasjonsjakt og flokkmentalitet
Det er de siste årene blitt stadig flere slike skandaler i mediene.
– Det politiske klimaet er blitt tøffere, i tillegg har økt kommersialisering og krav om profitt bidratt til en mye mer pågående presse og et mediebilde mer preget av sensasjonsjakt og flokkmentalitet, påpeker Strand Hornnes.
I avhandlingen forteller tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga for første gang hvordan hun opplevde mediestormen rundt brygge- og stabbursaken i 2008. Her beskriver hun situasjoner som da hennes barn måtte krype over kjøkkengulvet for å unngå å bli fotografert av mediene som hadde forskanset seg utenfor huset.
Tidligere LO-leder Gerd Liv Valla opplevde at uttalelser fra hennes støttespillere ble luket vekk i mediene. «Folk som var vant til å være i media har blitt oppringt, både av Dagbladet og VG, og sagt veldig mye positivt om meg, men det kom ikke en setning på trykk.»
Bagatellmessige overtredelser
Skandinaviske politikerskandaler kjennetegnes, ifølge Hornnes, ved at det ofte dreier det seg om relativt bagatellmessige overtredelser eller normbrudd.
Åslaug Haga ble i 2008 utsatt for en massiv kritikk da det ble kjent at en brygge var blitt oppført på hennes grunn og et stabbur var blitt utleid som hybel uten de nødvendige tillatelsene fra kommunen.
I intervju med Hornnes understreker Haga behovet for en kritisk og granskende presse, men mener det er grunn til å sette spørsmålstegn ved pressedekningens volum og omfang, sett i forhold til alvoret.
Daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa var i 2010 en av flere ministre som måtte levere tilbake gaver i den såkalte gavekontroversen.
– Meltveit Kleppa tok imot et armbånd fra Fiskerstrand Verft etter å ha døpt et av verftets båter. Sammenlignet med de store korrupsjonsskandalene lenger sør i Europa, er dette småpenger, kommenterer Strand Hornnes.
BURDE TATT ET SKRITT TILBAKE: – Vi burde ha ventet med å uttale oss før vi var sikre på at alt ble korrekt, erkjenner tidligere olje og energiminister Åslaug Haga.
Burde skalket lukene
I avhandlingen analyserer hun kvinnenes forsvarsstrategier.
I motsetning til i lignende, tidligere studier, har hun også bedt kvinnene fortelle hvordan de i ettertid vurderer sine forsvarsstrategier og hvordan de mener deres kjønn påvirket medienes dekning.
Av politikerne som Hornnes har intervjuet, er det Gerd Liv Valla og Åslaug Haga som er mest misfornøyde med strategiene de valgte da medieoppslagene kom.
Åslaug Haga angrer på at hun ikke var mer tilbakeholden overfor pressen.
«Det jeg først og fremst hadde gjort annerledes, [jeg ville vært] langt mindre åpen innledningsvis. Vi prøvde å være åpne og svare oppriktig på alle spørsmål, men fordi alt gikk fort og direkte ble noe feil og mediene fikk nye ting å henge seg opp i. Vi burde ha skalket lukene og ventet med å uttale oss før vi var sikre på at alt ble korrekt.»
Krigeren i henne våknet
Gerd Liv Valla ble i 2007 beskyldt for å ha mobbet sin kollega Ingunn Yssen. I avhandlingen innrømmer Valla at hun angrer på flere av sine utspill i mediene.
Om pressebrifingen hun holdt samme dag som Yssen første gang stod fram i VG med sin historie, sier hun: «Det jeg er sikker på nå i ettertid, det er at det var feil å ha den pressekonferansen. Da skulle vi bare ha sagt at vi har konstatert utspillet. Vi har fått brevet. Hvis det er noe i disse beskyldningene, da må Yssen gå til rettssak. Det var det jeg skulle ha sagt.»
Valla forsvarer sine offensive reaksjoner i konflikten med at det var krigeren i henne som våknet. «Det å få dette her, det føltes så utrolig urimelig og så lite sannferdig at krigeren i meg tenkte: Oj, dette må jeg ut og rette på.»
KRIGEREN BLE VEKKET: – Det jeg er sikker på nå i ettertid, det er at det var feil å ha den pressekonferansen, inrømmer tidligere LO-leder Gerd Liv Valla.
Ingen pusekatt
– Ingen kommer seg til toppen av arbeiderbevegelsen uten å være tøff og kunne bite fra seg. Dette preget også hvordan Valla svarte på kritikken i forbindelse med LO-dramaet, mener Hornnes.
Selv mener Valla at medienes forventninger til hvordan kvinner skal oppføre seg, påvirket mediedekningen.
«Ting ble blåst så utrolig stort opp, og det tror jeg har med to ting å gjøre: Kvinner og makt.»
En hypotese om at kvinner oftere enn menn får merkelapper i mediene, får støtte i materialet til Strand Hornnes.
– Gerd Liv Valla introduserte selv begrepet pusekatt i debatten rundt henne ved å hevde at hun ikke var noen pusekatt, men betegnelsen fikk umiddelbart fotfeste i mediene som brukte den ved flere anledninger, påpeker Strand Hornnes.
I Sverige forteller tidligere kulturminister Cecilia Stegö Chilò om hvordan hun ble omtalt som heks og handelsminister Maria Borelius som høna i den såkalte Ministeraffären.
PHILOSOPHIA DOCTOR (Ph.d): Elin Strand Hornnes forsvarte 12. juni sin avhandling “Når kvinner må si unnskyld… Medierte skandaler, kvinnelige politikere og retoriske forsvarsstrategier”
La seg ikke flat
En hypotese om at kvinner har lettere enn menn for å legge seg flate i medieskandaler, blir imidlertid ikke styrket i Hornnes’ avhandling.
– Ingen av kvinnene jeg har intervjuet, har gitt en uforbeholden unnskyldning, konstaterer hun.
– Gerd Liv Valla brukte ordet unnskyld, men hevder hennes utsagn er blitt mistolket. Ved å si unnskyld innrømmer du skyld. Gerd Liv Valla beklaget at Ingunn Yssen følte seg dårlig behandlet, men mente hun ikke hadde gjort noe galt.
Logg inn for å kommentere